Joshua 4
1 Kaminawk boih Jordan vapui angkat o pacoengah, Angraeng mah Joshua khaeah,
Då alt folket var kome vel yver Jordan, då tala Herren soleis til Josva:
2 kaminawk salak hoi kami hatlai hnetto, acaeng maeto thung hoi kami maeto qoih pacoengah,
«Vel dykk ut tolv menner av folket, ein or kvar ætt,
3 Jordan vapui um qaimanawk angdoethaih ahmuen ih, thlung hatlai hnetto to la oh loe apu oh; vaiqum na iih o haih ahmuen ah to thlungnawk to suem oh, tiah a naa.
og seg til deim at dei skal taka upp tolv steinar av deim som ligg her midt i Jordan, på den staden der prestarne stend stille; desse steinarne skal dei bera med seg yver, og leggja deim ned der som de kjem til å lægra dykk i natt.»
4 To pongah Joshua mah Israel kaminawk ih acaeng maeto thung hoiah kami maeto kawk moe,
Då kalla Josva til seg dei tolv mennerne som han hadde kåra ut millom Israels-sønerne, ein or kvar ætt,
5 nihcae khaeah, Na Angraeng Sithaw thingkhong ih ahmaa, Jordan vapui um ah caeh oh loe, Israel acaeng zetto ah kami maeto mah thlung maeto apu oh;
og sagde til deim: «Far framfyre sambandskista åt Herren dykkar Gud, til de kjem midt ut i Jordan! Der skal de taka kvar sin stein upp på herdi, etter talet på Israels-ætterne.
6 to thlung loe nangcae salakah angmathaih ah om tih; hmabang ah na caanawk mah, Hae thlung loe tih thuikoehhaih ih aa? tiah na dueng o nahaeloe,
Dei steinarne skal vera til eit minnesmerke hjå dykk. Når borni dykkar ein gong spør: «Kva tyder det at desse steinarne stend her?»
7 nangcae mah nihcae khaeah, Angraeng lokkamhaih thingkhong Jordan vapui angkat naah, a hmaa ah Jordan vapui tui to apet; Jordan vapui apet ving pongah, hae loe Israel kaminawk hanah dungzan panoek poehaih thlung ah om tih, tiah thui pae oh, tiah a naa.
då skal de svara: «Jordanvatnet kvarv burt framfyre sambandskista åt Herren; då ho for ut i Jordan, vart vatnet burte; og desse steinarne skal for Israels-sønerne vera til eit ævelegt minne um dette.»»
8 Joshua mah paek ih lok baktih toengah Israel kaminawk mah sak o; Angraeng mah Joshua khaeah thuih pae ih lok baktih toengah, Israel acaengnawk zetto ah, Jordan vapui um ah thlung hatlai hnetto akhuih o; to thlung to angmacae ohhaih ahmuen ah sinh o moe, to ah a suek o.
Israels-sønerne gjorde som Josva sagde, og tok midt uti Jordan tolv steinar, etter talet på Israels-ætterne, soleis som Herren hadde sagt til Josva, og bar deim med seg yver til nattlægret og lagde deim ned der.
9 Joshua mah lokkamhaih thingkhong apu qaimanawk angdoethaih ahmuen Jordan vapui um ah, thlung hatlai hnetto a tlingh; to thlung loe vaihni ni khoek to oh.
Og midt i Jordan, der dei prestarne som bar sambandskista stod, reiste Josva upp tolv andre steinar; dei hev stade der til denne dag.
10 Angraeng mah Joshua khaeah paek ih lok baktih, Mosi mah thuih ih lok baktih toengah, kaminawk mah sah o boih ai karoek to, Angraeng lokkamhaih thingkhong apu qaimanawk loe Jordan vapui um ah angdoet o, to naah kaminawk loe karangah angkat o.
Prestarne som bar sambandskista, vart standande midt i Jordan, til det var gjort alt det som Herren hadde sagt med Josva at han skulde tala til folket um, etter alle dei fyresegnerne som Moses hadde gjeve Josva. Og folket skunda seg yver.
11 Kaminawk angkat o boih pacoengah, Angraeng lokkamhaih thingkhong hoi qaimanawk loe, kaminawk mikhnuk ah nawnto angkat o.
