Jeremiah 1
1 Benjamin prae thungah kaom Anathoth avang ih qaimanawk salakah kaom, Hilkiah capa Jeremiah khaeah lok angzoh,
Ord av Jeremia Hilkiason, ein av prestarne i Anatot i Benjaminslandet.
2 Judah siangpahrang Amon capa, Josiah angraenghaih saning hathlai thumto naah, Angraeng ih lok anih khaeah angzoh pae.
Til honom kom Herrens ord i dei dagarne då Josia Amonsson var konge i Juda, i det trettande styringsåret hans,
3 Judah siangpahrang, Josiah capa Jehoiakim siangpahrang ohhaih saning, Judah siangpahrang Josiah capa Zedekiah angraenghaih saning hathlaito haih, Jerusalem kaminawk misong ah laemhhaih, khrah pangato naah doeh lok to angzoh pae.
likeins i dei dagarne då Jojakim Josiason var konge i Juda alt til slutten av det ellevte styringsåret åt Sidkia Josiason, Juda-kongen, alt til burtføringi av Jerusalems-buarne i den femte månaden.
4 Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
Herrens ord kom då til meg; han sagde:
5 zok thungah kang omsak ai nathuem hoiah kang panoek boeh; Na tapen ai nathuem hoiah kang ciimsak boeh; nang hae prae kaminawk boih hanah tahmaa ah kang suek boeh, tiah ang naa.
Fyrr eg skapte deg i morsliv, kjende eg deg, og fyrr du kom ut or moderfang, helga eg deg; til profet åt folki sette eg deg.
6 Kai mah, Ah, Angraeng Sithaw! khenah, lok ka thui thai ai, ka nawkta vop, tiah ka naa.
Men eg sagde: «Å, Herre, Herre! Sjå, eg kann ikkje med å tala, for eg er so ung.»
7 Toe Angraeng mah kai khaeah, Ka nawkta vop, tiah thui hmah; kang patoeh ih kaminawk boih khaeah caeh ah loe, thuih han kang paek ih loknawk to thui ah.
Då sagde Herren med meg: Seg ikkje: «Eg er so ung, » men til alle som eg sender deg til, skal du ganga, og alt det eg byd deg, skal du tala.
8 Nihcae to zii hmah; nang pahlong hanah, nang khaeah ka oh poe han, tiah Angraeng mah thuih.
Ikkje ottast deim! For eg er med deg til å berga deg, segjer Herren.
9 Angraeng mah a ban to payangh moe, ka pakha to ang sui pae. Angraeng mah kai khaeah, Khenah, na pakha thungah Ka lok ka suek boeh.
Og Herren rette ut si hand og tok på munnen min. So sagde Herren med meg: Sjå, eg hev lagt ordi mine i din munn.
10 Khenah, prae kaminawk hoi praenawk to aphongh moe, amtimsak hanah, phraek moe, amrosak hanah, vah pae ving moe, sak pae let pacoengah thling pae let hanah, vaihniah kang patoeh boeh, tiah ang naa.
Sjå, eg hev i dag sett deg yver folki og yver kongeriki til å ryskja upp og riva ned, til å tyna og brjota ned, til å byggja og til å planta.
11 Angraeng ih lok kai khaeah angzoh; Jeremiah, timaw na hnuk? tiah ang naa. Kai mah, Almond thing tanghang maeto ka hnuk, tiah ka naa.
Og Herrens ord kom til meg; han sagde: Kva ser du, Jeremia? Og eg svara: «Ein stav av vake-treet ser eg.»
12 Angraeng mah kai khaeah, Kamtuengah na hnuk boeh; ka lok hae koepsak hanah, ka ohcoek boeh, tiah ang naa.
Og Herren sagde med meg: Gløgt såg du no, for vaka vil eg yver mitt ord til å fullføra det.
13 Angraeng ih lok kai khaeah angzoh let; Timaw na hnuk? tiah ang naa. Kai mah, Aluek bangah kanghae tui tangdawh laom to ka hnuk, tiah ka naa.
So kom Herrens ord til meg andre gongen; han sagde: Kva ser du? Og eg svara: «Ei sjodande gryta ser eg, og nordantil snur ho seg hit.»
14 Angraeng mah kai khaeah, Aluek bang hoiah kangzo amrohaih loe prae kaminawk boih khaeah cen tih.
Då sagde Herren med meg: Frå nord kjem ulukka sendande yver alle som bur i landet.
15 Khenah, aluek bang siangpahrang ukhaih praenawk thungah kaom kaminawk to ka kawk boih han, tiah Angraeng mah thuih; nihcae to angzo o ueloe, Jerusalem akunhaih khongkhanawk ah, khongkha taeng boih hoi Judah vangpuinawk boih ah, angmacae ih angraeng tangkhang to suem o tih.
For sjå, eg kallar på kvar ei ætt i riki der nord, segjer Herren. Og dei skal koma og setja kvar sin stol attmed inngangen til portarne i Jerusalem og mot alle murarne um det rundt ikring og mot alle byarne i Juda.
16 Angmacae sethaih, kai ang pahnawt o moe, sithaw kalah hmaa ah hmuihoih thlaek o haih hoi angmacae ban hoi a sak o ih hmuen to a bok o pongah, nihcae to lok kacaek han.
Og eg vil segja mine domar yver deim for alt deira illverk, at dei vende seg frå meg og brende røykjelse åt andre gudar og tilbad dei verk deira hender gjorde.
17 To pongah kaengkaeh to angzaeng ah loe angthawk ah, kang paek ih loknawk boih to nihcae khaeah thui paeh; nihcae to zii hmah, to tih ai nahaeloe nihcae hmaa ah zithaih to nangmah hanah kang paek lat han.
Men du - gyrd dine lender og statt upp og tala til deim alt det som eg byd deg. Ikkje ræddast for deim, so ikkje eg skal gjera deg rædd deim!
18 Khenah, Judah siangpahrangnawk, ukkung angraengnawk, qaimanawk hoi prae kaminawk to tuk hanah, vaihniah kacak vangpui baktih, sum tung hoiah maw, to tih ai boeh loe sumkamling hoiah sak ih tapangnawk baktiah kang ohsak boeh.
Og eg, sjå eg hev i dag gjort deg til ei fast borg og til ein jarnstolpe og til ein koparmur mot alt landet: mot kongarne i Juda, mot hovdingarne, mot prestarne og mot lyden i landet.
19 Nihcae mah nang to tuh o tih; toe na pazawk o mak ai; nang pahlong hanah kang oh thuih, tiah Angraeng mah thuih.
Dei skal strida mot deg og ikkje vinna på deg. For eg er med deg, segjer Herren, og skal berga deg.
