Lokcaekkung 14
1 Samson loe Timnath ah caeh tathuk moe, to ah Philistin nongpata maeto a hnuk.
Engang gikk Samson ned til Timnata; der så han en kvinne, en av filistrenes døtre.
2 Anih amlaem let naah loe, ampa hoi amno khaeah, Timnah vangpui ah nongpata maeto ka hnuk, anih to ka zu ah na la paeh, tiah a naa.
Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre; henne må I la mig få til hustru!
3 Amno hoi ampa mah, Nangmah ih nawkamyanawk ih canu, aimah acaeng thungah nongpata om ai pongah maw tangyat hin aat ai Philistin tanuh zu ah lak han na thuih? tiah a naa hoi. Toe Samson mah ampa khaeah, Anih to ka koeh khruek boeh pongah, ka zu ah na la paeh, tiah a naa.
Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke nogen kvinne blandt dine frenders døtre eller i hele mitt folk siden du vil avsted og ta en hustru blandt de uomskårne filistrer? Men Samson sa til sin far: Henne må du la mig få! Det er henne jeg synes om.
4 Philistin kaminawk tukhaih loklam hnuk thai hanah Angraeng mah hae tiah hmuen to sak, tiah ampa hoi amno mah panoek hoi ai; to nathuem ah Israel kaminawk loe Philistinnawk mah uk o.
Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren; for han søkte en leilighet til strid med filistrene - på den tid hersket filistrene over Israel.
5 Samson loe amno ampa hoi nawnto Timnath vangpui ah caeh tathuk, Timnath vangpui taeng ih misur takha phak o naah, khenah, kaipui loe hangh moe, anih to hmang.
Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata, og da de kom til vingårdene ved Timnata, da fór en ung løve brølende mot ham.
6 Samson loe ban ah tidoeh sin ai; toe Angraeng thacakhaih a nuiah oh pongah, Maeh ca taprawt pet baktiah to kaipui to anih mah taprawt pat; a sak ih hmuen to amno hoi ampa khaeah thui pae ai.
Da kom Herrens Ånd over ham, og han slet den i stykker som det skulde være et kje, enda kan ikke hadde noget i hånden; men han fortalte ikke sin far eller sin mor hvad han hadde gjort.
7 To pacoengah nongpata to koeh pongah, anih khae lokthuih hanah caeh tathuk.
Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne.
8 Atue nasetto maw oh pacoengah, to nongpata to lak hanah a caeh let; kaipui qok to khet hanah lam taeng bangah a caeh; a khet naah, to kaipui qok thungah kaom khoiphae hoi khoitui to a hnuk.
Nogen tid efter drog han ned igjen for å gifte sig med henne; så tok han av veien og vilde se efter løvens åtsel; da var der en bisverm i løvens kropp, og honning.
9 Khoi to ban hoi lak moe, a caak, amno hoi ampa khae phak naah, nihnik han doeh a paek thoem; nihnik mah doeh caak hoi toeng; toe anih mah kaipui qok thung ih khoitui ni, tiah nihnik khaeah thui pae ai.
Han tok honningen ut og holdt den i sine hender og åt mens han gikk, og da han kom til sin far og mor, gav han dem med sig, og de åt; men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen.
10 Ampa loe nongpata khet hanah caeh tathuk; Samson loe thendoeng mah sak koi atawk baktih toengah to ah buhcaakhaih poih to a sak.
Da nu hans far var kommet ned til kvinnen, gjorde Samson et gjestebud der; for således pleide de unge menn å gjøre.
11 To ih kaminawk mah Samson to hnuk o naah, anih hoi nawnto oh hanah kami quithumto paek o.
Og så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner; de var stadig om ham.
