Hosea 9

1 Aw Israel anghoe hmah; minawk kalah baktiah anghoe hmah. Nang loe na Sithaw koeh ai ih tangzat zaw kami khaeah na caeh. Cang atithaih ahmuen kruekah tangzat to na zawh, tangzat zawhhaih phoisa hoiah poek na nawm.

Gled deg ikkje, Israel, med fagnad liksom folki, av di du hev drive på med hor og dermed kome burt ifrå din Gud, du som hev havt din hugnad i skjøkjeløn på alle korn-treskjarstader.

2 Cang atithaih hoi misurtui pasawhhaih mah nihcae to pacah mak ai, misurtui kangtha mah anih to amtimsak tih.

Treskjestaden og vinpersa skal ikkje kunna næra deim, og druvesafti skal mislukkast for deim.

3 Nihcae loe Angraeng prae thungah om o mak ai, toe Ephraim loe Izip prae ah amlaem let ueloe, Assyria prae ah ciimcai ai buhnawk to caa tih.

Ikkje skal dei få bu i Herrens land. Men Efraim skal attende til Egyptarland, og i Assur skal dei eta det som ureint er.

4 Angraeng khaeah misurtui to paek o mak ai, anih loe nihcae mah paek ih hmuen hoiah palung anghoe mak ai. To tiah a sak o ih hmuen loe nihcae han palungsae kaminawk ih takaw baktiah ni om tih; to buh kacaa kaminawk loe amhnong o boih tih. Nihcae ih takaw loe angmacae hing haih ah om tih, Angraeng imthung ah angzo haih mak ai.

Dei skal ikkje renna ut vin til drykkoffer for Herren, og ikkje skal slagtofferi deira vera hugsame for honom; som syrgjebrød for deim. Alle som et av det, skal verta ureine. For brødet sitt hev dei berre for seg sjølve, det kjem ikkje i Herrens hus.

5 Angraeng ih poih ni hoi atue khaehhaih niah timaw na sak o han?

Kva skal de so gjera på helgedagen, på Herrens høgtidsdag?

6 Khenah, nihcae loih o langlacadoeh, Izip kaminawk mah nihcae to naeh o let tih; Memphis mah nihcae to aphum tih. A tawnh o ih atho kana sum kanglung loe phroh thungah anghma ueloe, nihcae ih im doeh soekhring mah khuk khoep tih.

For de skal vita at um dei slepp undan avøydingi, so vert det Egyptarlandet som samlar deim, Mof som fær å jorda deim. Sylvet deira, det dyre, skal netlor eiga, tistel veksa i tjeldbuderne deira.

7 Danpaekhaih ni loe angzoh boeh; atho pathokhaih ni loe zoi daek boeh. To hmuen to Israel mah panoek tih: pop parai na zaehaih hoi pop parai kalen hnukmahaih to na tawnh o pongah, tahmaa loe amthu moe, muithla hmuen paekhaih tawn kami doeh palungha ai, tiah na thuih o.

Dei kjem, heimsøkjingsdagarne, dei kjem, attergjeldsdagarne. Det fær nok Israel vita. Ein dåre er profeten, vitlaus er åndsmannen, for di store misgjerning skuld, og for din sterke fiendskap.

8 Ephraim khenzawnkung loe Sithaw mah ni patoeh; toe tahmaa loe a caehhaih loklam ah thaang mah pakaa moe, angmah Sithaw imthung ah hnukmahaih to oh.

Ein lurar er Efraim imot min Gud. Profeten - fuglefangarsnara på alle hans vegar, fiendskap i gudshuset hans!

9 Gibeah dung ih kaminawk baktiah, nihcae loe kating ai ah amro o boeh. Toe anih mah nihcae zaehaih to panoek pae ueloe, a zae o haih baktih toengah danpaek tih.

Djupt i used hev dei sokke som i Gibea-dagarne. Men han hugsar misgjerningi deira, han heimsøkjer deira synder.

10 Israel loe praezaek ih misurthaih baktiah ka hnuk; nangcae ampanawk doeh athai tangsuek thaiduet thaih baktiah ka hnuk. Toe nihcae loe Baal Poer khaeah caeh o moe, angmacae hoi angmacae to ang paek o pongah, azathaih a tong o; a koeh o ih hmuen baktiah panuet kaom ah khosak o.

Liksom druvor i villmarki fann eg Israel. Som frumsefrukt på fiketre i den fyrste bering såg eg federne dykkar. Men dei kom til Ba’al-Peor, og vigde seg til skjemdarguden, og dei vart til styggedom liksom han som dei elska.

11 Ephraim lensawkhaih loe tavaa baktiah azawk ving tih boeh; nang loe nawkta tapenhaih hoi zokpomhaih om mak ai boeh.

Efraim - som ein fugl skal herlegdomen hans fljuga burt. Ingen skal få born meir, ingen vera med barn, og ingen verta umhender.

12 Nihcae mah nawkta sah o langlacadoeh, nihcae to palung ka setsak han, anghmat kami om ai ah ka lak pae boih han: ue, ka caehtaak naah loe nihcae khosak bing o tih!

For um dei el upp borni sine, so gjer eg deim barnlause, so det ikkje finst menneskje att. Ja, usæle er og dei sjølve når eg gjeng ifrå deim!

13 Ephraim loe ahmuen kahoih ah thling ih, Tura baktiah ka hnuk boeh; toe Ephraim loe kami humnawk khaeah a caanawk to caeh haih tih.

Efraim, som eg ser honom alt burt til Tyrus, er planta på ein eng. Men Efraim skal verta nøydd til å føra borni sine ut til rettarmannen.

14 Aw Angraeng, nihcae hanah tih maw na paek han? Caa amrohaih maw, to tih ai boeh loe tahnutui kaanghaih maw to paek ah!

Gjev deim, Herre! Kva skal du gjeva deim? Gjev deim moderfang som føder i utid, og brjost som turkast upp.

15 Gilgal ah kahoih ai hmuen to a sak o pongah, nihcae to ka hnukma. Kasae hmuen a sak o pongah, nihcae to ka imthung hoiah ka haek han; nihcae nuiah amlunghaih ka tawn mak ai boeh. Nihcae ukkung angraengnawk loe misa angthawk kami ah oh o boih boeh.

All deira vondskap er samla i Gilgal. Ja, der fekk eg hat til deim. For deira vonde åtferd skuld vil eg driva deim ut or mitt hus. Ikkje skal eg elska deim lenger. Alle deira førarar er upprørarar.

16 Ephraim loe mitong boeh, tangzunnawk doeh zaek boih boeh; athaih doeh athai mak ai boeh: ue, nihcae mah ca sah o mangh cadoeh, a kawt o huek ih a caanawk to ka hum pae ving han.

Stungen er Efraim, roti deira turka, frukt skal dei ikkje bera. Og um dei fær born, drep eg den dyre livsfrukti deira.

17 Nihcae mah Angraeng ih lok tahngai o ai pongah, kai ih Sithaw mah nihcae to takhoe ving tih; to naah nihcae loe prae kaminawk salakah avak rumram kami ah om o tih.

Min Gud skal støyta deim burt; for ikkje lydde deim på honom, og dei skal flakka heimlause ikring millom folki.