Jeremiah 36
1 Judah siangpahrang Josiah capa Jehoiakim angraenghaih saning palito naah, Jeremiah khaeah Angraeng ih lok hae tiah angzoh,
So hende det i det fjorde styringsåret åt Juda-kongen Jojakim Josiason at dette ordet til Jeremia frå Herren:
2 caqam tangoeng to la ah loe, Josiah angraenghaih saning ah lok kang thuih ni hoi kamtong vaihni ni khoek to Israel prae, Judah prae hoi prae kaminawk boih khaeah ka thuih ih misa ah ohhaih loknawk to tarik boih ah.
Tak deg ein bokrull og skriv på honom alle dei ordi eg hev tala til deg um Israel og um Juda og um alle heidningefolki frå den dagen eg tala til deg, frå den tidi Josia rådde, og alt til denne dag!
3 Nihcae nuiah ka phaksak han, tiah ka thuih ih amrohaih lok to Judah imthung takoh mah thaih naah, a sak o pazae ih hmuenawk to ka tahmen pae thai hanah, a caeh o ih kahoih ai loklam hoiah amlaem o khoe doeh om tih, tiah thuih.
Kann henda Judas hus vil lyda på all den ulukka som eg tenkjer å gjera deim, so dei kann venda um, kvar og ein frå sin vonde veg, og eg kann få tilgjeva deim deira misgjerning og synd.
4 To pongah Jeremiah mah, Neriah capa Baruk to kawk moe, Angraeng khae hoi angzo Jeremiah mah thuih ih loknawk boih to, Baruk mah caqam tangoeng pongah tarik pae.
Då kalla Jeremia til seg Baruk Neriason, og Baruk skreiv i bokrullen etter Jeremias munn alle Herrens ord som han hadde tala til honom.
5 To pacoengah Jeremiah mah, Baruk khaeah, Toksah kaminawk mah kai ang pakaa o khoep pongah, Angraeng im thungah ka caeh thai mak ai:
Og Jeremia bad Baruk og sagde: «Eg sjølv er meinka, eg kann ikkje koma i Herrens hus.
6 to pongah buhzahhaih niah, Angraeng im ah caeh ah loe Angraeng khae hoi kangzo, caqam tangoeng pongah na tarik ih ka thuih ih loknawk to kaminawk khaeah kroek paeh; angmacae vangpui hoi angzo Judah kaminawk boih khaeah doeh kroek paeh.
Men gakk du dit og les or rullen som du hev skrive etter min munn, Herrens ord for folket i Herrens hus på ein fastedag! Du skal lesa deim for alt Juda, deim som er komne frå byarne sine.
7 To tih nahaeloe nihcae mah a caeh o haih kahoih ai loklam hoiah amlaem o ueloe, Angraeng khaeah lawkthuih hoiah tahmenhaih hni o khoe doeh om tih; Angraeng palungphuihaih, kanung parai palungphuihaih hoi thuih ih hae kaminawk misa haih lok loe len parai, tiah a naa.
Må henda dei kunde leggja si bøn fram for Herrens åsyn og venda seg, kvar og ein frå sin vonde veg. For stor er den vreiden og harmen som Herren hev truga dette folket med.»
8 Tahmaa Jeremiah mah thuih ih loknawk boih, Neriah capa Baruk mah sak pae, Angraeng im thungah cabu thung ih Angraeng ih loknawk to a kroek pae.
Og Baruk Neriason gjorde plent so som profeten Jeremia hadde bede honom, og las or boki Herrens ord i Herrens hus.
9 Judah siangpahrang Josiah capa Jehoiakim angraenghaih saning pangato haih, khrah takawtto naah, Jerusalem ih kaminawk boih, Judah vangpui taeng hoi Jerusalem ah angzo kaminawk boih khaeah, Angraeng hmaa ah buhzahhaih atue to taphong o.
So hende det i det femte styringsåret åt Jojakim Josiason, kongen i Juda, i den niande månaden, at dei lyste på at alt folket i Jerusalem og alt det folk som var kome frå Juda-byarne til Jerusalem, skulde fasta framfor Herrens åsyn.
10 To naah Baruk mah, ca tarik kami Shaphan capa Gemariah ohhaih imkhaan, ranui bang ih longhma, Angraeng imthung khongkha kangtha akunhaih ahmuen ah, cabu thungah kaom Jeremiah mah thuih ih loknawk to Angraeng im ah angzo kaminawk boih khaeah kroek pae.
Då las Baruk upp or boki Jeremias ord i Herrens hus, i koven åt Gemarja, son åt riksskrivaren Safan, i øvre fyregarden, attmed inngangen til den nye porten på Herrens hus, so alt folket høyrde på.
