Lokcaekkung 11
1 Gilead kami Jepthah loe misatuh thaih kami ah oh; ampa loe Gilead, amno loe tangyat zaw kami ah oh.
Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead.
2 Gilead ih zu mah capanawk to a sak pae, a caanawk qoeng o tahang naah loe, Anih ih ahap nawkamyanawk mah Jepthah khaeah, Nang loe prae kalah nongpata ih capa ah na oh pongah, kaicae ampa imthung takoh ih qawk tetta doeh na toep mak ai, tiah naa o moe, Jepthah to haek o ving.
Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.
3 To pongah Jepthah loe angmah ih nawkamyanawk khae hoiah cawnh moe, Tob prae ah khosak; to prae ih misahoih kaminawk loe nawnto amkhueng o moe, anih hnukah bang o.
Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog.
4 Atue nasetto maw oh pacoengah, Ammon kaminawk mah Israel kaminawk to tuk o.
Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel.
5 Ammon kaminawk mah Israel kaminawk to tuk o naah, Gilead prae ih kacoehtanawk loe Jepthah kawk hanah, Tob prae ah caeh o.
Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob.
6 Nihcae mah Jepthah khaeah, Ammon misa ka tuk o thai hanah, angzoh loe, kaicae ih misatuh angraeng ah om ah, tiah a naa o.
Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn.
7 Jepthah mah kacoehtanawk khaeah, Kai nang hnukma o pongah, kam pa imthung takoh hoiah nang haek o na ai maw? Tipongah raihaih na tong o naah, kai khaeah nang zoh o let loe? tiah a naa.
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel?
8 Gilead ih kacoehtanawk mah Jepthah khaeah, Toe vaihi loe nang khaeah kang zoh o let boeh; kaicae hoi nawnto nang zoh moe, Ammon misa to na tuk nahaeloe, Gilead ah kaom kaminawk boih ukkkung ah na om o tih, tiah a naa o.
De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead.
9 Jepthah mah Gilead ih kacoehtanawk khaeah, Ammon kaminawk tuk hanah kai nang lak o moe, Angraeng mah nihcae to ka ban ah paek nahaeloe, nangcae ih lu koek ah ka om tangtang tih maw? tiah a naa.
Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding!
10 Gilead ih kacoehtanawk mah Jepthah khaeah, Na thuih ih loknawk baktiah ka sah o ai nahaeloe, Angraeng loe hnukung ah aicae salakah om nasoe, tiah a naa o.
Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier!
11 To pongah Jepthah loe kacoehtanawk hnukah Gilead ah caeh; kaminawk mah anih to lu koek hoi misatuh angraeng ah suek o; to loknawk boih to Mizpah ah Angraeng hmaa ah a thuih let.
Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn.
12 To pacoengah Jepthah mah Ammon siangpahrang khaeah laicaehnawk to patoeh moe, Kaicae nuiah palung hoih ai ih hmuen timaw na tawnh moe, kaicae prae tuk hanah nang zoh? tiah a thuisak.
Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land?
13 Ammon kaminawk ih siangpahrang mah Jepthah ih laicaehnawk khaeah, Israel kaminawk loe Izip prae hoiah angzoh o naah, ka prae to Arnon hoi Jabbok karoek to khue ai ah, Jordan vapui caehhaih loklam khoek to ang lomh pae o; to pongah vaihi lunghoihta hoiah na paek o let ah, tiah a naa.
Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode!
14 Jepthah mah Ammon kaminawk ih siangpahrang khaeah laicaehnawk to patoeh let;
Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge
15 Jephthah mah anih khaeah, Israel mah Moab prae doeh, Ammon kaminawk ih prae doeh la o ai.
og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land.
16 Toe Israel kaminawk Izip prae hoi angzoh o naah, praezaek hoiah tuipui kathim ah ni caeh o poe; to ahmuen hoiah Kedesh avang ah caeh o;
For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.
17 Israel mah Edom siangpahrang khaeah laicaehnawk to patoeh moe, na prae thung hoiah na caehsak raeh, tiah tahmenhaih a hnik; toe Edom siangpahrang mah tahngai pae ai. To tiah Moab siangpahrang khaeah doeh laicaehnawk to patoeh, anih mah doeh tahngai pae ai; to pongah Israel kaminawk loe Kedesh avang ah oh o.
Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades.
18 To pacoengah praezaek ah caeh o moe, Edom hoi Moab prae to takui o; Moab prae ni angyae bang hoiah a caeh o moe, Arnon vapui yaeh ah atai o; Arnon vapui loe ramri ah oh pongah, Moab prae thungah akun o ai.
Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
19 To pacoengah Israel kaminawk mah Heshbon vangpui ukkung, Amor kaminawk ih siangpahrang Sihon khaeah laicaeh to patoeh moe, Ka oh o haih ahmuen ka phak o thai hanah, na prae thung hoiah na caeh o sak raeh, tiah tahmenhaih a hnik o.
Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal!
20 Toe Sihon loe a prae thungah caehsak hanah Israel kaminawk to tang ai; to pongah anih mah angmah ih kaminawk boih nawnto pakhueng moe, Jahaz vangpui ah atai o pacoengah, Israel kaminawk to tuk o.
Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel.
21 To naah Israel Angraeng Sithaw mah, Sihon hoi angmah ih kaminawk to Israel ban ah paek boih moe, nihcae to pazawk o; to pongah to prae thungah kaom Amor kaminawk ih prae to Israel kaminawk mah lak pae o boih.
Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der;
22 Nihcae mah Arnon hoi kamtong Jobbok karoek to, praezaek hoi Jordan vapui karoek to lak pae o.
hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.
23 Israel Angraeng Sithaw mah, angmah ih kami Israel kaminawk hmaa ah Amor kaminawk to haek pae boih; to ahmuen to nang mah lakthaihaih na tawnh maw?
Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie?
24 Na sithaw Kemosh mah ang paek ih hmuen to na la mak ai maw? To baktih toengah, kawbaktih ahmuen doeh kaicae Angraeng Sithaw mah kaicae hmaa ah haek ih kaminawk ohhaih ahmuen loe ka lak o han.
Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie?
25 Nang loe Zippor capa Moab siangpahrang Balak pongah na hoih kue maw? Anih loe Israel kaminawk hoi lok angaek moe, nihcae hoiah misa angtuk vai maw?
Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem?
26 Israel kaminawk loe Heshbon vangpui hoi a taeng ih ahmuennawk, Aroer vangpui, a taeng ih ahmuen hoi Arnon tuipui taeng ih vangpuinawk boih ah saning cumvai thumto oh o, to ahmuen loe Ammon kaminawk ih long ah om tangtang nahaeloe, tipongah to ahmuen lak let hanah vaihi khoek to na zing o loe?
Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid?
27 Na nuiah zaehaih tidoeh ka sah vai ai, toe nang loe kai tuk hanah hmuen na sakpazae boeh; vaihniah lokcaekkung Angraeng mah Israel kaminawk hoi Ammon kaminawk salakah lokcaek nasoe, tiah a naa.
Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn.
28 Toe Jepthah mah kami patoeh moe, thuisak ih lok to Ammon siangpahrang mah pathim pae ai.
Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham.
29 To pacoengah Angraeng ih Muithla to Jepthah nuiah phak; Gilead hoi Manasseh prae to phak moe, Gilead prae thungah kaom Mizpah vangpui to a poeng, Mizpah hoiah Ammon kaminawk ohhaih ahmuen ah a caeh.
Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn.
30 To naah Jepthah mah Angraeng khaeah, Ammon kaminawk ka ban ah nang paek tangtang nahaeloe,
Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd,
31 Ammon kaminawk pazawk pacoengah, kamongah kam laem let naah, kai dawt hanah kaimah ih thok taengah, tacawt hmaloe kami to Angraeng han hmai angbawnhaih ah ka paek han, tiah lokkamhaih a sak.
da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.
32 To pacoengah Jepthah loe Ammon misatuk hanah caeh; Angraeng mah nihcae to Jepthah ban ah paek.
Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd;
33 Anih mah Aroer hoi Minnith vangpui khoek to, to ahmuen hoiah Abel Keramin vangpui karoek to, vangpui pumphaeto phraek pae o moe, kaminawk to hum o. Israel kaminawk mah Ammon kaminawk to pazawk o.
han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn.
34 Jepthah loe Mizpah vangpui ih angmah im ah phak naah, khenah, a canu loe ampa dawt hanah, cingceng boh moe, hnawh hoiah hmaloe koek ah tacawt; anih loe canu maeto khue ni tawnh; anih ai ah loe kalah capa hoi canu doeh tawn ai boeh.
Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter.
35 Anih mah a canu to hnuk naah, a khukbuen angkhring moe, Aw, ka canu! Kai hae nang hnaemsak moe, raihaih nang paek boeh; Angraeng khaeah lokkamhaih ka sak boeh pongah, ka phrae thai let ai boeh, tiah a naa.
Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36 A canu mah ampa khaeah, Pa, Angraeng khaeah lok na kam boeh loe, na thuih ih lok baktih toengah na sah ah; Angraeng mah na misa Ammon kaminawk nuiah nang hanah lu ang lak pae boeh.
Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn!
37 A canu mah ampa khaeah, Toe kai loe kam puinawk hoi nawnto mae nuiah ka dawh o tahang moe, tangla kacuem ah ka ohhaih hae ka qahhaih hanah, khrah hnetto thung, kaimabueng ah na omsak raeh, tiah a naa.
Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.
38 Ampa mah, Caeh khae, tiah a naa. Khrah hnetto thung a caehsak; a canu loe angmah ih ampui nongpatanawk hoi nawnto caeh o moe, mae nuiah tangla kacuem ah ohhaih to a qah haih.
Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.
39 Khrah hnetto laemh pacoengah, ampa khaeah amlaem let; a sak ih lokkamhaih baktih toengah a canu to a sak; a canu loe tangla kacuem ah oh. To baktih hmuen sakhaih loe Israel kaminawk ih atawk ah oh.
Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel:
40 To pacoengah Israel nongpatanawk loe, Gilead kami Jepthah ih canu qah haih hanah, saningto naah ni palito qah o haih.
År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.
