< Hosea 6 >
1 Angzo oh, Angraeng khaeah amlaem o si boeh; anih mah aicae ang taprawt pat boeh, toe anih mah aicae ngan na tuisak let tih.
«Kom, lat oss venda um til Herren! For det er han som hev såra, og han vil lækja oss. Han slo, men vil og fetla oss.
2 Ni hnetto pacoengah, anih mah aicae hingsak let tih; ni thumto naah anih mah aicae to pathawk let tih, to naah aicae loe angmah hmaa ah a hing o tih boeh.
Han skal gjera oss livande um tvo dagar, den tridje dagen skal han reisa oss upp att, og me skal liva framfor hans åsyn.
3 Angraeng panoekhaih to patom o si loe, anih to panoek o si. Anih loe akhawnbang ih ni baktiah om tih; kho kangzo baktiah anih loe aicae khaeah angzo tih; anih loe hnukkhuem koek khotui hoi hmaloe koek khotui baktiah long ah angzo tih.
So lat oss læra å kjenna, ja, lat oss strida for å læra kjenna Herren! Han renn upp so visst som morgonroden. Og han kjem nedyver oss som regnet, som eit vårregn som væter jordi.»
4 Aw Ephraim nang, kawbang maw kang sak han? Aw Judah nang, kawbang maw kang naa han? Na hoihhaih loe akhawnbang ih tamai baktiah oh moe, akhawnbang ah amzawt king dantui baktiah ni oh.
Kva skal eg gjera med deg, Efraim? Kva skal eg gjera med deg, Juda? For kjærleiken dykkar er som ei morgonsky, liksom doggi som tidleg kverv.
5 To pongah tahmaanawk mah thuih o ih loknawk hoiah nihcae to ka takroek boeh moe, ka pakha thung ih loknawk hoiah nihcae to ka hum boeh; na lokcaekhaih to tangphrapuek baktiah kam phasak.
Difor hev eg gjeve hogg ved profetarne. Eg hev drepe deim med min munns ord, og domarane dine for ut som ljoset.
6 Angbawnhaih ka koeh ai, palungnathaih ni ka koeh; hmai angbawnhaih pongah Sithaw panoekhaih to ka koeh kue.
For eg hev hug til kjærleik og ikkje til slagtoffer, og til Guds-kunnskap meir enn til brennoffer.
7 Toe nihcae loe kami baktiah sak ih lokmaihaih to aek o; nihcae loe kai khaeah oepthok ah khosah o ai.
Men dei hev brote pakti som Adam. Der hev dei vore utrue mot meg.
8 Gilead loe kami kasaenawk ih vangpui ah oh moe, kami thii hoiah amhnong o sak boeh.
Gilead er ein by for illgjerningsmenner, full av blodfar.
9 Mingcahnawk mah kami angang o duem baktih toengah, qaimanawk doeh Shekem caehhaih loklam ah hum o; tangtang ni nihcae loe panuet thok zaehaih to ni a sak o.
Og som ein røvarflokk som ligg på lur etter folk, er heile prestehopen; dei drep på vegen til Sikem. Ja, skamlaust fer dei åt.
10 Israel imthung takoh ah zit kaom hmuen to ka hnuk boeh: Ephraim loe tangzat zawhhaih bangah angpaek moe, Israel loe amhnong boeh.
I Israels hus hev eg set gruvelege ting. Der driv Efraim på med hor, sulkar Israel seg til.
11 Aw Judah, misong ah ohhaih thung hoiah kaimah ih kaminawk ka loihsak let naah loe, nang han khaeh ih cang aahhaih atue ah doeh oh.
Ogso for deg, Juda, er tiletla ei skurdonn, når eg vender mitt folks lagnad.