11 Cabu thung kaom Angraeng ih loknawk boih Shaphan capa Gemariah, Gemariah capa Mikaiah mah thaih naah,
Men då Mikaja, son åt Gemarja Safansson, høyrde alle Herrens ord or boki,
12 siangpahrang im thung ih ca tarik kami imkhaan ah caeh tathuk; khenah, toksah kaminawk boih, ca tarik kami Elishama, Shemiah capa Delailah, Akbor capa Elnathan, Shaphan capa Gemariah, Hananiah capa Zedekiah hoi ukkung angraengnawk boih to ahmuen ah anghnut o.
gjekk han ned i kongsgarden, inn i riksskrivarkoven, og sjå, der sat alle hovdingarne: riksskrivaren Elisama og Delaja Sjemajason og Elnatan Akborsson og Gemarja Safansson og Sidkia Hananjason og alle hine hovdingarne.
13 Baruk mah kaminawk hanah cabu to kroek pae naah, Mikaiah mah a thaih ih loknawk boih to nihcae khaeah thuih pae.
Og Mikaja kunngjorde for deim alle dei ordi han hadde høyrt, då Baruk las upp or boki medan folket høyrde på.
14 To pacoengah toksah angraengnawk boih mah, Kushi capa Shelemiah, anih ih capa Nethaniah, anih ih capa Jehudi to Baruk khaeah patoeh moe, Kaminawk khaeah na kroek pae ih caqam tangoeng to sinh moe, nihcae khaeah caeh hanah a thuisak. To pongah Neriah capa Baruk loe caqam tangoeng to ban ah sinh moe, nihcae khaeah caeh.
Då sende alle hovdingarne Jehudi, son åt Netanja, son åt Selemja Kusison, til Baruk med denne ordsegni: «Tak med deg den rullen som du las upp for folket, og kom hit!» Og Baruk Neriason tok rullen med seg og kom til deim.
15 Toksah angraengnawk mah Baruk khaeah, Anghnu ah loe, kaicae han na kroek paeh, tiah a naa o. To pongah Baruk mah nihcae khaeah kroek pae.
Då sagde dei med honom: «Set deg og les honom for oss!» Og Baruk las for deim.
16 To loknawk boih a thaih o naah, maeto hoi maeto zithaih palungthin tawnh o moe, Baruk khaeah hae loknawk hae siangpahrang khaeah ka thuih pae o boih han, tiah a naa o.
Men då dei hadde høyrt alle ordi, såg dei forfærde på kvarandre og sagde til Baruk: «Me lyt melda dette til kongen.»
17 Nihcae mah Baruk khaeah, Hae loknawk boih tarik hanah mi mah maw ang thuih? Thui ah, tiah a naa o.
So spurde dei Baruk og sagde: «Seg oss korleis du skreiv alle desse ordi etter hans munn!»
18 Baruk mah, Jeremiah mah hae loknawk boih hae ang thuih, kaimah catui hoi cabu thungah ka tarik, tiah a naa.
Og Baruk svara deim: «Med sin munn sagde han meg alle desse ordi fyre, og eg skreiv det i boki med blekk.»
19 To naah toksah angraengnawk mah Baruk khaeah, Jeremiah hoi caeh hoih loe anghawk hoi ah; naa ah maw na oh hoi, tito mi mah doeh panoek hmah nasoe, tiah a naa o.
Då sagde hovdingarne til Baruk: «Gakk og gøym deg og Jeremia med deg, so ingen veit kvar de er!»
20 Caqam tangoeng to ca tarikkung Elishama imkhaan thungah suek o pacoengah, imthung longhma ah siangpahrang khaeah caeh o moe, lok a thuih pae o boih.
Sidan gjekk dei til kongen i fyregarden - men rullen let dei etter seg i koven åt riksskrivaren Elisama - og melde alt dette for kongen.
21 To caqam tangoeng to lak hanah, siangpahrang mah Jehudi to patoeh; anih mah ca tarikkung Elishama imthung hoiah caqam tangoeng to lak. Jehudi mah siangpahrang hoi a taengah angdoe toksah angraengnawk boih hmaa ah kroek pae.
Då sende kongen Jehudi av stad etter rullen, og han tok honom ut or koven åt riksskrivaren Elisama. Sidan las Jehudi honom upp for kongen og for hovdingarne som stod hjå kongen.
22 Hae hmuen loe khrah takawtto naah oh, siangpahrang loe siktue naah a ohhaih im ah anghnut; a hmaa ah hmaitikhaih long laom to suek moe, hmai angawt.
Men kongen sat i vinterhalli - det var i den niande månaden - og det brann eld i ei glodpanna framfyre honom.
