Jeremiah 31
1 To naah loe Israel imthung takoh boih ih Sithaw ah ka oh han, nihcae loe kai ih kami ah om o tih, tiah Angraeng mah thuih.
På den tid, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk.
2 Angraeng mah, sumsen hoi loih anghmat kaminawk loe praezaek ah tahmenhaih hnu o ueloe, Israel doeh anghakhaih ka paek han boeh, tiah thuih.
Så sier Herren: Det folk som er undkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen; jeg vil gå og føre Israel til ro.
3 Canghnii ah aicae khae amtueng Sithaw mah, Ue, nang loe dungzan amlunghaih hoiah kang palung; to pongah tahmenhaih hoiah kang khetzawn.
Fra det fjerne har Herren åpenbaret sig for mig: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket dig; derfor har jeg latt min miskunnhet mot dig vare ved.
4 Aw tangla cuem, Israel, nang hae kang sak let han, nang loe sak let ah om tih; satuem to na la ueloe, anghoe kaminawk hoi hnawh hanah na caeh tih.
Ennu en gang vil jeg bygge dig, og du skal bli bygget, du jomfru, Israel! Ennu en gang skal du pryde dig med dine trommer og gå ut i dansen med de glade.
5 Samaria maenawk nuiah misurkung to na thling tih; takha sah kaminawk mah thling o ueloe, athainawk to caa o tih.
Ennu en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell; de som planter dem, skal også ta dem i bruk.
6 Ephraim mae nuiah misatoep kaminawk mah, Angthawk oh, Zion ah, aicae Angraeng Sithaw khaeah caeh o tahang si, tiah hanghaih ni to om tih.
For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra'ims fjell: stå op og la oss dra op til Sion, til Herren vår Gud!
7 Angraeng mah hae tiah thuih; Jakob hanah anghoehaih laa to sah oh, kalen koek acaengnawk salakah hang oh; Aw Angraeng, nangmah ih kami, kanghmat Israel caanawk loe pahlong boeh, tiah saphaw oh loe, tamthang to thui oh.
For så sier Herren: Juble over Jakob med glede og rop med fryd over det ypperste blandt folkene! La lovsang lyde og si: Herre, frels ditt folk, dem som er igjen av Israel!
8 Khenah, nihcae to aluek bang prae hoiah kang hoih moe, long boenghaih hoiah kang pakhueng han; nihcae hoi nawnto pop parai kaminawk, mikmaeng, khokkhaem, zokpom nongpata hoi nawkta tapen tom nongpatanawk to amlaem o let tih.
Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende; blandt dem er det både blinde og halte, både fruktsommelige og fødende; som en stor skare skal de komme hit tilbake.
9 Nihcae loe qahhaih, lawkthuihaih hoiah angzo o tih; nihcae amthaek han ai ah, vapui taeng ih katoeng loklam ah ka hoih han; kai loe Israel ih ampa ah ka oh, Ephraim loe ka calu ah oh.
Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem; jeg vil føre dem til rinnende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble; for jeg er blitt en far for Israel, og Efra'im er min førstefødte.
10 Aw prae kaminawk boih, Angraeng ih lok hae tahngai oh, Israel haekkung mah anih to pakhueng let tih, tuutoep kami mah a tuunawk to toep baktih toengah, anih to toep tih, tiah tuipui thungah kaom praenawk khae khoek to thui oh.
Hør Herrens ord, I folk, og forkynn det på øene langt borte og si: Han som adspredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.
11 Angraeng mah Jakob to pahlong moe, nihcae pongah thacak kue kami ih ban thung hoiah nihcae to akrang let.
For Herren har fridd Jakob ut og løst ham av dens hånd som var sterkere enn han.
12 To pongah nihcae angzo o ueloe, Zion maesang ah laa to sah o tih; Angraeng hoihaih rang hoiah cang, misurthaih, situi, tuucaanawk hoi maitaw caanawk to hnu o tih; nihcae hinghaih loe tui bawh ih takha baktiah om o ueloe, natuek naah doeh palungsae o let mak ai boeh.
Og de skal komme og synge med fryd på Sions berg, og de skal strømme til Herrens gode ting, til korn og til most og til olje og til unge får og okser, og deres sjel skal være som en vannrik have, og de skal ikke vansmekte mere.
13 To naah tangla cuem loe anghoe hoi hnawh ueloe, thendoengnawk hoi mitongnawk doeh nawnto hnawh o tih; nihcae qahhaih to anghoehaih ah ka paqoi pae han, nihcae to ka pathloep moe, palungsethaih to anghoehaih ah ka sak han.
