< Levitikas 26 >
1 Krang maw, to tih ai boeh loe sakcop ih krang maw, to tih ai boeh loe krang doeh thling o hmah; bok hanah na prae thungah kawbaktih krang doeh thling o hmah; Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh.
I skal ikke gjøre eder avguder og ikke reise op utskårne billeder eller støtter og ikke sette stener med billeder i eders land for å tilbede ved dem; for jeg er Herren eders Gud.
2 Ka Sabbath to zaa oh loe, kai ih hmuenciim to khingya oh; Kai loe Angraeng ah ka oh.
Mine sabbater skal I holde, og for min helligdom skal I ha ærefrykt; jeg er Herren.
3 Ka zaehhoihaih daan to na pazui o moe, ka thuih ih loknawk baktih toengah na sak o nahaeloe,
Dersom I vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem,
4 atue phak naah kho kang zohsak han, long mah caaknaek to tacawtsak ueloe, thing mah thingthai qumpo to athaisak tih.
da vil jeg gi eder regn i rette tid, og jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt.
5 Misurthaih pakhrikhaih atue khoek to cang atithaih om ueloe, misurthaih pakhrikhaih atue doeh, cang tukhaih atue khoek to om tih; zok kamhah ah na caa o ueloe, na prae thungah ngancuem ah kho na sah o tih.
Og tresketiden skal vare hos eder like til vinhøsten, og vinhøsten skal vare inntil kornet såes, og I skal ete eder mette av brødet som I har avlet, og bo trygt i eders land.
6 Prae thungah angdaehhaih ka ohsak han, mi mah doeh pazihhaih om ai ah na iip o tih; kasae moisannawk doeh prae thung hoiah ka hawh boih han, na prae thungah sumsen alaekhaih akun mak ai.
Og jeg vil gi fred i landet, og I skal hvile i ro, og ingen skal forferde eder; jeg vil rydde ut de ville dyr av landet, og sverd skal ikke fare gjennem eders land.
7 Na misanawk to na patom o ueloe, nihcae loe nangcae hmaa ah, sumsen hoiah amtim o tih.
Og I skal forfølge eders fiender, og de skal falle for eders sverd.
8 Nangcae long pangato mah kami cumvaito na patom o ueloe, nangcae cumvaito mah kami sang hato na patom o tih; na misanawk loe nangcae hmaa ah, sumsen hoiah amtim o tih.
Fem av eder skal forfølge hundre, og hundre av eder skal forfølge ti tusen, og eders fiender skal falle for eders sverd.
9 Nangcae to kang bomh pongah, kang pungsak moe, nangcae hoiah ka sak ih lokmaihaih to ka caksak han.
Og jeg vil vende mig til eder og gjøre eder fruktbare og tallrike, - og jeg vil holde min pakt med eder.
10 Na patung o ih cang kangquem to boeng ai naah, cang kangtha to tacawt boeh pongah, caa boih ai ah cang kangquem to na pathok o ving tih.
Og I skal ha gammel grøde å ete inntil I må føre den bort for den nye grødes skyld.
11 Ka hinghaih mah nangcae to panuet ai, nangcae salakah kahni im to ka sak han.
Og jeg vil sette min bolig midt iblandt eder, og jeg skal aldri forkaste eder.
12 Nangcae salakah ka caeh moe, nangcae ih Sithaw ah ka oh han, nangcae loe kai ih kami ah na om o tih.
Og jeg vil vandre midt iblandt eder, og jeg vil være eders Gud, og I skal være mitt folk.
13 Izip kaminawk ih tamna ah na oh o han ai ah, Kai loe Izip prae thung hoi nangcae zaehoikung, na Angraeng Sithaw ah ka oh; hmuen kazit phawhhaih hnam to kang khaehsak moe, katoeng ah kang caeh o sak boeh.
Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land, forat I ikke mere skulde være deres træler, og jeg brøt sønder eders åks stenger og lot eder gå opreist.
