Isaiah 32
1 Khenah, siangpahrang mah toenghaih hoiah prae to uk tih, ukkung angraengnawk mah toenghaih hoiah uk o tih.
Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
2 Kami loe takhi song naah anghawkhaih ahmuen, takhi sae song naah abuephaih ahmuen ah om tih; long karoem ahmuen ih vapui tui baktiah om ueloe, ni kanaa ahmuen ih lungsong tahlip baktiah om tih.
og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
3 Hnukhaih mik tawn kaminawk loe mik pasim o mak ai, lokthaihaih naa tawn kaminawk mah doeh lok to tahngai o tih boeh.
Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
4 Panoekhaih tawn ai kami ih palung mah panoekhaih to tawn ueloe, lokaa mah doeh kamtuengah lok apae thai tih boeh.
hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
5 Kamthu loe khingya koi kaom kami ah poek o mak ai boeh; poeksae kami doeh pakoeh koi kaom ahmuen to paek mak ai boeh.
Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
6 Kamthu mah loe Sithaw koeh ai ih hmuen to sak moe, Angraeng to kasae thuih hanah zok amthlam kami to zok amthlamsak aep, tui anghae kami han doeh tui anghaesak aep hanah, loksae apae ueloe, zae sakhaih khue to poek tih.
For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
7 Kasae kami loe lok amlai o, kahoih ai hmuen to sak o; amtang kami mah loktang lok thui cadoeh, anih amrosak hanah kahoih ai hmuen to a poek o.
Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
8 Toe minawk abomh koeh kami loe kahoih hmuen to a poek pongah, anih loe minawk abomh koehhaih palungthin hoiah khosah tih.
Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
9 Thazoi ah kaom nangcae nongpatanawk, angthawk oh; acoehaih tawn ai canunawk, ka lok hae tahngai oh; ka thuih ih lok hae tahngai oh!
De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
10 acoehaih tawn ai nongpatanawk, nangcae loe pop parai ani hoi saning thungah raihaih na tong o tih; misurthaih om mak ai ueloe, misurthaih pakhrikhaih atue doeh pha mak ai.
Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
11 Thazoi ah kaom nongpatanawk, tasoeh oh; acoehaih tawn ai kami nang, mawn ah; na khukbuen to angkhring ah loe kazii to kaengah angzaeng ah.
Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
12 Long kahoih lawk hmuen hoi athaih kapop ah kathai misurkung pongah saoek atumhaih hoiah mawn oh.
Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
13 Kai kaminawk ih long loe kapring hoi soekhring hoiah koi tih; Ue, anghoehaih imnawk hoi vangpui nuiah doeh soekhring to amprawk tih;
yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
14 Angraeng ohhaih ahmuen to caehtaak ving boeh pongah, vangpui thung ih atuen doeh angqai krang tih boeh; misatoephaih im hoi imsangnawk loe dungzan khoek to pong sut ueloe, laa hrangnawk prathaih ahmuen hoi tuunawk prathaih ahmuen ah om lat tih boeh;
For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
15 ranui bang hoi aicae nuiah Muithla kraih thuih naah loe, praezaek to long kahoih lawk hmuen ah angcoeng ueloe, long kahoih lawk hmuen doeh taw baktiah poekhaih atue to om tih boeh.
til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
16 Praezaek ah toenghaih hoi lokcaekhaih om ueloe, toenghaih to long kahoih lawk hmuen ah om poe tih boeh.
Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
17 Toenghaih mah angdaehhaih to omsak tih; toenghaih athaih loe dungzan monghaih hoi kacak poe oephaih ah om tih.
Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
18 Kai ih kaminawk loe misa monghaih ahmuen, mawnhaih om ai ahmuen, kamding rue ah anghakhaih ahmuen ah om o tih boeh;
Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
19 toe taw nuiah qaetui to krah ueloe, vangpui doeh long hoi kangvan ah ahnaem tathuk tih.
Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
20 Tui ohhaih ahmuen ah aanmu haeh kami, maitaw hoi laa hrangnawk to koeh baktiah prasak kaminawk loe tahamhoih.
Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
