Job 5
1 Vaihi kawk noek ah, na kawkhaih lok pathim han kami om tih maw? Naa bang ih kaciim kaminawk khaeah maw nang qoi han?
Rop berre du; kven svarar deg? Kva engel vil du beda til?
2 Palungphui hmai baktih amngaehhaih mah kamthu to hum moe, uthaih mah kamthu to misong ah ohsak.
Mismod slær fåvis mann i hel og brennhug den som lite veit.
3 Kamthu ih tangzun loe cak, tiah ka hnuk pongah, a ohhaih ahmuen to ka tangoeng pae roep.
Eg såg ein dåre festa rot, og brått eg laut hans bustad banna.
4 Anih ih caanawk loe misa monghaih tawn o ai, khongkha ah ah atit o naah, bomkung tawn o ai.
Hans søner hjelpelaus var, uhjelpte trakka ned i porten.
5 A aah ih cang loe zok amthlam kaminawk mah caak pae o ving; anih ih hmuenmaenawk loe mingcahnawk mah lomh pae o king.
Hans avling åt dei svoltne upp, dei tok ho tråss i klungergjerde, og snara lurde på hans gods.
6 Patangkhanghaih loe maiphu thung hoiah angzo ai, raihaih doeh long thung hoiah tacawt ai.
Men naudi ei frå dusti kjem; ulukka ei or jordi renn;
7 Toe van bangah tapraek tahang hmai baktih toengah, kami loe raihaih tongh han ih ni tapen roe.
nei, mannen vert til møda fødd, som gneistarne lyt fljuga høgt.
8 Toe kai loe Sithaw khaeah tahmenhaih ka hnik moe, ka raihaih to Sithaw khaeah ka tathlang han:
Eg vilde venda meg til Gud og leggja saki fram for honom,
9 anih loe paroeai kalen hmuen, kroek laek ai hmuen, dawnrai koi hmuennawk to sak;
som storverk gjer som ei me skynar, fleir’ underverk enn me kann telja,
10 Anih mah ni long ah kho angzohsak moe, lawk ah tui to longsak.
som sender regnet ned på jord og vatnet yver mark og eng,
11 Poek pahnaem kami to anih mah atoengh tahang moe, palungsae kami to monghaih ahmuen ah atoengh tahang.
som lyfter låg og liten upp og hjelper syrgjande til frelsa,
12 Minawk aling thaih kami mah kasae pacaeng ih hmuen akoep han ai ah, anih mah pakaa pae.
som spiller planen for dei sløge, so deira hender inkje duger,
13 Palungha kaminawk loe angmacae palunghahaih hoiah sak pacaeng ih hmuen pongah amansak moe, poek kangkawn kami amsakhaih to a phraek pae.
som fangar vismann i hans vit, so listig råd forrenner seg.
14 Nihcae loe khodai ah vinghaih tongh o moe, athun ah khoving baktiah loklam pathoep hoiah a caeh o.
Um dagen støyter dei på myrker, trivlar ved middag som ved natt.
15 Sithaw mah amtang kaminawk to thacak kami ih pakha hoi anih ih ban thung hoiah pahlong.
Frå sverd frelser han frelser fatigmann, frå deira munn, frå yvervald,
16 To pongah amtang kaminawk loe oephaih tawnh o moe, katoeng ai hmuen mah anih ih pakha to tamuep pae.
so vesalmann fær hava von, men vondskap lata munnen att.
17 Khenah, Sithaw mah patoengh ih kami loe tahamhoih; to pongah Thacak koek Sithaw mah thuitaekhaih to patoek hmah.
Men sæl den mann som Gud mun refsa; vanvyrd ei tukt frå Allvalds-Gud!
18 Anih mah ahmaa caksak, toe ahmaa to komh pae let; nganbawh kana a paek, toe ngantuisak let.
Han sårar, men bind og umkring; han slær men lækjer med si hand.
19 Anih mah vai tarukto raihaih thung hoiah na loisak tih; ue, vai sarihto naah doeh kasae na tongh mak ai.
Seks trengslor bergar han deg or, i sju skal inkje vondt deg nå.
20 Anih mah khokhaa naah duekhaih thung hoiah na pahlong tih; misatuk naah doeh sumsen thacakhaih thung hoiah pahlong tih.
I hunger fri’r han deg frå dauden, i krig du undan sverdet slepp;
21 Lok amlai palai thung hoiah na pakaa ueloe, amrohaih phak naah, na zii mak ai.
for tungesvipa er du berga, og trygg du er i tap og tjon;
22 Amrohaih hoi khokhaahaih to na pahnui thuih ueloe, long nui ih hmawsaeng moinawk doeh na zii mak ai.
du lær åt tjon og hungersnaud og ottast ikkje ville dyr;
23 Azawn ih thlungnawk loe lokmaihaih ampui baktiah om ueloe, taw ih moisannawk loe kamongah nang hoi nawnto om o tih.
du samband hev med stein på marki, og fred med villdyr uti heidi.
24 Na ohhaih kahni im loe misa monghaih hoiah oh, tiah na panoek ueloe, na ohhaih ahmuen na phak naah, palungboenghaih om mak ai.
Du merkar at ditt tjeld hev fred, og inkje vantar i ditt hus.
25 Nang ih atiinawk loe paroeai pop o tih, na caanawk loe long ih phroh baktiah om o tih, tiah na panoek tih.
Du ser, ditt sæde tallrikt er, ditt avkom rikt som gras på eng.
26 Atue phak naah aah ih cang baktiah, na mitong naah loe taprong ah na caeh tih.
I mannskraft til di grav du gjeng, lik korn, køyrt inn i rette tid.
27 Khenah, hae hmuen hae ka pakrong o, to hmuen loe oh tangtang; to pongah tahngai ah loe, na hoih haih hanah pakuem ah, tiah a naa.
Det hev me granska; so det er; so høyr og merka deg det då!»