14 Toe ka lok na tahngai o ai moe, ka thuih ih lok na pazui o ai nahaeloe,
Men dersom I ikke lyder mig og ikke holder alle disse bud,
15 Ka zaehhoihaih daan to tiah doeh na sah o ai, to tih ai boeh loe ka lok takroekhaih to na panuet o moe, ka lokmaihaih na phraek o pacoengah, kang paek o ih loknawk to na pazui o ai nahaeloe,
dersom I forakter mine forskrifter, og dersom I forkaster mine lover, så I ikke holder alle mine bud, men bryter min pakt,
16 nangcae nuiah hae tiah ka sak han; nangcae ih mik to kam rosak thaih, poekhaih kang phosak thaih, zit kathok hmuen, kaduehsak thaih kasae nathaih to kang phak o sak han; na tuk o ih cang loe azom pui ah om ueloe, na misanawk mah ni caa o tih.
da vil også jeg gjøre således mot eder: Jeg vil hjemsøke eder med redsler, med tærende sott og brennende feber, så eders øine slukner og sjelen vansmekter; til ingen nytte skal I så eders sæd, eders fiender skal ete den op.
17 Nangcae to palung kang phui thuih moe, na misanawk hmaa ah kang duek o sak han; nangcae hnuma kaminawk mah na uk o ueloe, mi mah doeh patom ai to mah nangmacae koeh ah na cawn o tih.
Og jeg vil sette mitt åsyn mot eder, og eders fiender skal slå eder, og de som hater eder, skal herske over eder, og I skal flykte skjønt ingen forfølger eder.
18 Hae tiah hmuen oh pacoengah doeh ka lok hae na tahngai o ai toengtoeng vop nahaeloe, na zaehaihnawk pongah, alet sarihto kang thuitaek o han.
Og dersom I enda ikke lyder mig, da vil jeg tukte eder syvfold mere for eders synder.
19 Nam oek o haih tha to ka khaeh han, nangcae ih van to sum baktiah ka ohsak moe, nangcae ih long doeh sum kamling baktiah ka ohsak han.
Jeg vil bryte eders styrkes overmot, og jeg vil gjøre eders himmel som jern og eders jord som kobber.
20 Azom pui ah ni tha na pathok o tih; na lawk ah cangqui tacawt mak ai ueloe, na prae thung ih thing mah doeh athaih tacawtsak mak ai.
Til ingen nytte skal I fortære eders kraft, og eders land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
21 Ka lok na tahngai o ai moe, ka misa ah na oh o nahaeloe, nangmacae zaehaih baktih toengah, nangcae nuiah raihaih alet sarihto ka pungsak han.
Og dersom I enda står mig imot og ikke vil lyde mig, da vil jeg slå eder syvfold mere, som eders synder fortjener.
22 Na caanawk to ka lomh ving moe, na tawnh o ih maitawnawk to kam rosak pacoengah, nang ih kaminawk tamsi o hanah, kasan tawmoinawk kang patoeh han, to naah loe na caehhaih loklamnawk to angqai krang tih boeh.
Jeg vil sende ville dyr imot eder, og de skal røve eders barn fra eder og ødelegge eders fe og forminske eders tall, og eders veier skal bli øde.
23 To tiah hmuen na tongh o pacoengah doeh, ka thuih ih lok to na tahngai o ai moe, ka misa ah na oh o toengtoeng vop nahaeloe,
Og dersom I enda ikke lar eder tukte av mig, men står mig imot,
24 kaimah roe nangcae ih misa ah ka oh moe, na zaehaihnawk pongah alet sarihto raihaih kang paek o han.
da vil også jeg stå eder imot og slå eder syvfold mere for eders synder.
25 Nangcae nuiah sumsen to ka laek moe, ka lokmaihaih na phraek o haih atho to kang pathok o han; na vangpuinawk thungah nawnto nam khueng o naah, nangcae salakah kasae nathaih to kang phaksak moe, misanawk ban ah kang paek o han.
