Job 21
1 To naah Job mah,
Då svara Job og sagde:
2 ka lok hae kahoih ah tahngai ah; nang pathloephaih lok loe hae tiah om nasoe.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Tahngai ah, lok ka thuih han vop; koeh boeh loe ka thuih pacoengah, na pahnui thui ah.
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 Kai loe kami maw laisaep thuih? To tiah om nahaeloe, palung duem ai ah om tih maw?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Kai hae na khen ah loe, dawnrai ah; pakha to ban hoi tamuep ah.
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 Hae kawng hae ka poek naah ka zit moe; ka takpum boih tasoeh.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 Tipongah kasae kaminawk loe hinglung sawk o, mitong khoek to ngantui o moe, angraeng o pacoengah, thacak o loe?
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 Anih ih caanawk loe angmah taengah khosak o moe, angmah ih acaengnawk doeh a mikhnuk ah qoeng o tahang.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 A imnawk doeh misa zithaih om ai, Sithaw danpaekhaih thingboeng doeh nihcae nuiah krah ai.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 Nihcae ih maitaw tae loe apet ai ah apaa cuk o moe, kapomh maitaw doeh acaa zuun vai ai.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 Nihcae ih caanawk loe tuu baktiah caeh o moe, hnawh o.
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 Cingceng to boh o, katoeng kruek hoiah laa a sak o moe, tamoi lok hoiah anghoe o.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 Nihcae loe Sithaw khaeah, Na caeh taak ah, Na loklam panoek han ka koeh o ai.
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 Thacak Sithaw loe kawbangmaw oh moe, a tok ka sak pae o han loe? Anih khaeah lawk ka thuih o nahaeloe, tih atho maw om tih, tiah a thuih o.
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Khenah, nihcae angraenghaih loe angmacae ban ah om poe ai; kazae kaminawk ih poekhaih to angqoi taak boeh.
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 Sithaw mah kasae kaminawk ih hmaithaw to paduek pae, anih palungphui pongah nihcae to amrosak moe, nihcae nuiah vai nazetto maw raihaih to phaksak?
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 Nihcae loe takhi mah hmuh ih anghnoeng baktiah oh o moe, takhi sae mah hmuh ih tavai baktiah ni oh o.
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 Nangcae mah loe, zaehaih sah kaminawk zuengah a caanawk to Sithaw mah danpaek tih, tiah na thuih o; toe kaimah loe a sak pazaehaih panoek thai hanah, Sithaw mah zaehaih sah kami angmah roe to danpaek nasoe, tiah ka thuih.
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 Angmah amrohaih to a mik hoi roe hnu nasoe loe, Thacak Sithaw palungphuihaih to nae nasoe.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 Anih han paek ih ani hoi akhrah akoep naah loe, anih mah a caeh taak ih a caanawk hanah timaw sah pae thai tih?
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 Mi mah maw hmuensang ah kaom kaminawk lokcaekkung Sithaw to patuk thai tih?
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 Kami maeto loe tha oh li, misa monghaih hoiah khosak moe, nawm li nathuem,
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 A takpum kahoih ah qoeng tahang li moe, ahuhnawk tangkhring hoiah koi li nathuem ah duek ving.
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 Kalah kami maeto bae loe khosak nawmhaih tong vai ai, a hinghaih patangkhang pongah duek.
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 Nihnik loe maiphu thungah angsong hoi moe, sadong mah khuk khoep boeh.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 Khenah, ka nuiah sak han na pacaeng ih kahoih ai hmuen to ka panoek.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 Nang mah, angraeng ih im naa ah maw oh, kasae kaminawk ih im naa ah maw oh? tiah na thuih.
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Kholong caeh kaminawk to lok na dueng o vai ai maw? A sak o ih angmathaih to na panoek o ai maw?
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 Kahoih ai kami loe amrohaih ani hanah pahoe boeh, palungphuihaih ani hanah suek boeh pongah, anih loe vaihi loih tih boeh, tiah na poek o ai maw?
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 A sak ih kahoih ai hmuen to mi mah maw taphong pae tih? A sak ih zaehaih baktih toengah mi mah maw pathok tih?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 Toe anih loe taprong ah phak naah doeh, tangprong toepkung to suem pae o tih.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 Azawn ih long loe anih hanah luep, kami boih anih hnukah patom o ueloe, anih hmaa ah kroek laek ai kaminawk caeh o tih.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 To tiah nahaeloe tih han ih azom pui ah kaom lok hoiah nang pathloep o loe? Nang pathimhaih lok ah tangtang to om ai, amsawnlok cing ni oh, tiah a naa.
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
