Isaiah 66

1 Angraeng mah hae tiah thuih; van loe kang hnuthaih tangkhang ah oh, long loe ka khok koenghaih ah oh; kai han na sak ih im loe naa ah maw oh? Kang hakhaih ahmuen loe naa ah maw oh?

So segjer Herren: Himmelen er min stol, og jordi mi fotskor. Kva hus vil de då byggja åt meg, og kvar skulde vera min kvilestad?

2 Ka ban mah to baktih hmuennawk to sak pongah, to hmuennawk boih to oh o, tiah Angraeng mah thuih; poek pahnaemhaih palung tawn kami, dawnpakhuem kami, ka lok zithaih tawn kaminawk to ka khetzawn han.

Alt dette skapte eg med mi hand, og soleis vart alt dette til, segjer Herren. Den som eg vil sjå til, er den arme og hugbrotne, og den som skjelv for mitt ord.

3 Maitaw tae bop kami loe kami hum baktiah ni oh; tuucaa hoi angbawnhaih sah kami loe ui tahnong takroek kami hoiah anghmong; canghum paek kami loe okthii paek kami hoiah anghmong; hmuihoih thlaek kami loe krang han tahamhoihaih paek kami hoiah anghmong. Ue, to kaminawk loe angmacae koeh ih loklam to qoih o, nihcae hinghaih loe panuet kaom hmuen ah kanawm acaeng o.

Slagta ein stut er som drep ein mann, ofra eit lamb som å tyna ein hund, ofra grjonoffer som ofra svineblod, brenna røykjelse som hylla ein avgud. Som dei hev valt sine eigne vegar, og dei likar si ufysna,

4 Ka kawk naah mi mah doeh pathim o ai; lok ka thuih naah tahngai o ai; ka hmaa ah sethaih to a sak o moe, ka koeh ai ih hmuen to a qoih o pongah, kai doeh nihcae hanah raihaih to ka qoih pae moe, nihcae nuiah zit kaom hmuen ka phaksak han.

so vil eg og velja deira vanlukka og føra yver deim det som dei ræddast, for di ingen svara då eg ropa, og dei høyrde ikkje då eg tala, men gjorde det vonde i mine augo og valde det som eg ikkje lika.

5 Angraeng ih lok zii kaminawk, a lok to tahngai oh; nangcae hnuma moe, ka hmin pongah haek ih nawkamyanawk mah, nangcae anghoehaih to hnuk o hanah, Angraeng loe lensawkhaih om nasoe, tiah thuih o; toe nihcae loe azathaih tong o tih.

Høyr då Herrens ord, de som skjelv for hans ord! Dykkar brøder som hatar dykk, segjer, dei som støyter dykk burt for mitt namn skuld: «Lat Herren syna seg herleg, so me kan sjå dykkar gleda!» Men dei skal verta til skammar.

6 To lok loe vangpui thung ih hanghaih lok, tempul thung ih lok hoi Angraeng mah a misanawk lulakhaih lok ah oh.

Høyr gnyen frå byen! Høyr omen frå templet! Høyr, Herren gjev sine fiendar lika for deira verk!

7 Zion canu loe caa tapenhaih kana panoek ai naah tapen boeh; caa tapenhaih kana panoek ai naah capa to tapen boeh.

Fyrr ho vert barnsjuk, hev ho født, fyrr riderne kjem, hev ho fenge ein gut.

8 Mi maw to baktih hmuennawk to thaih vaih? Mi maw to baktih hmuennawk to hnu vaih? Prae loe nito thungah tacawt thaih maw? Prae kaminawk doeh nito thungah nawnto tapen thai boih maw? Toe Zion loe caa tapenhaih kana panoek parai ai ah a caanawk to tapen boeh.

Kven hev høyrt um slikt? Kven hev sovore set? Kjem eit land til verdi på ein einaste dag? Kann eit folk verta født med ein einaste gong? For Sion vart barnsjuk og fødde med same sønerne sine.

9 Kai mah nawkta ohsak tom naah, tapen ai ah ka ohsak maw? tiah Angraeng mah thuih; zok ka pomsak pacoengah, tapen ai ah ka omsak tih maw? tiah na Sithaw mah thuih.

Skuld’ eg opna morsliv og ei gjeva føding? segjer Herren. Eller gjeva føding, og so halda fosteret att? segjer din Gud.

10 Jerusalem palung kaminawk, anih hoi nawnto anghoe oh loe poek nawm oh; anih palungsae haih kaminawk, anih hoi nawnto anghoe oh loe, nawm oh.

Gled dykk med Jerusalem og jubla yver henne, alle som hev henne kjær! Fegnast storleg med henne, alle de som ber sorg for henne!

11 To tiah nahaeloe anih ih monghaih tahnutui to na nae o ueloe, nam hah o tih; tahnutui to na nae o ueloe, pop parai tahnutui longh pongah palung nang hoe o tih, tiah thuih.

So kann de suga og mettast av hennar hugsvalande barm, so de kann drikka og kveikjast av hennar herlege rikdom.

12 Angraeng mah hae tiah thuih; khenah, monghaih loe anih khaeah vapui baktiah ka longsak moe, Gentel kaminawk lensawkhaih to tui baktiah ka longsak han; tahnutui to na nae o tih, nongpata mah a caa to ban hoiah tapom moe, phaih nuiah pahawnh baktiah na om o tih.

For so segjer Herren: Sjå, eg leider fred til henne som ei elv, og herlegdomen hjå folki som ein fløymande bekk, og de skal få suga; dei skal bera dykk på armen, setja dykk på fanget og kjæla med dykk.

