Joshua 23
1 Angraeng mah atue sawk parai thung ahnuk ahmaa misa salak hoi Israel caanawk misa amdinghaih paek pacoengah, Joshua loe saningcoeh boeh moe, mitong boeh.
Då lang tid var lidi, og Herren hadde late Israel få fred for alle fiendar rundt ikring, og Josva var gamall vorten og ut i åri komen,
2 To naah Joshua mah Israel kaminawk boih, kacoehtanawk, zaehoikungnawk, lokcaekkungnawk hoi ukkungnawk boih to kawk moe, nihcae khaeah, Kai loe saningcoeh boeh moe, mitong boeh;
då kalla Josva i hop heile Israel, styresmennerne og hovdingarne og domarane og formennerne deira, og sagde med deim: No er eg gamall og langt fram i åri;
3 na Angraeng Sithaw mah nangcae han misa ang tuk pae pongah, na Angraeng Sithaw mah hae prae kaminawk nuiah angsak pae ih hmuennawk to na hnuk o boih boeh.
og de hev sjølve set alt det Herren hev gjort med alle dei folki som laut røma for dykk; for det var Herren, dykkar Gud, som stridde for dykk.
4 Khenah, Jordan vapui hoi kamtong niduem bangah kaom kalen parai tuipui khoek to, ka pazawk tangcae kalah prae kaminawk ih praenawk hoi kanghmat nihcae ih prae to, taham khethaih phoisa vah hoiah na caengnawk hanah qawk ah ka paek boeh.
Dei veit eg hev luta ut åt dykk, ætt for ætt, dei riki som endå er att, og like eins alle deim eg hev lagt i øyde, frå Jordan og til Storhavet der soli gjeng ned.
5 Na Angraeng mah nangcae khaeah lokkam baktih toengah, na Angraeng Sithaw mah nihcae to nangcae hmaa hoi haek ueloe, nihcae haek boih pacoengah, nihcae ih prae to na toepsak tih.
Herren, dykkar Gud, skal sjølv støyta desse folki ut og driva deim burt for dykk, og de skal få eigna til dykk landet deira, soleis som Herren, dykkar Gud, hev lova dykk.
6 To pongah nangcae loe Mosi ih kaalok cabu thungah tarik ih lok to bantang bangah maw, banqoi bangah maw amkhraeng taak han ai ah, na pazui o moe, na sak o thaih hanah acoe oh;
So ver no urikkeleg støde til å halda og gjera alt det som er skrive i lovboki åt Moses! Vik aldri av ifrå det, korkje til høgre eller vinstre!
7 nangcae salakah kaom hae kalah prae kaminawk hoi angkom o hmah; nihcae sithawnawk ih ahmin to kawk o hmah loe, nihcae sithaw ih ahmin hoiah lokkamhaih sah o hmah; nihcae ih tok sah o hmah loe, a hmaa ah doeh akuep o hmah:
Gjev dykk ikkje i lag med desse folki, deim som er att hjå dykk! Tak ikkje namnet åt gudarne deira på tunga, sver ikkje ved deim, ten deim ikkje, og bed ikkje til deim,
8 vaihni ni khoek to na sak o ih baktih toengah, na Angraeng Sithaw to kacakah patawn oh.
men haldt fast ved Herren dykkar Gud, soleis som de hev gjort til denne dag!
9 Angraeng mah kalen parai, thacak parai acaengnawk to nangcae hmaa hoiah ang haek pae o phaeng boeh; vaihni ni khoek to mi doeh nangcae hmaa ah angdoe o thai ai.
Difor dreiv Herren ut for dykk store og sterke folkeslag, og ingen hev til dessa vore god til å standa seg mot dykk.
10 Anih mah nangcae khaeah lokkam baktih toengah, na Angraeng Sithaw mah nangcae han misatuk pongah, nangcae thung ih kami maeto mah kami sangto na patom o thaih.
Ein einaste av dykk kunde jaga tusund; for det var Herren, dykkar Gud, som stridde for dykk, soleis som han hadde lova.
11 To pongah na Angraeng Sithaw palung thai hanah, nangcae loe acoehaih palungthin hoiah kahoih ah khosah oh.
So agta no vel på dykk sjølve, so sant de hev livet kjært, og elska Herren, dykkar Gud!
12 Toe hnukbang ah nang nawn o moe, nangcae salakah kanghmat hae kalah prae kaminawk hoiah nang kom o moe, nihcae hoi imthong na krak o pacoengah, nihcae hoi nang kom o nahaeloe,
For fell de ifrå, og held lag med dei folki som endå er att hjå dykk, og de gifter born i hop og blandar dykk med kvarandre,
13 na Angraeng Sithaw mah hae prae kaminawk hae nangcae hmaa hoi na haek pae mak ai boeh; na Angraeng Sithaw mah nangcae han paek ih, hae prae kahoih thungah nang hmaa nang taa o ai karoek to, nihcae loe nangcae han patungh ih thaang hoi dongh ah om o ueloe, panak bohhaih cung hoi miknuen ah om o tih, tiah panoek oh.
so skal de vita for visst at Herren, dykkar Gud, aldri vil driva desse folki ut for dykk; men dei skal verta til ei snara og ei fella for dykk, og til ei svipa yver ryggen og tornar i augo dykkar, til dess de vert utrudde or dette gilde landet som Herren, dykkar Gud, hev gjeve dykk.
14 Kai loe vaihi long kaminawk boih caehhaih ahmuen ah ka caeh tom boeh; na Angraeng Sithaw mah ang thuih o ih kahoih loknawk loe maeto doeh, anghmaa ai, tiah palungthin boih hoiah na panoek o; a thuih ih loknawk loe maeto doeh anghmaa ai ah akoep boeh.
No fer eg snart den vegen alt her på jordi lyt fara. Kom då i hug, og lat det aldri ganga dykk or minne, at ikkje eit einaste av alle dei gode ordi som Herren, dykkar Gud, hev lyst yver dykk, hev vorte um inkje; alt hev gjenge fram; aldri eit ord hev vorte um inkje.
15 Toe na Angraeng Sithaw mah nangcae khae lokkam ih kahoih loknawk loe akoep boih baktih toengah, na Angraeng Sithaw mah nangcae han paek ih, kahoih hae prae thung hoiah nangcae anghmasak boih ai karoek to, Angraeng mah kasae hmuennawk nangcae boih nuiah phasak tih.
Men liksom det hev gjenge etter alle dei gode ordi som Herren, dykkar Gud, hev tala til dykk, soleis skal Herren lata alt det vonde han hev truga med koma yver dykk, til han hev rudt dykk ut or dette gilde landet som han hev gjeve dykk.
16 Na Angraeng Sithaw mah nangcae khae paek ih, a lokkamhaih to na aek o, anih to nang qoi o taak moe, kalah sithawnawk ih tok to na sak pae o pacoengah, nihcae hmaa ah na kuep o nahaeloe, Angraeng palungphuihaih nangcae nuiah hmai baktiah kangh ueloe, ang paek ih kahoih prae thungah karangah nang hmaa o tih, tiah a naa.
Bryt de sambandet med Herren, dykkar Gud, det som han hev sagt at det skal halda, og gjeng de av og tener andre gudar og bed til deim, då skal Herrens harm loga imot dykk, og de skal vonom snøggare verta utrudde or det gilde landet han hev gjeve dykk.
