Oihaih Laa 5
1 Aw Angraeng, kaicae nuiah kapha hmuen to poek ah; ka tongh o ih kasae thuihaih hae khen ah loe, poek ah.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Kaicae ih qawk loe minawk ban ah phak boih boeh, kaicae ih imnawk doeh prae kalah kaminawk ban ah phak boih boeh.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 Kaicae loe naqah hoi ampa tawn ai kami ah ni ka oh o boeh, kam nonawk doeh lamhmai ah oh o boeh.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 Naek hanah tui to ka qan o moe, tik hanah thing to ka qan o boeh.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Kaicae loe anghak ai ah tok ka sak o, hmuen phawh loiah kaicae ih tahnong loe kong thai ai boeh.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 Caaknaek khawt buh ka hak o thai hanah, Izip hoi Assyria kaminawk khaeah kang paek o.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Kaicae ampanawk loe zae o moe, om o ai boeh; nihcae zaehaih to ka zok o boeh.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Misongnawk mah kaicae to uk boeh, nihcae ban thung hoi loisak kami to om ai.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 Zit kaom praezaek ih sumsen pongah, kaicae loe duekhaih hoi hinghaih salakah takaw to ka pakrong o.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Zok amthlam loiah kaicae ih nganhin doeh omthuh baktiah amnum boeh.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Nihcae mah Zion ih nongpatanawk hoi Judah ih tanglanawk to zae o haih.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Angraengnawk to angmacae ban hoiah bangh o moe, kacoehtanawk to azat thok ah a sak o.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 Cang kaeh hanah thendoengnawk to naeh o, nawktanawk to thing aput o sak.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 To khongkha thungah kacoehtanawk akun o sak ai, thendoengnawk doeh katoeng kruek o ai boeh.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 Palung anghoehaih azaem ving boeh pongah, hnawhaih doeh palungsethaih ah angcoeng lat boeh.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 Kaicae lu ih angraeng lumuek loe krak ving boeh; ka zae o boeh pongah khosak ka bing o boeh!
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 To pongah kaicae ih palungthin loe zai sut boeh; hae hmuennawk pongah kaicae ih mik amtueng ai boeh.
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 Kami angqai krangah kaom, Zion mae loe tasuinawk mah paqaih o haih boeh.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 Aw Angraeng, nang loe dungzan ah na cak poe; na angraeng tangkhang loe adung boih khoek to cak poe.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Tipongah kaicae nang pahnet poe moe, atue kasawk ah nang pahnawt ving loe?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Aw Angraeng, kaicae hae nangmah khaeah amlaemsak ah; to tih nahaeloe kam laem o let tih; kaicae ih atuenawk loe canghnii ih atue baktiah omsak let ah.
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 Toe kaicae hae nang pahnawt zuep ai moe, palung nang phui thuih hmoek ai nahaeloe, na pathawk let rae ah.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