13 Amno mah a caa pathloep baktiah, nangcae to kang pathloep han; nangcae to Jerusalem ah kang pathloep o han, tiah thuih.

Som mori trøystar sin son, soleis skal eg trøysta dykk, ja, i Jerusalem skal de få trøyst.

14 Hae hmuen na hnuk o naah nang hoe o ueloe, na huhongnawk doeh kahing phroh baktiah sai tih; Angraeng ih ban loe nihcae khaeah oh, tiah a tamnanawk mah panoek o ueloe, anih palungphuihaih to a misaknawk khaeah amtuengsak tih.

De skal sjå det, og hjarta dykkar skal fegnast, og beini dykkar skal friskna som graset, og merkast skal Herrens hand hjå hans tenarar, men hans harm er yver hans fiendar.

15 Khenah, Angraeng mah kanung parai palungphuihaih, kangqong hmai hoi thuitaekhaih to amtuengsak hanah, takhi kamhae baktiah kaom hrang lakoknawk to angthueng ueloe, hmai hoiah angzo tih.

For sjå, Herren kjem i eld, og hans vogner er som ein storm, hans vreide skal råka med brennande harm, hans trugsmål med logande eld.

16 Angraeng loe hmai hoi sumsen hoiah kaminawk boih to lokcaek tih; pop parai kaminawk to Angraeng mah hum tih.

For Herren held dom med eld, og med sverdet sitt yver alt kjøt, og mange vert dei som Herren hev drepe.

17 Okmoi, pazu moi, panuet kaom moi caa kami hoi takha um ih thing maeto hnukbang ah angmacae hoi angmacae ciimcai hanah prae kalah kaminawk ih sithaw bok kaminawk loe, nawnto amro o boih tih, tiah Angraeng mah thuih.

Dei som helgar og reinsar seg for hagarne etter ein som er midt millom deim, dei som svinekjøt et og ufysne dyr, ja myser, dei skal tynast alle i hop, segjer Herren.

18 Nihcae mah sak o ih tok hoi poekhaihnawk to ka panoek; prae congca kaminawk hoi lok congca apae kaminawk to nawnto ka pakhueng han; to naah nihcae angzo o ueloe, ka lensawkhaih to hnu o tih.

Eg kjenner deira gjerningar og deira tankar. Den tid kjem då eg samlar alle folk og tungemål, og dei skal koma og sjå min herlegdom.

19 Nihcae salakah angmathaih to ka suek han, misa ban thung hoiah kaloih kaminawk to prae congca kaminawk, Spain prae Tarshish, Lud, tiah kawk ih Libia kaminawk, Lidia kaminawk (kalii kahhaih bangah ahmin amthang kaminawk) khaeah, Tubal hoi Javan, tiah kawk ih Grik kaminawk, ka tamthanglok thai vai ai, ka lensawkhaih hnu vai ai, angthla parai tuipui thungah kaom kaminawk salakah, ka patoeh han; nihcae mah ka lensawkhaih to Gentel kaminawk khaeah thui o tih.

Eg vil gjera eit teikn imillom deim, og nokre av deim som vert berga, vil eg senda til heidningfolki, til Tarsis og Pul og Lud, bogeskyttarane, til Tubal og Javan, til øylandi langt burte, som ikkje hev høyrt gjetordet um meg og ikkje hev set min herlegdom, og dei skal kunngjera min herlegdom millom folki.

20 Israel kaminawk mah Angraeng im ah tathlang ih hmuen to ciimcai laom pongah sin o baktih toengah, nihcae mah nam nawknamyanawk to hrang, hrang lakok, laa hrang, mule hrang, tahnogsawk hrang hoiah phaw o ueloe, Angraeng khae paek hanah, prae congca hoiah kai ih kaciim mae Jerusalem ah angzo o haih tih, tiah Angraeng mah thuih.

Og dei skal koma med alle brørne dykkar frå alle folkeslagi til offergåva åt Herren, på hesteryggen, på vogner, i berestolar, på muldyr og på kamelar, upp til mitt heilage fjell i Jerusalem, segjer Herren, liksom Israels-borni kjem med offergåva i reine skåler til Herrens hus.

21 Nihcae thungah thoemto kaminawk to qaima hoi Levi kami ah ka qoih han, tiah Angraeng mah thuih.

Og jamvel av deim vil eg taka ut levitiske prestar, segjer Herren.

22 Ka sak han koi van kangtha hoi long kangtha loe ka hmaa ah oh poe baktih toengah, na caanawk hoi na hmin doeh om poe tih, tiah a thuih.

For liksom den nye himmelen og den nye jordi som eg skaper, skal standa for mi åsyn, segjer Herren, so skal og dykkar ætt og dykkar namn standa.

23 Kaminawk boih mah kai ang bok o hanah, khrah kangtha kruek, Sabbath ni kruek angzo o tih, tiah Aangraeng mah thuih.

Kvar månad på nymånedagen og kvar vika på kviledagen skal alt kjøt koma og kasta seg ned for mi åsyn, segjer Herren.

24 Nihcae mah caeh o ueloe, ka nuiah sethaih sah kaminawk ih qok to khen o tih; nihcae kacaa alungh loe dueh mak ai, nihcae kakangh hmai doeh dueh mak ai; nihcae loe kaminawk boih mah panuet ih kami ah om o tih, tiah Angraeng mah thuih.

Og dei skal ganga ut og sjå på liki åt dei menner som hev falle frå meg; for makken deira skal ikkje dauda, og elden deira skal ikkje slokna, og dei skal vera ei gruv for alt kjøt.