Isaiah 24
1 Khenah, Angraeng mah long hae tidoeh om ai ah suek moe, amrosak sut boeh; a krang amtuenghaih doeh amrosak ueloe, athung ih kaminawk to amhetsak phang tih.
Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
2 Kamtang khaeah oh baktih toengah, qaima khaeah doeh om tih; tamna khaeah oh baktih toengah angraeng khaeah doeh om tih; tamna nongpata khaeah oh baktih toengah, angraeng nongpata khaeah doeh om tih; hmuen qan kami khaeah oh baktih toengah, hmuen zaw kami khaeah doeh om tih; coi han hmuen paek kami khaeah oh baktih toengah, hmuen coi kami khaeah doeh om tih; phoisa coi han paek kami khaeah oh baktih toengah, phoisa coi kami khaeah doeh om tih.
Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
3 Long loe tidoeh om mak ai, kong rawk ueloe, amro tih, tiah Angraeng mah thuih boeh.
Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
4 Long loe zaek moe, azaem ving boeh, long loe thazok moe, azaem ving boeh; long ah kaom amoek kaminawk loe thazok o boeh.
Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
5 Long kaminawk loe Sithaw patukhaih lok to aek o, a sak o han koi kaalok to pakhraih o moe, dungzan kacak lokmaihaih to a phraek o boeh pongah, long hae amhnong o sak boeh.
Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
6 To pongah tangoenghaih mah long hae paaeh boeh, athung ah kaom kaminawk nuiah amrohaih to phak boeh; to pongah long ah kaom kaminawk loe hmai mah kangh moe, kami zetta khue ni anghmat boeh.
Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
7 Misurtui kangtha loe atui kang ving boeh moe, misurkung doeh zaek boih boeh; poeknawmhaih boih doeh palungsethaih hoiah ni anghah o boeh.
Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
8 Atuen kamding satuem lok doeh dip boeh, anghoehaih hoiah hang kaminawk ih lok doeh dip boih boeh moe, anghoehaih katoeng lok doeh dip boeh.
Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
9 Laasak hoiah misurtui to nae o ai boeh; mu loe nae kaminawk hanah kakhaa tui ah om pae tih.
De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
10 Anghmang kathok vangpui loe amro boeh; mi doeh imthung ah akun han ai ah, thok to takraeng o boih boeh.
Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
11 Misurtui om ai boeh pongah loklamnawk ah hang o; anghoehaihnawk boih khoving ah angcoeng boeh moe, prae thungah anghoehaih to boeng boeh.
På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
12 Vangpui loe angqai krang boeh moe, vangpui ih khongkha doeh boh pae o phaeng boeh.
Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
13 Olive thing kanghuen baktih, misurthaih pakhrik pacoengah kanghmat athaih to akhuih baktiah, prae thung ih kaminawk salakah om tih.
For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
14 Nihcae loe hang o ueloe, anghoehaih hoiah laa to sah o tih; tuipui bang hoiah lensawk Angraeng saphawhaih laa to sah o tih.
De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
15 To pongah ni angyae bangah Angraeng to pakoeh oh loe, tuipui thung ih praenawk ah Israel Angraeng Sithaw ih ahmin to saphaw oh.
Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
16 Katoeng kami nuiah lensawkhaih to om nasoe, tiah long boenghaih ahmuen hoi laasakhaih lok to ka thaih o. Toe kai mah, Kai loe amro boeh, amro boeh! Khosak ka bing boeh! Aling thaih kaminawk mah aling boeh! Ue, aling thaih kaminawk mah ang ling o tangtang boeh, tiah ka naa.
Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
17 Aw long kaminawk, nangcae loe tasoehhaih, tangqom hoi thaang mah ang zing o boeh.
Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
18 Zithaih lok pongah kacawn kami loe tangqom thungah krah tih; tangqom thung hoi tacawt tahang kami loe thaang pongah aman tih; van ih tui khongkhanawk to paongh o boeh pongah, long angdoethaih ahmuen doeh anghuen boeh.
Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19 Long loe koih phom boeh; long loe amro boeh pongah, anghuenh parai boeh.
Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
20 Long loe mu paqui kami baktiah ahnuk ahma amhae moe, takhi mah hmuh ih buk baktiah oh; lok tahngai ai zae sakhaih to kazit hmuen ah a phawh moe, angthawk let thaih han ai ah, amtim tih.
Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
21 To na niah Angraeng mah, van nui ih thacak misatuh kaminawk to thuitaek ueloe, long nuiah kaom siangpahrangnawk doeh thuitaek tih.
På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
22 Thongkrah kaminawk loe long thung ih thongim ah nawnto amkhueng o baktih toengah, amkhueng o tih; thongim thungah pakhrah o ueloe, ani akra parai pacoengah thuitaekhaih to om tih.
og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
23 Khrah loe anghmang sut ueloe, ni doeh azathaih tong tih; misatuh kaminawk ih Angraeng mah Zion mae hoiah Jerusalem vangpui uk naah loe, angmah ih kacoehtanawk hmaa ah lensawkhaih hoiah om o tih boeh.
Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.
