Job 15
1 To naah Taman acaeng Eliphaz mah,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 palungha kami loe takhi hoi kanghmong lokthuih han oh maw? A zok to ni angyae bang ih takhi hoi koisak han oh maw?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Tidoeh avang ai lok, to tih ai boeh loe atho om ai lok thuih han oh maw?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Ue, nang loe Sithaw zithaih to na pahnawt sut boeh moe, Sithaw khae lawkthuihaih doeh na pakaa khoep boeh.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 Na pakha mah zaehaih to thuih moe, aling thaih kami ih lok to na patoh.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Kai mah zaehaih kang net ai, na pakha mah ni ang net; ue, na palai mah na sethaih to thuih.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Nang loe tapen tangsuek kami ah maw na oh? Maenawk sah ai naah sak ah na oh boeh maw?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Sithaw khae hoi ih tamqu lok to na thaih vai maw? Palunghahaih tawn kami loe nang khue maw?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Ka panoek o ai ih hmuen, timaw na panoek? Ka thaih o kop ai ih hmuen, timaw na thai kop?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Nam pa pongah saning coeh, sampok kaminawk kaicae khaeah oh vop.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Sithaw pathloephaih lok to na khawt ai vop maw? Hawk ih hmuen na suek vop maw?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Tipongah palung koehhaih to na paroi moe, miktamai hoiah mik na padai loe?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 To tiah na oh pongah na ai maw Sithaw koeh ai ih hmuen to na sak moe, na pakha thung hoiah lok na tacawtsak?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Kami loe timaw, anih loe ciim thai tih maw? Nongpata mah tapen ih kami loe toeng thai tih maw?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Khenah, Sithaw loe angmah ih kaciim kaminawk mataeng doeh oep ai; ue, a hmaa ah loe vannawk doeh ciim ai.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 To tiah nahaeloe zaehaih tui baktih kanae, panuet thok kami cae loe kawkruk maw amhnong tih?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 Tahngai ah, kang thuih han vop; ka hnuk ih hmuen to kang thuih han vop;
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 palungha kaminawk loe, ampanawk khae hoi hak ih hmuennawk to angphat ai ah thuih o:
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 nihcae acaeng han khue ni prae to paek, nihcae salakah acaeng kalah mi doeh om o ai.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 Kasae kami loe a hing thung patangkhang, pacaekthlaek thaih kami loe a hing thung karai tong han ih saningnawk to panoek ai.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Anih ih naa loe zithaih lok hoiah koi; khosak hoih nathuem ah, a nuiah amrohaih to phak.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Anih loe vinghaih thung hoi loih hanah oephaih tawn ai; sumsen ni a zing sut boeh.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Anih loe amhet rumram moe, caaknaek to pakrong; a nuiah pha han koi vinghaih ani loe zoi boeh, tiah anih mah panoek.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Raihaih hoi palungboenghaih mah anih to tasoehsak moe, siangpahrang mah misatuk han amsakcoek baktih toengah, raihaih hoi palungboenghaih mah anih to pazawk.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Anih mah Sithaw to ban payangh thuih moe, Thacak Sithaw ih lok aek hanah tha pathok.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 Kathah parai misa angvaenghaih aphawnawk to angkhuk moe, Sithaw to a hmang;
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 anih ih mikhmai loe thawk hruk moe, a kaeng ih ngan doeh tasa bangah tacawt dok.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 Anih loe kamro tangcae vangpuinawk, mi mah doeh om haih ai ih, kamtimh tom imnawk ah ni khosak.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Anih loe angraeng thai mak ai, anih angraenghaih doeh cak mak ai; long nui khosak naah a tawnh ih hmuennawk doeh pung mak ai.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Anih loe vinghaih thung hoi loih thai mak ai; anih ih tanghangnawk loe hmai mah kang ueloe, Sithaw pakha thung ih takhi mah hmut phaeng tih.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Avang ai hmuen oephaih hoiah angmah hoi angmah to angling hmah nasoe, to tih ai nahaeloe avang ai atho to ni anih mah hnu tih.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Anih loe atue pha ai naah azaem ueloe, tanghang doeh tacawt mak ai boeh.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Anih loe hmin ai naah pakhrik ving ih misurthaih baktih, apawk kangmuen olive thingkung baktiah ni om tih.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 Sithaw tidoeh sah ai kaminawk loe azaem o tih; bokhaih tangqum koeh kaminawk ih kahni im loe hmai mah kang tih.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 Nihcae loe raihaih to zok ah pomh o moe, tidoeh avang ai caa to tapen o; nihcae ih zok loe alinghaih to ni pomh o, tiah a naa.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
