Hosea 7

1 Israel ngan ka tuisak naah, Ephraim zaehaih to amtueng ueloe, Samaria poeksethaih doeh amtueng tih. Nihcae mah kami aling o pongah, kamqu imthung ah angzoh moe, mingcahnawk mah tasa bang ih hmuenmaenawk to lomh pae o.

Når eg vil lækja Israel, då kjem misgjerningi åt Efraim og vondskapen åt Samaria til synes. For dei driv med fals, og tjuv bryt seg inn, og rekarfant plundrar på vegarne.

2 Toe nihcae mah sak o ih sethaih to ka panoek pae boih, tito nihcae mah poek o ai; a sak o ih hmuen mah nihcae to takui khoep boeh; nihcae loe ka hmaa ah ni oh o.

Og dei segjer ikkje med seg sjølve seg at eg minnast all deira vondskap. No er dei ringa inne av sine eigne gjerningar, dei er komne framfyre mi åsyn.

3 A set o haih mah siangpahrang to anghoe o sak moe, lok amlai o haih hoiah ukkung angraengnawk to anghoe o sak.

Med vondskapen sin fegnar dei kongen, og hovdingarne med lygnerne sine.

4 Nihcae loe tamquta hoi zaehaih sah kami ah oh o moe, takaw haek kami mah camphaek laom hmai pangaeh ih baktiah oh o; takaw naep kami mah takaw to naep naah, takaw naep boih ai karoek to hmai kamngaeh azuh baktiah a oh o.

Alle i hop er dei horkarar. Dei likjest ein omn som bakaren hitar upp. Han held upp med eldingi frå di han knodar deigen til dess ho er syrt.

5 Aicae siangpahrang ih poih niah anih ih toksah ukkung angraengnawk loe misurtui to paquih o; siangpahrang loe minawk mah pahnuithui ih kaminawk hoi nawnto amyok.

På dagen åt kongen vår drikk hovdingarne seg sjuke på heit vin. Sjølv tek han spottarar i handi.

6 Nihcae mah anih to zing o naah, palungthin to takoeng hmai baktiah a suek o; nihcae han takaw haek pae kami loe qum puek a iih; akhawnbang phak naah loe hmai kangqong baktiah angqongh.

Når dei med meinråderne sine hev elda hugen sin som ein omn, søv bakaren deira heile natti. Um morgonen brenn han som logande eld.

7 Nihcae loe omthu baktiah bet o boih moe, angmacae lokcaekkungnawk doeh kangh boih; nihcae ih siangpahrangnawk doeh amtimh o boih boeh. Nihcae thungah kai kawk kami mi doeh om o ai.

Alle i hop er dei heite som ein omn og brenner upp domarane sine. Alle kongarne deira fell, og det er ingen av deim som kallar på meg.

8 Ephraim loe kaminawk hoi angbaeh moe, nawnto khosak; Ephraim loe qoi ai ah ahap khue hmai paaem ih takaw karoem baktiah ni oh.

Efraim, med folki mengjer han seg. Efraim hev vorte som ei kaka som ikkje er vend.

9 Minawk kalah mah anih ih tha to caak pae o, toe anih mah panoek ai; ue, a lu nui ih sam doeh pok boeh, toe anih mah panoek ai.

Framande hev tært upp krafti hans, og han skyner inkje. Um håret hans hev vorte gråsprengt, so skynar han inkje.

10 Israel amoekhaih loe a mikhmai ah amtueng, toe nihcae loe angmacae ih Angraeng khaeah amlaem o ai, anih to pakrong o ai.

Men Israels ovmod vitnar imot honom midt uppi syni. Dei vender ikkje um til Herren, sin Gud, og ikkje søkjer dei honom, tråss i alt dette.

11 Ephraim loe poekhaih tawn ai, pahu baktiah oh: Izip to kawk o moe, Assyria khaeah caeh o.

Efraim hev vorte som ei fåvis duva som inkje veit. Egyptarland ropar dei på, til Assur fer dei.

12 Nihcae caeh o naah, palok hoi ka haengh han; nihcae to van ih tavaanawk baktiah ka zaeh tathuk han; angmacae ih kaminawk mah thaih o ih baktih toengah, nihcae to ka thuitaek han.

Men best som dei fer av stad, breider eg netet mitt utyver deim og dreg deim ned, liksom ein gjer med fuglarne i lufti. Eg skal tukta deim, som lyden deira alt hev høyrt.

13 Nihcae loe Kai khae hoi cawnh o ving boeh pongah, khosak bing o boeh! Ka nuiah zaehaih a sak o pongah, nihcae loe anghmat o boeh. Nihcae to ka krang boeh, toe kai khaeah amsawnlok a thuih o.

Usæle dei, at dei flaug ifrå meg! Øyding yver deim, av di dei hev svike meg! Og eg, utløysa deim vilde eg. Men dei, ljugartale hev dei fare med imot meg.

14 Nihcae iihkhun ah qah o naah, palungthin tang hoi kai khaeah hang o ai. Nihcae loe cang hoi misurtui hak hanah nawnto amkhueng o, toe ka lok to aek o.

Og ikkje ropar dei til meg av hjarta; dei berre jamrar seg på sengjerne sine. For korn og druvesaft samlar dei seg, medan dei vender seg frå meg.

15 Nihcae to ka thuitaek moe, bantha ka caksak, toe nihcae mah ka nuiah kasae sak han pacaeng o lat.

Det var eg som lærde deim upp, og som styrkte armarne deira. Men imot meg hev dei ilt i hugen.

16 Nihcae loe angqoi o, toe kasang koek khaeah angqoi o ai; nihcae loe kamro thaih kalii hoiah ni anghmong o boeh: angmacae ukkung angraengnawk loe angmacae tangoenghaih lok pongah sumsen hoiah dueh o tih. Nihcae loe Izip kaminawk mah pahnui o thui tih.

Dei vender um, men ikkje uppetter. Dei er liksom ein sviksam boge. Falla for sverd skal hovdingarne deira for si hatige tunga skuld. For det vert dei hædde i Egyptarlandet.