12 Samson mah nihcae khaeah, Lok karai kang thuih o han, hae ih poih ni sarihto thungah nang thuih o thaih nahaeloe, puu kahni zung quithumto hoi khukbuennawk kang paek o han;
En dag sa Samson til dem: La mig fremsette en gåte for eder! Dersom I i løpet av de syv gjestebudsdager kan si mig løsningen på den, og I gjetter riktig, så vil jeg gi eder tretti fine skjorter og tretti festklædninger;
13 toe nang thui o thai ai nahaeloe, puu kahni zung quithumto hoi khukbuennawk to na paek o toeng ah, tiah a naa. Nihcae mah anih khaeah, Nang thuih han koi karai lok to na thui lai ah, thaih ka koeh o boeh, tiah a naa o.
men kan I ikke si mig løsningen, så skal I gi mig tretti fine skjorter og tretti festklædninger. Og de sa til ham: Fremsett din gåte, så vi får høre den!
14 To naah Samson mah nihcae khaeah, Kacaa thaih kami thung hoiah buh to tacawt moe, thacak kami thung hoiah kaluep to tacawt, tiah a naa. Ni thumto thung nihcae mah thui pae o thai ai.
Da sa han til dem: Av eteren kom det mat og av den sterke kom det sødme. Men det gikk tre dager uten at de kunde løse gåten.
15 Ni sarihto naah loe nihcae mah, Samson zu khaeah, Lok karai duenghaih to kaicae khaeah ang thuih thai hanah, na sava to zoek ah, to tih ai nahaeloe nangmah hoi nam pa imthung takoh boih hmai hoiah kang thlaek o han; kaicae ih hmuenmae lak han ih maw kaicae hae nang kawk? tiah a naa o.
På den syende dag sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten! Ellers brenner vi op både dig og din fars hus. Er det da for å plyndre oss I har innbudt oss?
16 To pacoengah Samson ih zu loe a hmaa ah qah pae moe, Kai hae nang palung tangtang ai, nang hnukma; kai ih kaminawk khaeah karai lokduenghaih to na thuih pae, toe kai nang panoeksak ai, tiah a naa. Anih mah, Khenah, kam pa hoi kam no khaeah mataeng doeh ka thui ai vop; tipongah nang khaeah kang thuih han loe? tiah a naa.
Da hang Samsons hustru over ham med gråt og sa: Du hater mig bare og elsker mig ikke; du har fremsatt en gåte for mine landsmenn, men mig har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far eller mor; skulde jeg da si det til dig?
17 Nongpata loe anih hmaa ah buhraenghaih ni sarihto thung qah pae; toe a hnik pae khruek pongah, ni sarihto naah loe a thuih pae; to karai lokduenghaih to a zu mah angmah ih kaminawk khaeah thuih pae patoeng.
Men hun hang over ham med gråt i de syv dager gjestebudet varte, og den syvende dag sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så; og hun sa det til sine landsmenn.
18 Ni sarihto ni akun ai naah, vangpui thung ih kaminawk mah Samson khaeah, Khoi pongah kaluep kue timaw oh? Kaipui pongah thacak kue timaw oh vop? tiah a naa. Samson mah nihcae khaeah, Kai ih maitaw tala hoiah laikok na tok o ai nahaeloe, kang dueng o ih karai lok to nang pathim o thai mak ai, tiah a naa.
Og på den syvende dag, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hvad er søtere enn honning, og hvad er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde I ikke pløid med min kalv, så hadde I ikke gjettet min gåte.
19 To naah anih nuiah Angraeng ih Muithla to oh; anih loe Ashkelon vangpui ah caeh tathuk moe, kami quithumto hum; a khukbuennawk to a khring pae, a tawnh o ih hmuennawk to a lak pae pacoengah, karai lokduenghaih pathim thaih kaminawk hanah a paek. Anih loe paroeai plungphui hoiah ampa im ah caeh.
Og Herrens Ånd kom over ham; han gikk ned til Askalon og slo ihjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festklædninger; og hans vrede optendtes, og han drog hjem til sin fars hus.
20 Samson ih zu to, Samson hoi nawnto angkom angmah ih ampui hanah paek o ving.
Men Samsons hustru blev gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt sig til følgesvenn.
