Joshua 9
1 Jordan niduem bang ih siangpahrangnawk, mae nuiah kaom kaminawk, azawn ah om kaminawk, Lebanon mae hmaa bang ih, tuipui kalen taeng boih ah kaom, Hit, Amor, Kanaan, Periz, Hiv hoi Jebus kami ih siangpahrangnawk mah tamthang thaih o naah,
Då dette spurdest kom dei i hop alle kongarne som budde vestanfor Jordan, i fjellbygderne og på flatlandet og langsetter heile havstrandi til midt for Libanon - kongarne yver hetitarne og amoritarne og kananitarne og perizitarne og hevitarne og jebusitarne -
2 Joshua hoi Israel kaminawk tuk hanah, poek amhong o moe, maeto ah amkhueng o.
og dei lova alle med ein munn at dei vilde strida mot Josva og Israel.
3 Jeriko vangpui hoi Ai vangpui nuiah, Joshua mah sak ih hmuen to Gibeon kaminawk mah thaih o naah,
Gibeon-buarne fekk og høyra kva Josva hadde gjort med Jeriko og Aj.
4 nihcae loe aling koehhaih hoiah toksak o; kaprawn khukbuennawk, kaprawn moe, kangquem misurtui pailangnawk to laa hrang a phawh o sak moe, laicaeh baktiah angsak o.
Då fann dei på ei sløg råd: dei tok ut på ei ferd og lest vera sendemenner; det dei førde med seg på asni sine, hadde dei i gamle sekkjer og gamle vinhitar, som var rivna og ihopatt-knytte.
5 To kaminawk loe khokpanai kaprawn abuenh o moe, khukbuen kaprawn to angkhuk o; nihcae mah buh ah tapawk o ih takaw doeh zaek boeh moe, tapatpae boih boeh.
Dei hadde gamle, lappa skor på føterne, og gjekk med slitne klæde; og alt nistebrødet deira var turt og smuldra.
6 To pacoengah ataihaih ahmuen Gilgal ah Joshua khaeah a caeh o moe, anih hoi Israel kaminawk khaeah, Kaicae loe angthla parai ahmuen hoiah kang zoh o pongah, kaicae hoi ampui sah si, tiah a naa o.
Soleis kom dei til Josva i lægret attmed Gilgal, og sagde til honom og Israels-mennerne: «Me kjem frå eit land som ligg langt burte. Vil de ikkje gjera samband med oss?»
7 Israel kaminawk mah Hiv kaminawk khaeah, Nangcae loe kaicae taengah na oh o pongah, kawbangmaw nangcae hoi ampui ka sah o thai tih? tiah a naa o.
Men Israels-mennerne sagde til hevitarne: «De bur vel helst her tett innmed oss; korleis kann me då gjera samband med dykk?»
8 Nihcae mah Joshua khaeah, Kaicae loe na tamna ah ni ka oh o boeh, tiah a naa o. Toe Joshua mah nihcae khaeah, Nangcae loe mi aa? Naa bang hoiah maw nang zoh o? tiah a naa.
Då sagde dei til Josva: «Me vil vera tenarane dine.» «Kven er de, og kvar kjem de frå?» spurde han.
9 Nihcae mah anih khaeah, Ahmin kamthang na Angraeng Sithaw hoi anih mah Izip prae ah sak ih hmuennawk ka thaih o pongah, angthla parai ahmuen hoiah kang zoh o.
«Me er komne langt, langt burtantil frå eit anna land for det ordet skuld som gjeng um Herren din Gud», svara dei; «for då me høyrde gjete honom og fekk spurt alt det han hadde gjort i Egyptarland,
10 Jordan vapui ni angyae bangah kaom, Amor siangpahrang hnik; Heshbon siangpahrang Sihon hoi Ashtaroth vangpui ah kaom Bashan siangpahrang Og nuiah sak ih hmuennawk to ka thaih o boeh.
og kva han hadde gjort med båe amoritarkongarne på hi sida Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, Basan-kongen, som budde i Astarot,
11 To pongah kaicae ih kacoehtanawk hoi prae thungah kaom kaminawk boih mah, Kholong caeh hanah caaknaek phaw oh loe, nihcae tongh hanah caeh oh, nihcae khaeah, Kaicae loe na tamna ah ni ka oh o, to pongah kaicae hoi ampui sah si, tiah thui oh, tiah ang naa o.
då sagde styresmennerne våre og heile landslyden til oss: «Nista dykk ut, og far til møtes med deim, og seg til deim: «Me vil vera tenarane dykkar; vil de ikkje gjera samband med oss?»»
12 Nang tongh hanah kang zoh o na niah ka tapawk o ih takaw doeh, khenah, vaihi loe zaek boeh moe, tapatpae buk boeh;
Her ser de brødet vårt; det var varmt då me tok det med oss heimantil den dagen me for i veg og vilde finna dykk; men sjå no kor turt og smuldra det er!
13 hae ih misurtui doeh tabu kangtha pongah ni ka lawn o; toe khenah, vaihi loe tapok boih boeh; kholong kangthla hoiah kang zoh o pongah, khukbuennawk hoi khokpanainawk doeh prawn boih boeh, tiah a naa o.
Og her ser de vinhitarne; då me fyllte deim, var dei nye; men no er dei sundsprukne! Og her ser de klædi og skorne våre; dei hev vorte utslitne på denne endelause ferdi.»
