Job 28
1 Sumkanglung takaehhaih ahmuen to oh moe, sui tui paciihaih ahmuen doeh oh tangtang.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Sum loe long thung hoiah takaeh moe, sumkamling loe thlung atui pacii naah ni oh.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Kami mah hmaiim to sin moe, sum tacawthaih ahmuen kathuk, duekhaih tahlip khoving thungah sum to pakrong.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Kami ohhaih ahmuen hoi kangthla, panoek ai ih ahmuen ah, qui hoiah angbangh moe, long to takaeh.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Long mah caaknaek to tacawtsak, toe atlim ah loe hmai to oh.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 To ah kaom thlungnawk loe Sapphire thlung tacawthaih ahmuen ah oh moe, maiphu doeh sui tacawthaih maiphu ah oh.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Tavaa mah panoek ai ih, tahmu mah doeh hnu ai ih, loklam to oh;
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 to loklam loe kaipui mah cawh ai moe, hmawsaeng kaipui mah doeh pazui vai ai vop.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Kami mah ban hoiah thlung to pakhoih moe, maenawk to takung khoek to takaeh boih.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Thlung to pakhoih moe, athung ah kaom atho kana hmuennawk to a hnuk.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Kalong tui to pakaa moe, hnuk ai ih hmuennawk to a lak.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Toe palunghahaih loe naa ah maw hnu thai tih? Palunghahaih ahmuen loe naa ah maw oh?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Palunghahaih atho nazetto maw oh, tito kami mah panoek thai ai; kahing kaminawk ohhaih prae ah doeh hnu thai ai.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Kathuk tui mah, Kai thungah om ai; tuipui mah doeh kai khaeah om ai, tiah thuih.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Kaciim suitui hoiah palunghahaih to qan thai ai moe, phoisa to noek moe, paek cadoeh, palunghahaih to qan thai ai.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Ophir ih sui hoiah doeh qan thai ai moe, atho kaom onyx hoi sapphire mah doeh qan thai ai.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Palunghahaih loe sui, atho kaom kawbaktih thlung hoiah doeh patah thai ai; kaciim suitui hoiah doeh alaih thai mak ai.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Koral hoi pale loe thuih han koi om ai; palunghahaih atho loe thlung kathim pongah doeh atho oh kue.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Ethiopia ih Topaz thlung hoiah patah thai ai moe, kaciim suitui hoiah doeh qan thai ai.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 To tih nahaeloe palunghahaih loe naa bang hoiah maw angzoh? Panoekthaihaih ahmuen loe naa ah maw oh?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Palunghahaih loe hinghaih katawn hmuennawk boih ih mik hoiah hnu thai ai, van ih tavaanawk mah doeh hnu thai ai.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Amrohaih hoi duekhaih hnik mah loe, Palunghahaih lok to naa hoi khue ni ka thaih, tiah a thuih hoi.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Sithaw mah khue ni palunghahaih loklam to panoek moe, a ohhaih ahmuen to panoek.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 Anih loe long boenghaih to khet moe, van tlim ih hmuennawk boih to a hnuk.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Takhi thacakhaih to a noek moe, tuinawk to a tah.
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 Kho angzohhaih dan hoi khopazih tangphra puekhaih loklam to a sak naah,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 palunghahaih to a hnuk moe, amtuengsak; ue, anih mah caksak moe, a sak tanoek.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Anih mah kami khaeah, Khenah, Angraeng zithaih loe, palunghahaih ah oh; kasae caeh taakhaih loe, panoekthaihaih ah oh, tiah a naa.
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