Jeg vil føre over eder et sverd som hevner pakten, og samler I eder i eders byer, da vil jeg sende pest inn iblandt eder, og I skal gis i fiendens hånd.
26 Na caak han ih buh to kang pakha pae o khoep han, nongpata hato mah camphaek laom maeto pongah takaw pahai o ueloe, takaw zetta ni na paek o tih; to naah zok nam hah o mak ai.
Når jeg bryter sønder brødets stav for eder, da skal ti kvinner bake eders brød i én ovn og gi eder brødet igjen efter vekt, og I skal ete og ikke bli mette.
27 To tiah oh pacoengah doeh ka lok hae na tahngai o ai moe, ka misa ah na oh o toengtoeng vop nahaeloe,
Og dersom I enda ikke lyder mig, men står mig imot,
28 kai doeh palung ka phui moe, nangcae ih misa ah ka oh toeng han; na zaehaihnawk pongah alet sarihto raihaih kang paek o han.
da vil også jeg stå eder imot i vrede og tukte eder syvfold mere for eders synder.
29 Na capanawk hoi na canunawk ih ngan to na caa o tih.
I skal ete eders sønners kjøtt og ete eders døtres kjøtt.
30 Nangcae ih kasang ahmuennawk to ka phraek moe, na sak o ih krang to kang paro pae o pacoengah, nangcae ih kadueh qoknawk to hinghaih tawn ai krangnawk nuiah ka pasongh boih han; nangcae to kang panuet tih boeh.
Og jeg vil ødelegge eders offerhauger og utrydde eders solstøtter og kaste eders døde kropper ovenpå de døde kropper av eders vederstyggelige avguder, og min sjel skal vemmes ved eder.
31 Na vangpuinawk to kam rosak boih moe, na hmuenciimnawk doeh angqai krang ah ka ohsak han; nangcae mah na thlaek o ih hmuihoih doeh ka pahnuem mak ai.
Og jeg vil gjøre eders byer til en ørken og legge eders helligdommer øde, og jeg vil ikke nyte vellukten av eders offer.
32 Na prae to angqai krang ah ka ohsak han, to naah a thungah kaom na misanawk mah dawnrai o tih.
Og jeg vil legge landet øde, så eders fiender som bor der, skal forferdes over det.
33 Sithaw panoek ai kaminawk salakah nangcae to kam hetsak moe, ka sumsen hoiah kang patom o han; na prae to angqai krang ah ka suek moe, na vangpuinawk doeh kam rosak boih han.
Men eder vil jeg sprede blandt hedningene, og med draget sverd vil jeg forfølge eder; eders land skal bli øde og eders byer en ørken.
34 Nangcae loe na misanawk ih prae thungah angqai krang ah na om o tih; to naah na prae to anghak ueloe, Sabbath to zaa tih; na prae mah Sabbath ni to anghoe haih tih boeh.
Da skal landet gjøre fyldest for sine sabbatsår hele den tid det ligger øde, mens I er i eders fienders land; da skal landet hvile og gjøre fyldest for sine sabbatsår.
35 Nangcae na oh o naah, Sabbath ni to anghak ai pongah, angqai krang ah oh nathung, prae to anghak tih boeh.
Hele den tid det ligger øde, skal det ha hvile, den hvile som det ikke fikk i eders sabbatsår, da I bodde der.
36 Misanawk ih prae thungah anghmat nangcae ih kaminawk palungthin thungah, thazokhaih to ka paek han; thingqam kangtawt atuen to nihcae mah thaih o naah zii o ueloe, sumsen zit pongah cawnh ih baktih toengah cawn o tih; mi mah doeh patom ai ah amtimh o tih.
Og de som blir igjen av eder, dem vil jeg gi et motløst hjerte i sine fienders land, så lyden av et henværet blad vil jage dem, og de skal flykte som en flykter for sverd, og falle skjønt ingen forfølger dem.