Da skal jomfruer glede sig i dans, og unge og gamle skal glede sig sammen, og jeg vil vende deres klage til fryd og trøste dem og glede dem efter deres sorg.
14 Qaimanawk to zok kam hahsak han; kaimah ih kaminawk doeh ka hoihhaih hoiah koi o tih boeh, tiah Angraeng mah thuih.
Og jeg vil vederkvege prestene med det fete, og mitt folk skal mettes med mine gode ting, sier Herren.
15 Angraeng mah, qahhaih lok hoi oihaih lok loe Ramah hoiah angthaih; a caanawk om ai pongah, Rachel mah a caanawk to qah haih, pathloep thai ai boeh, tiah thuih.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, veklage, bitter gråt; Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la sig trøste over sine barn, for de er ikke mere til.
16 Angraeng mah hae tiah thuih; Na qahhaih lok to angsum ah loe, na mikkhraetui to phuisak lai ah; na toksakhaih atho na hnu tih boeh hmang, tiah Angraeng mah thuih; nihcae loe misa ohhaih prae thung hoiah amlaem o let tih.
Så sier Herren: Hold op med din gråt, og la ikke dine øine felle tårer mere! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
17 To pongah boenghaih ah nang han oephaih oh, tiah Angraeng mah thuih; na caanawk loe angmacae prae ah amlaem o let tih.
Og det er håp for din fremtid, sier Herren, og barna skal vende tilbake til sitt land.
18 Ephraim mah, kai hae nang thuitaek boeh, qui hoi pathlet thai ai ih maitaw kasan baktiah nang thuitaek boeh; na pathawk let ah, to tiah nahaeloe kam laem let han; nang loe ka Angraeng Sithaw ah na oh, tiah hang ih lok to ka thaih het boeh.
Jeg har hørt Efra'im klage: Du har tuktet mig, ja, jeg blev tuktet som en utemmet kalv; omvend mig du, så blir jeg omvendt, du er jo Herren min Gud.
19 Kam laem pacoengah ka dawnpakhuem boeh; ang thuitaek pacoengah, kaimah ih phaih to ka tumh; thendoeng ah ka oh nathuem ih ahmin sethaih to ka phawh pongah, azathaih hoiah ka oh, ue, anghmanghaih hoiah ka oh.
For efterat jeg har vendt mig bort fra dig, angrer jeg, og efterat jeg har fått forstand, slår jeg mig på lenden; jeg blues, ja, jeg skammer mig, for jeg bærer min ungdoms skam.
20 Ephraim loe ka palung ih ka capa na ai maw? Anih loe koeh koi kaom nawkta ah na ai maw oh? Anih misa haih lok to ka thuih, toe anih to vaihi khoek to ka pahnet ai vop; to pongah anih to ka poek khing, a nuiah tahmenhaih ka suek tangtang han, tiah Angraeng mah thuih.
Er da Efra'im en så dyrebar sønn for mig eller mitt kjæreste barn, siden jeg ennu må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt mot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme mig over ham, sier Herren.
21 Lam angmathaih to sah oh loe, loklam ah amtuenghaih to thling ah; na caehhaih loklam bangah palung to suem ah; Aw Israel, tangla cuem, amlaem let ah, nangmah ih vangpuinawk ah amlaem ah.
Reis dig merkestener, sett dig veivisere, gi akt på den banede vei, den vei du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her!
22 Loklam amkhraeng canu, nasetto maw nam het khing han vop? Angraeng mah long nuiah hmuen kangtha to sak boeh, nongpata mah nongpa to takui tih.
Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noget nytt i landet: Kvinnen skal stadig være om mannen.
23 Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, misong ah ohhaih prae thung hoiah nihcae to kam laem haih let naah loe, Aw toenghaih kaom ahmuen, kaciim mae, Angraeng mah tahamhoihaih ang paek, tiah Judah prae hoi vangpuinawk thungah kaom kaminawk mah hae lok hae patoh o let tih boeh.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal de si så i Juda land og i dets byer, når jeg gjør ende på deres fangenskap: Herren velsigne dig, du rettferdighets bolig, du hellige berg!
24 Judah prae ah kaom kaminawk hoi vangpui thungah kaom kaminawk loe to ahmuen ah laikok atok kaminawk, tuutoep kaminawk hoi nawnto om o tih.
Og Juda med alle sine byer skal bo der sammen som jordbrukere og omvandrende hyrder.
25 Thazok kaminawk to ka pacah han; palungsae kaminawk palungsethaih to ka dipsak let han, tiah a thuih.
For jeg vil kvege den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg mette.
26 Hae pongah kang lawt moe, ka khet naah, iih ka boep.
Ved dette våknet jeg og så mig om, og jeg fant at min søvn hadde vært herlig.
