Hosea 12
1 Ephraim loe takhi caak hanah, ni angzae bang ih takhi to patom; anih mah alinghaih hoi raihaih to ni thokkruek pungsak. Assyria hoi lokmaihaih to a sak o moe, situi to Izip ah a pahwh.
Efraim stundar etter vind, og jagtar etter austanver. All dagen aukar det på med lygn og vald. Samband med Assur gjer dei, og olje fører dei til Egyptarland.
2 Angraeng mah Judah to lokcaek hanah suek, a caehhaih loklam baktih toengah Jakob to danpaek tih; a toksakhaih baktih toengah anih mah pathok let tih.
Men Herren fører sak med Juda, og vil heimsøkja Jakob for åtferdi hans, betala honom etter gjerningarne hans.
3 Anih loe amno zok thungah amya ih khok tahmawh to patawnh moe, a thacakhaih hoiah Sithaw apanh kami ah oh:
I morslivet heldt han bror sin i hælen, og i si manndomskraft drogst han med Gud.
4 ue, anih loe van kami hoiah angpanh moe, anih mah payawk; a qah moe, a koehhaih to sak pae hanah anih khaeah hnik. Anih to Bethel ah a hnuk moe, to ah aicae hoi lok apaeh;
Ja, han drogst med engelen og vann, han gret og bad honom um nåde. I Betel fann han honom, og der tala han med oss.
5 Anih loe misatuh Angraeng Sithaw, panoek han koi Anih ih ahmin loe Angraeng, tiah oh.
Og Herren, allhers Gud - «Herren» er hans ærenamn.
6 To pongah nang loe na Sithaw khaeah amlaem ah; tahmenhaih hoi toenghaih to patawn ah loe, na Sithaw to zing poe ah.
Og du, til din Gud skal du venda um. Hald fast på kjærleik og rett! Og bia stødt på din Gud!
7 Anih loe hmuen zaw kami ah oh moe, a ban ah katoeng ai hmuenzit tahhaih to sinh; anih loe alinghaih koeh kami ah oh.
Kana’an, i handi hans er falsk vegt. Å gjera urett likar han.
8 Ephraim mah, kai loe angraeng boeh, kaimah hanah hmuenmae to ka hak boeh; ka sak ih hmuen boih nuiah nihcae mah ka zaehaih to hnu o mak ai, tiah thuih.
So segjer og Efraim: «Eg hev då vorte rik, eg hev vunne meg midel. Kva eg so strævar med, so skal dei då ikkje finna hjå meg nokon urett som er synd.»
9 Kai loe Izip prae hoiah nang zaehoikung, Angraeng na Sithaw ah ka oh; poihsakhaih ni nathuem ih baktih toengah, imthung ah kang ohsak let han.
Men eg er Herren din Gud, alt ifrå Egyptarland, eg vil endå lata deg bu i tjeldbuder liksom i høgtidsdagarne.
10 Tahmaanawk rang hoiah lok ka thuih, hnuksakhaihnawk to kang pungsak, tahmaanawk toksakhaih rang hoiah patahhaihnawk to ka paek.
Og eg hev tala til profetarne, og eg, syner i mengd hev late deim sjå, og gjenom profetarne hev eg tala i liknader.
11 Gilead ah sethaih oh maw? Nihcae loe tidoeh na ai ni. Nihcae mah Gilgal ah maitaw taenawk to angbawnhaih ah paek o, toe nihcae ih hmaicamnawk loe laikok thung ih kangpop thlung baktiah ni om o tih.
Er no Gilead eit illgjerdsreir, so skal dei verta berre fåfengd. Ofrar dei uksar i Gilgal, so skal og altari deira verta som steinrøysar innmed forerne på marki.
12 Jakob loe Syria prae ah cawnh; Israel loe zu lak hanah tok to sak, zu lak hanah tuu to a toep.
Og Jakob rømde til Aramsletta, og Israel træla for ei kona - og for ei kona gjætte han.
13 Tahmaa rang hoiah Israel to Angraeng mah Izip prae hoiah zaeh moe, tahmaa rang hoiah anih to pathlung ah oh.
Men ved ein profet førde Herren Israel frå Egyptarland, og ved ein profet gjætte han honom.
14 Toe Ephraim mah Anih to kanung parai ah palungphuisak; to pongah Angraeng mah, a sak ih zaehaih baktih toengah athii palonghaih anih nuiah omsak ueloe, kasae thuihaih to a nuiah phasak let tih.
Sår harm hev Efraim valde. Difor skal Herren hans lata blodskuldi hans koma yver honom, og han skal venda hans skjemdarferd mot honom sjølv.
