Jeremiah 21

1 Zedekiah siangpahrang mah Malkiah capa Pashur hoi Maaseiah ih capa qaima Zephaniah to Jeremiah khaeah patoeh naah, Angraeng ih lok Jeremiah khaeah angzoh. Nihnik mah,

Det ordet som kom til Jeremia frå Herren, då kong Sidkia sende honom Pashur Malkiason og presten Sefanja Ma’asejason og let segja:

2 Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar loe kaicae tuk hanah amsak boeh pongah, misanawk hnukbang ah angnawn o thai han hoi kaicae kheah Angraeng mah dawnrai hmuen to sak hanah na hni paeh, tiah a naa hoi.

«Spør Herren for oss, for Nebukadressar, Babel-kongen, strider mot oss. Kann henda Herren kunde gjera med oss etter alle sine underverk, so han fer burt ifrå oss.»

3 Toe Jeremaih mah nihnik khaeah, Zedekiah khaeah thui pae hoih,

Då sagde Jeremia med deim: So skal de segja med Sidkia:

4 Israel Angraeng Sithaw mah, Khenah, sipae tasa bangah nangcae takui khoep, Babylon siangpahrang hoi Khaldian kaminawk tukhaih, na ban ih maiphaw maicanawk to nangmacae nuiah kam laemsak let han, nihcae to hae vangpui thungah ka pakhueng han.

So segjer Herren, Israels Gud: Sjå, eg snur attende dei stridsvåpn som er i henderne dykkar, og som de strider med utanfor muren mot Babel-kongen og kaldæarane, som kringset dykk, og eg vil samla deim midt i denne byen.

5 Kai mah roe mah, palungphuihaih hoiah ban ka phok han, thui laek ai palungphuihaih hoi ka ban thacakhaih hoiah nang to kang tuk han.

Og eg vil sjølv strida mot dykk med utrett hand og med sterk arm og med vreide og med harm og med stor gram.

6 Hae vangpui thungah kaom kaminawk, kami hoi moinawk boih ka thuitaek han; nihcae loe zit kaom kasae nathaih hoiah dueh o boih tih.

Og eg vil slå deim som bur i denne byen, både folk og fe; i ei stor sott skal dei døy.

7 To pacoengah Judah siangpahrang Zedekiah, anih ih tamnanawk, anih ih kaminawk hoi hae vangpui ih kasae nathaih thung hoiah maw, sumsen hoiah maw, khokhahaih thung hoiah maw anghmat kaminawk loe, Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar ih ban hoi nihcae hinghaih pakrong a misanawk ban ah ka paek han; anih mah loe paquem mak ai, tahmenhaih tawn mak ai, palungnathaih tawn ai ah sumsen hoiah hum tih, tiah thuih, tiah a naa.

Og sidan, segjer Herren, vil eg gjeva Sidkia, Juda-kongen, og tenarane hans og folket og deim som er leivde i denne byen etter sotti, sverdet og svolten, i henderne på Nebukadressar, Babel-kongen, og i henderne på fiendarne deira og i henderne på deim som ligg deim etter livet. Og han skal slå deim med sverd-egg, han skal ikkje miskunna deim og ikkje vårkunna og ikkje tykkja synd i deim.

8 To pacoengah kaminawk khaeah, Angraeng mah, Khenah, nangcae hmaa ah hinghaih loklam hoi duekhaih loklam to ka suek.

Og til dette folket skal du segja: So segjer Herren: Sjå, eg legg fram for dykk vegen til livet og vegen til dauden:

9 Hae vangpui thungah kaom mi kawbaktih doeh sumsen, khokhahaih, kasae nathaih hoiah dueh o tih; toe nangcae takui khoep khaldian kaminawk khaeah kacawn kami loe hing tih; lomh ih hmuen baktiah a hinghaih to loih tih.

Den som vert verande i denne byen, skal døy for sverd og av svolt og i sott, men den som gjeng ut og gjev seg til kaldæarane som kringset dykk, han skal liva, og han skal njota sitt liv til eit herfang.

10 Hae vangpui nuiah hoihaih sah ai, sethaih sak han ih ni ka poek boeh, tiah Angraeng mah thuih; nihcae to Babylon siangpahrang ban ah ka paek han, anih mah hmai hoiah qoeng tih, tiah thuih, tiah a naa.

For eg hev sett mi åsyn imot denne byen til det vonde og ikkje til det gode, segjer Herren; i henderne på Babel-kongen vert han gjeven, og han skal brenna honom upp i eld.

11 To pacoengah, Judah siangpahrang imthung takoh khaeah, Angraeng ih lok hae tahngai oh, tiah thui paeh;

Og med Juda-kongens hus skal du segja: Høyr Herrens ord,

12 Aw David imthung takoh, Angraeng mah, Akhawnbang kruek katoeng hmuen to sah oh, naeh ih kami to pacaekthlaek kaminawk ih ban thung hoiah pahlong oh, to tih ai nahaeloe na sak o ih zaehaih pongah, palung ka phuihaih hmai baktiah amngaeh ueloe, mi mah doeh paduek thai ai ah kangh moeng tih.

du Davids hus! So segjer Herren: Set retten kvar morgon, og berga utor valdsmanns hand den som er utplundra, so ikkje harmen min skal fara ut som eld, og brenna so ingen kann sløkkja! - for illgjerningarne dykkar.

13 Khenah, Aw azawn ah kaom kaminawk, azawn ah kaom thlung, nang to misa ah kang suek boeh, tiah Angraeng mah thuih; nangcae mah, Mi mah maw kaicae hae tuh tih? Mi mah maw kaicae ohhaih ahmuen thungah akun tih, tiah na thuih o.

Sjå, eg skal finna deg, du som bur i dalen, uppå berget på sletta, segjer Herren - de som segjer: «Kven kann koma ned yver oss, kven kann koma inn i bustaderne våre?»

14 Na sakhaih hoi katingah kang thuitaek han, tiah Angraeng mah thuih; nangcae ih taw to hmai ka thlaek han, na taengah kaom hmuennawk to hmai mah kang boih tih, tiah thuih, tiah a naa.

Og eg vil heimsøkja dykk etter den frukti dykkar verk hev bore, segjer Herren, og setja eld i skogen deira, og han skal øyda alt der rundt ikring.