14 Israel kaminawk loe Angraeng khaeah dueng ai ah, thoemto nihcae ih caaknaek to caak pae o.
Då tok Israels-mennerne og smaka på nista deira, men spurde ikkje Herren til råds.
15 Joshua loe nihcae hoi angdaehhaih sak moe, nihcae hingsak hanah ampui ah sak o; rangpui zaehoikung kacoehtanawk mah nihcae khaeah lokkamhaih sak o.
Og Josva gjorde fred og samband med deim, og lova deim livet, og hovdingarne yver lyden gjorde eiden på det same.
16 Ampui sakhaih ni thumto pacoengah, to kaminawk loe, angmacae taengah khosah kami, nihcae taengah kaom kaminawk ni, tiah Israel kaminawk mah panoek o.
Men tri dagar etter dei hadde gjort samband med Gibeon-folket, fekk dei vita at dei åtte heime i grannelaget og budde tett innmed deim.
17 To pongah Israel kaminawk loe ni thumto na niah, nihcae ih vangpui Gibeon, Khephirah, Beeroth hoi Kirjath-Jearim ah caeh o.
For då Israels-sønerne tok ut att, kom dei tridje dagen til byarne deira; det var Gibeon og Ketira og Be’erot og Kirjat-Jearim.
18 Rangpui zaehoikung kacoehtanawk mah nihcae khaeah, Israel Angraeng Sithaw ih ahmin hoiah lokkam o boeh pongah, to vangpuinawk to Israel kaminawk mah tuh o ai. Toe kaminawk mah zaehoikungnawk to laisaep o thuih.
Men dei gjorde ikkje folket der noko mein, av di hovdingarne hadde svore dei trygd ved Herren, Israels Gud. Då mukka heile lyden mot hovdingarne.
19 Zaehoikungnawk boih mah kaminawk khaeah, Israel Angraeng Sithaw ih ahmin hoiah nihcae khaeah lokkamhaih ka sak o boeh pongah, vaihi nihcae to a sui o mak ai boeh.
Men hovdingarne tala til lyden, og sagde: «Me hev svore dette folket trygd ved Herren, Israels Gud, og no kann me ikkje leggja hand på deim.
20 Nihcae khaeah lokkamhaih a sak o boeh pongah, to lokkamhaih to aicae nuiah krak han ai ah, hae kaminawk hae hingsak si loe, nihcae nuiah hae tiah sah o si, tiah a thuih o.
Høyr no kva me vil gjera med deim: Me vil spara livet deira, og ikkje brjota den eiden me svor deim; for då kallar me Guds vreide ned yver oss.
21 Zaehoikungnawk mah nihcae khaeah, Hae kaminawk hae hingsak si, tiah a naa o; toe hae kaminawk hae kaminawk boih hanah thing aek kami hoi tui doh kami ah om o nasoe, tiah zaehoikungnawk mah rangpuinawk khaeah thuih pae o.
Dei lyt få liva, » sagde hovdingarne, «men dei skal vera vedhoggarar og vatsberarar for heile lyden.» Og det vart som hovdingarne sagde.
22 Joshua mah Gibeon kaminawk to kawk moe, nihcae khaeah, Tipongah kaicae taengah na oh o to mah, kangthla parai prae hoiah kang zoh o, tiah na thuih o moe, nang ling o loe?
Og Josva kalla Gibeon-buarne fyre seg, og sagde til deim: «Kvi narra de oss og sagde at de åtte heime langt burte, og so bur de tett innmed oss!
23 To pongah vaihi kasae na tongh o boeh; misong ah oh moe, ka Sithaw im hanah thing apu kami, tui doh kami ah ohhaih thung hoiah mi doeh na loih o mak ai boeh, tiah a naa.
No skal de vera forbanna! Ingen av dykk skal få sleppa utor trældomen; de skal allstødt hogga ved og bera vatn til huset åt min Gud.»
24 Nihcae mah Joshua khaeah, Hae prae boih hae nangcae han paek moe, hae ah kaom kaminawk boih nangcae hmaa ah hum boih hanah, na Angraeng Sithaw mah a tamna Mosi khaeah thuih pae ih loknawk to na tamnanawk mah ka thaih o boeh; nangcae ban ah duek han ka zit o pongah, hae tiah ka sak o moeng boeh, tiah a naa o.
Då svara dei Josva so: «Det vart sagt oss for visst at Herren, din Gud, hadde lova Moses, tenaren sin, å gjeva dykk heile landet og rydja ut for dykk alle som budde der; då vart me so rædde for livet vårt; difor gjorde me dette.
25 Khenah, kaicae loe vaihi na ban ah ni ka oh o; hoih tiah na poek o ih baktih toengah sah o halat ah, tiah a naa o.
Men no er me i dine hender; far åt med oss som du tykkjer det er godt og rett!»
26 To pongah Joshua mah nihcae to hum ai, Israel kaminawk ban thung hoiah pahlong.
Då gjorde han det so med deim; Han berga dei for Israels-sønerne, so dei ikkje vart drepne;
27 To na ni hoi kamtong Joshua mah Gibeon kaminawk to Angraeng ih hmaicam hoi kaminawk hanah, thing apu kami hoi tui doh kami ah suek; vaihni ni khoek to nihcae mah to tok to sak o.
men samstundes sette han dei til å hogga ved og bera vatn for lyden og til altaret på den staden Herren valde seg ut, og det hev dei gjort alt til denne dag.