37 Mi mah doeh patom ai to mah, sumsen zit pongah kacawn kami baktiah maeto nuiah maeto amtimh o tih; na misanawk hmaa ah nang doe o thai mak ai.
Og de skal falle, den ene over den andre, som for sverd skjønt ingen forfølger dem; og I skal ikke holde stand mot eders fiender.
38 Sithaw panoek ai kaminawk hmaa ah nam ro o ueloe, na misanawk ih prae mah na pa-aeh o boih tih.
Og I skal gå til grunne blandt hedningene, og eders fienders land skal fortære eder.
39 Nangcae thung ih kanghmat kaminawk loe angmacae zaehaih hoi ampanawk ih zaehaih pongah, ampanawk hoi nawnto misa prae thungah thazok o sut tih.
Og de som blir igjen av eder, skal visne bort i eders fienders land for sin misgjernings skyld; også for sine fedres misgjerninger, som hviler på dem, skal de visne bort.
40 Toe ka nuiah a sak o ih zaehaih, ka koeh ai ih loklam ah a caeh o haih, kahoih ai hmuen pongah a zae o haih hoi ampanawk ih zaehaih pongah,
Da skal de bekjenne sin misgjerning og sine fedres misgjerning, som de gjorde i sin troløshet mot mig, og bekjenne at de stod mig imot
41 kai loe nihcae ih misa ah ka oh boeh moe, nihcae to misanawk ih prae thungah ka caeh haih boeh, tiah a zae o haih to taphong o moe, tangzat hin aat ai palungthin to atlim ah pakhrak o pacoengah, a zae o haih atho baktih toengah danpaekhaih to tapom o nahaeloe,
- derfor stod også jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land - ja, da skal deres uomskårne hjerte ydmyke sig, og de skal bøte for sin misgjerning.
42 Jakob hoiah ka sak ih lokmaihaih, Issak hoiah ka sak ih lokmaihaih, Abraham hoiah ka sak ih lokmaihaih to ka pakuem poe han, prae to ka pahnet mak ai.
Og så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg komme i hu, og landet vil jeg komme i hu.
43 Nihcae mah prae to caeh o taak tih, nihcae om ai naah prae mah Sabbath ni to zaa tih; nihcae mah ka lokcaekhaih patoek o moe, ka zaehhoihaih daannawk to panuet o pongah, a zae o haih atho to hnu o tih.
Men landet skal først være forlatt av dem og gjøre fyldest for sine sabbatsår, mens det ligger øde og forlatt av dem, og de skal bøte for sin misgjerning, efterdi de foraktet mine lover og forkastet mine bud.
44 To tiah om o langla cadoeh, misa prae thungah a oh o naah, nihcae to amrosak moe, nihcae hoi ka sak ih lokmaihaih to phraek hanah, nihcae to ka pahnawt mak ai, panuet doeh ka panuet mak ai; Kai loe nihcae ih Angraeng Sithaw ah ka oh.
Men selv da, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke støte dem bort og ikke forkaste dem, så jeg skulde tilintetgjøre dem og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.
45 Nihcae ih Sithaw ah ka oh hanah, Sithaw panoek ai kaminawk mikhnuk ah, Izip prae hoiah ka zaeh ih, nihcae cunkungnawk hoi ka sak ih lokmaihaih to nihcae han ka pahnet pae mak ai; Kai loe Angraeng ah ka oh, tiah a thuih, tiah a naa.
Og jeg vil til beste for dem komme i hu pakten med fedrene, som jeg førte ut av Egyptens land midt for hedningenes øine for å være deres Gud; jeg er Herren.
46 Hae loe Mosi patohhaih rang hoiah Sinai mae ah Sithaw angmah hoi Israel kaminawk salakah sak ih zaehhoihaih daan, lok takroekhaih hoi kaalok ah oh.
Dette er de forskrifter og de bud og de lover som Herren satte mellem sig og Israels barn på Sinai berg ved Moses.