23 Jehudi mah caphaek thumto maw, palito maw kroek pacoeng kruek, caqam to haita hoiah aah moe, hmai laom thungah a vah; to tiah caqam tangoeng to hmai mah kang boih.
Og kvar gong Jehudi hadde lese tri eller fire teigar, skar kongen av rullen med ein pennekniv og kasta stykket på elden i glodpanna, til heile rullen var uppbrend i elden i glodpanna.
24 Hae lok kathaih siangpahrang hoi anih ih tamnanawk thung ih kami mi kawbaktih mah doeh to lok to zii o ai; angmacae ih khukbuen doeh asik o ai.
Og dei ræddast ikkje og reiv ikkje sund klædi sine, korkje kongen eller nokon av tenarane hans som høyrde alle desse ordi.
25 Elnathan, Delailah hoi Gemariah cae mah caqam tangoeng hmai thlaek han ai ah siangpahrang khaeah hnik o; toe nihcae ih lok to tahngai pae ai.
Og endå Elnatan og Delaja og Gemarja naudbad kongen, at han ikkje måtte brenna upp rullen, høyrde han ikkje på deim.
26 Siangpahrang mah, ca tarikkung Baruk hoi Jeremiah to naeh hanah siangpahrang capa Jerameel, Azriel capa Seraiah hoi Abdeel capa Shelemaiah to patoeh; toe Angraeng mah nihnik to hawk ving.
Og kongen bad Jerahme’el, kongssonen, og Seraja Azrielsson og Selemja Abde’elsson å taka skrivaren Baruk og profeten Jeremia, men Herren løynde deim.
27 Jeremiah mah thuih ih loknawk baktih toengah Baruk mah tarik ih caqam tangoeng to siangpahrang mah hmai thlaek pacoengah, Angraeng ih lok Jeremiah khaeah angzoh,
Då kom Herrens ord til Jeremia, etter kongen hadde brent upp rullen med dei ordi som Baruk hadde skrive etter Jeremias munn; han sagde:
28 kalah caqam to la ah loe, Judah siangpahrang Jehoiakim mah hmai hoi thaek ih kangquem caqam pong ih loknawk to tarik let ah.
Tak deg atter ein annan rull og skriv på honom alle dei fyrre ordi som stod på den fyrre rullen, den som Jojakim, Juda-kongen, brende upp!
29 Judah siangpahrang Jehoiakim khaeah, Angraeng mah, tipongah Babylon siangpahrang to angzo ueloe, hae prae hae phrae tih, hae ah kaom kami hoi moinawk to paduek boih tih, tiah na thuih moe, caqam tangoeng to hmai hoiah nathlaek loe? tiah thuih, tiah thui paeh, tiah ang naa.
Men um Jojakim, Juda-kongen, skal du segja: «So segjer Herren: Du brende denne rullen og sagde: «Kvi skreiv du på honom dette: Babel-kongen skal koma og øydeleggja dette landet og rydja ut or det folk og fe?»
30 To pongah Judah siangpahrang Jehoiakim kawng pongah Angraeng mah, Anih ih acaeng loe mi doeh David ih angraeng tangkhang pongah anghnu mak ai; anih ih qok loe khodai naah ni kana thungah va o ueloe, khoving naah dantui thungah va o sut tih.
Difor, so segjer Herren um Jojakim, Juda-kongen: Han skal ingen hava som kann sitja på Davids kongsstol, og liket hans skal liggja utkasta i hiten um dagen og i kulden um natti.
31 Angmah hoi a caanawk, a im ah kaom kaminawk boih, angmacae sakpazaehaih pongah ka thuitaek han; nihcae loe lok tahngai o ai pongah, nihcae nuiah phaksak han ka thuih ih raihaihnawk to Jerusalem ah kaom kaminawk hoi Judah kaminawk boih nuiah ka phaksak boih han, tiah thuih, tiah a naa.
Og eg vil heimsøkja honom og avkjømet hans og tenarane hans for deira misgjerning, og eg vil lata koma yver deim og yver Jerusalems-buarne og Juda-mennerne alle dei ulukkor som eg hev truga dei med utan at dei høyrde.»
32 To pongah Jeremiah mah caqam kalah to lak moe, ca tarikkung Neriah capa Baruk khaeah paek; Judah siangpahrang Jehoiakim mah hmai hoi thlaek ih caqam tangoeng thung ih loknawk boih to Jeremiah mah thuih moe, Baruk mah tarik let; to lok hoi anghmong kalah pop parai loknawk doeh tarik hoi thap.
Då tok Jeremia ein annan rull og gav honom til skrivaren Baruk Neriason, og han skreiv på honom etter Jeremias munn alle dei ordi som hadde stade i den boki som Jojakim, Juda-kongen, hadde brent upp i eld. Og til deim var det endå lagt mykje av same slaget.