27 Khenah, Israel hoi Judah imthung takoh ah kami atii hoi moi kasan ih atii ka haehhaih atue to pha tih, tiah Angraeng mah thuih.
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil tilså Israels land og Judas land med menneskers sæd og med dyrs sæd.
28 Nihcae to aphong ving moe, phraek hanah, vah ving moe, paro hanah, ka khet baktih toengah, nihcae to ka bomh han, nihcae to ka patit moe, ka khetzawn han, tiah Angraeng mah thuih.
Og likesom jeg har våket over dem for å rykke op og for å rive og bryte ned og ødelegge og plage dem, således vil jeg også våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
29 To na niah loe kaminawk mah, Kam panawk mah misurtui kathaw to caak o pongah, a caanawk loe haa kin o, tiah thui o mak ai boeh.
I de dager skal de ikke mere si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner blev såre.
30 Toe kami boih angmah sakpazaehaih pongah ni dueh o tih; misurtui kathaw caa kami loe, angmah ih haa ni kin tih boeh.
Men enhver skal dø for sin egen misgjernings skyld; hvert menneske som eter sure druer, han skal selv få såre tenner.
31 Khenah, Angraeng mah, Israel imthung takoh, Judah imthung takoh hoi ka sak ih kangtha lokmaihaih atue to pha tih;
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
32 hae kaminawk ih ampanawk Izip prae thung hoiah ka zaeh naah, nihcae hoi ka sak ih lokmaihaih baktiah om mak ai; kai loe nihcae ih sava ah ka oh, toe nihcae loe ka lokmaihaih to phraek o, tiah Angraeng mah thuih;
ikke som den pakt jeg oprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med mig som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren;
33 to pacoengah Israel imthung takoh hoi ka sak han ih lokmaihaih loe hae tiah om tih, Kai ih kaalok to nihcae palung thungah ka suek moe, nihcae ih palung thungah ka tarik pae han; kai loe nihcae ih Sithaw ah ka oh han, nihcae doeh kai ih kami ah om o tih, tiah Angraeng mah thuih.
men dette er den pakt jeg vil oprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk;
34 Nihcae mah, Angraeng to panoek o khae, tiah mi mah doeh a imtaeng kami hoi nawkamyanawk to patuk o mak ai boeh; kathoeng koek hoi kalen koek karoek to kami boih mah Kai to panoek o tih boeh; nihcae sakpazaehaih to ka pakuem mak ai, ka tahmen pae han boeh, tiah Angraeng mah thuih.
og de skal ikke mere lære hver sin næste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne mig, både små og store, sier Herren; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu.
35 Misatuh kaminawk ih Angraeng, tiah ahmin kaom Angraeng mah, Khodai aangsak hanah ni, khoving aangsak hanah khrah hoi cakaehnawk, tuiphu angthawk hanah tuipui to ka paek, tiah thuih.
Så sier Herren, som satte solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som oprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:
36 To hmuen sakhaih dan loe natuek naah doeh ka hmaa hoi anghma ving mak ai, Israel caanawk loe ka hmaa hoi dungzan ah anghmaa zuep acaeng ah om o mak ai, tiah Angraeng mah thuih.
Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt ophøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.
37 Angraeng mah hae tiah thuih; Van ranui ho na tah thai maw? Long angdoethaih ahmuen nasetto maw thuk, tiah na panoek thai maw? To hmuennawk panoek han rai parai baktih toengah Israel caanawk mah zaehaih sah o cadoeh, nihcae ka pahnawt sut hanah rai parai, tiah Angraeng mah thuih.
Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.
38 Khenah, Hananel imsang hoi angtaeng koekah kaom khongkha khoek to, Angraeng hanah vangpui to sah o tih, tiah Angraeng mah thuih.
Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten,
39 To ahmuen hoiah tahhaih qui to Gareb mae khoek to payuengh o ueloe, Goah ah caeh o haih tih.
og målesnoren skal gå videre rett frem over Gareb-haugen, og så skal den vende sig til Goa,
40 Kadueh qok hoi maiphunawk vahhaih azawn, ni angyae bangah Kidron vacong taeng ih tangtling ahmuennawk boih hoi hrang khongkha ohhaih khoek to, Angraeng han hmuenciim ah om tih; vangpui loe natuek naah doeh aphong mak ai, phrae doeh phrae mak ai boeh, tiah Angraeng mah thuih.
og hele dalen med de døde kropper og asken, og alle markene like til Kedrons bekk, til Hesteportens hjørne mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mere rykkes noget op eller brytes noget ned.
