Hosea 14
1 Aw Israel, Angraeng na Sithaw khaeah amlaem lai ah, na zaehaih pongah nam timh boeh.
Vend um, du Israel, til Herren, din Gud! For med di misgjerning hev du ført deg i fall.
2 Loknawk to sin ah loe, Angraeng khaeah amlaem lai ah: Anih khaeah, pahni hoi hmuen tathlanghaih kang paek o thai hanah, zaehaihnawk boih to tahmen ah loe, tahmenhaih hoiah talawk pae ah, tiah thui oh.
Tak med dykk ord, og vend um til Herren! Seg til honom: «Forlat all misgjerning og tak imot det som godt er, lat oss betala med uksar - med våre lippor!
3 Assyria kaminawk mah kaicae pahlong mak ai; hrang nuiah kang thueng o mak ai boeh, ban hoi ka sak o ih hmuen khaeah, Nang loe kaicae ih Sithaw ni, tiah ka thui o mak ai boeh. Nang khae hoiah ni naqahnawk mah palungnathaih to hnuk o.
Assur skal ikkje frelsa oss. På hestar skal me ikkje rida. Og ikkje meir skal me segja: «Vår Gud!» til det som henderne våre hev gjort. For hjå deg er det at den faderlause fær miskunn.»
4 Nihcae hnuk angqoihaih to ngan ka tuisak moe, boeng ai ah nihcae to ka palung han boeh; anih nuiah palung ka phuihaih to ka paqoi ving boeh.
Ja, deira fråfall vil eg lækja. Eg vil elska deim av fri hug, av di vreiden min hev vendt seg ifrå deim.
5 Kai loe Israel kaminawk hanah dantui baktiah ka oh: anih loe Lili pawk baktiah apawk ueloe, Lebanon baktiah tangzuun to sah tih.
Eg skal vera som dogg for Israel. Bløma skal han som ei lilja, og røtast skal han som Libanon.
6 Anih ih tanghangnawk tacawt tahang ueloe, a krang hoihhaih loe olive thing baktiah om tih; anih ih ahmui loe Lebanon baktiah om tih.
Renningarne hans skal spreida seg, og skal vera som eit oljetre i fagerleik, og anga som Libanon.
7 Anih ih tahlip ah kaom kaminawk loe amlaem o let tih; nihcae loe cang baktiah angdoe tahang ueloe, misurkung baktiah amprawk tih, nihcae ih ahmui loe Lebanon ih misurtui baktiah om tih.
Dei som bur i skuggen hans, skal atter avla korn og bløma som vintreet. Minnet um honom skal vera som vin ifrå Libanon.
8 Ephraim mah, Krangnawk loe kawbang maw ka sak han boeh? Anih to ka thaih moe, anih to ka pakrong boeh: kai loe kahing hmaica thing baktiah ni ka oh; nang ih athaih loe kai khae hoiah ni angzoh.
Men du, Efraim! Kva skal eg med avgudarne meir? Eg bønhøyrer og ser til honom. Eg er som eit grønt cypresstre. Frå meg skal di frukt vera å finna.
9 Hae hmuennawk hae panoek hanah, palungha mi maw kaom? Palungha kami mah, hae hmuennawk hae panoek thai tih maw? Angraeng ih loklam loe toeng, katoeng kaminawk loe to ah caeh o, toe misa angthawk kaminawk loe to ah amthaek o.
Den som er vis, han agte på dette, den som er vitug, merke seg det! For Herrens vegar er rette, og rettvise ferdast på deim, men illgjerdsmenner stuper på deim.