Då no alt folket var kome vel fram, for Herrens sambandskista og prestarne og yver, og tok att romet sitt framanfor folket.
12 Mosi mah nihcae khaeah thuih ih lok baktih toengah, Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manasseh acaengnawk loe, maiphaw maica to sin o moe, Israel kaminawk hmaa ah angkat o.
Og Rubens-sønerne og Gads-sønerne og helvti av Manasse-ætti for fullvæpna fyre dei andre Israels-sønerne, soleis som Moses hadde sagt til deim;
13 To tiah misatuk han caeh kaminawk loe, kami sang quipalito oh o moe, misatuk han Angraeng hmaa ah Jeriko azawn bangah angkat o.
dei var um lag fyrti tusund herbudde menner som for Herrens åsyn drog fram til strid på Jerikomoarne.
14 To na niah Israel kaminawk mikhnuk ah Angraeng mah Joshua to tapom tahang; nihcae mah Mosi zit o baktih toengah, hing thung Joshua doeh a zit o.
Den dagen gjorde Herren Josva stor framfor augo åt heile Israel, og sidan bar dei age for honom so lenge han livde, liksom dei hadde bore age for Moses.
15 To naah Angraeng mah Joshua khaeah,
So sagde Herren til Josva:
16 hnukung ah kaom thingkhong apu qaimanawk to, Jordan vapui hoi angzoh tahang han lokpaek ah, tiah a naa.
«Seg til prestarne som ber lovtavlekista at dei skal stiga upp or Jordan!»
17 To pongah Joshua mah qaimanawk khaeah, Jordan vapui thung hoi angzo o tahang ah, tiah a naa.
Og Josva sagde til prestarne: «Stig upp or Jordan!»
18 Angraeng lokkamhaih thingkhong apu qaimanawk vapui thung hoi angzoh o tahang moe, tuicing to khok hoi a cawh o naah, Jordan vapui to angmah ih ahmuen ah amlaem let moe, canghni ah longh baktiah a longh let.
Og med same prestarne som bar Herrens sambandskista, steig upp or Jordan og so vidt hadde sett foten på turre strandi, då kom åi veltande att i faret sitt, og gjekk i bakkefylla som fyrr.
19 Khrah tangsuek ni hatlai hnetto naah, Jeriko ni angyae bang ramri ah kaom, Gilgal ah atai o.
Det var tiande dagen i den fyrste månaden at folket steig upp or Jordan. Dei lægra seg attmed Gilgal, lengst aust i Jerikobygdi.
20 To naah Jordan vapui thung hoi akhuih o ih thlung hatlai hnetto to, Joshua mah Gilgal ah tlingh.
Og der reiste Josva dei tolv steinarne som dei hadde teke med seg frå Jordan.
21 Anih mah nihcae khaeah, Israel kaminawk khaeah, Hmabang ah na caanawk mah ampanawk khaeah, Hae ih thlungnawk loe tih thuikoehhaih ih aa? tiah dueng o nahaeloe,
Og han sagde til Israels-sønerne: «Når borni dykkar ein gong spør federne sine: «Kva er dette for steinar?»
22 Israel kaminawk loe hae Jordan vapui hae saoeng ah caeh baktih toengah angkat o, tiah thui pae oh.
so skal de segja deim det: «Israels-folket gjekk turrskodde yver Jordan her, » skal de segja,
23 Aicae mah tuipui kathim angkat o boih ai karoek to, na Angraeng Sithaw mah aicae hmaa ah tuipui kathim tui to kaangsak baktih toengah, Jordan vapui nang kat o boih ai karoek to, na Angraeng Sithaw mah nangcae hmaa ah Jordan vapui tui to kaangsak.
«av di Herren, dykkar Gud, turka ut åi framfyre dykk, medan de gjekk yver, liksom han turka ut Sevhavet for oss då me for yver det,
24 Angraeng ih ban loe thacak, tiah long kaminawk boih mah panoek o moe, na Angraeng Sithaw to dungzan khoek to na zit o thai han ih ni, hae tiah a sak, tiah a naa.
so alle folkeslag på jordi skulde sjå at Herrens hand er sterk, og de alle dagar skulde ottast Herren, dykkar Gud.»»
