Haggai 2
1 Khrah sarihto haih, ni pumphaeto pacoeng, nito naah, Tahmaa Haggai khae hoi Angraeng ih lok to angzoh;
I den syvende måned, på den en og tyvende dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:
2 Shealtiel capa, Judah prae ukkung, Zerubbabel hoi Jehosadak capa, kalen koek qaima Joshua hoi anghmat kaminawk khaeah,
Si til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til dem som er igjen av folket:
3 canghni ah hae im lensawkhaih hnu kami na oh o vop maw? Vaihi loe kawbang maw na hnuk o boeh? Na khet o naah canghni ih lensawkhaih hoiah patah han koi timaw oh?
Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet? Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine?
4 Toe Aw Zerubbabel, vaihi na thacaksak ah, tiah Angraeng mah thuih; Jehosadak capa, kalen koek qaima Joshua hoi prae thungah kaom nangcae ih kaminawk boih, na thacak o sak loe, tok to sah oh, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih. Kai loe nangcae hoi nawnto oh:
Men vær nu frimodig, Serubabel, sier Herren, vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du yppersteprest, vær frimodig, alt landets folk, sier Herren, og arbeid! For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud.
5 Izip prae thung hoiah nang zoh o naah, nangcae hoi lokmaihaih ka sak ih baktih toengah, ka Muithla nangcae salakah oh: zii o hmah, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Den pakt jeg gjorde med eder da I drog ut av Egypten, skal stå fast, og min Ånd skal bo blandt eder; frykt ikke!
6 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae tiah thuih; nawnetta oh pacoengah, van hoi long, tuipui hoi saoengnawk to vaito ka huenh han vop;
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land.
7 prae kaminawk to ka huenh boih han, prae kaminawk boih mah koeh o ih hmuen to angzo tih: to naah hae im hae lensawkhaih hoiah ka koisak han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
8 Sum kanglung loe kai ih hmuen ah oh, sui doeh kai ih ni, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih:
Mig hører sølvet, og mig hører gullet til, sier Herren, hærskarenes Gud.
9 hnukkhuem ah sak ih hae im lensawkhaih loe canghni ih lensawkhaih pongah len kue tih, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih: hae ahmuen ah monghaih ka paek han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.
10 Darius siangpahrang ah ohhaih saning hnet, khrah takawt, ni pumphae palito naah, Tahmaa Haggai khaeah Angraeng ih lok to angzoh,
På den fire og tyvende dag i den niende måned i Darius' annet år kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:
11 misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae tiah thuih; Sithaw lok mah timaw thuih, tito qaimanawk khaeah dueng oh,
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør prestene om loven og si:
12 kami maeto mah kaciim ah sin ih moi to angmah ih kahni hoiah tapawk, a tapawk ih kahni hoiah takaw maw, moi maw, misurtui maw, situi maw, to tih ai boeh loe kawbaktih caaknaek maw sui nahaeloe ciim tih maw? tiah dueng oh, tiah a naa. To naah qaimanawk mah, Ciim mak ai, tiah a pathim pae o.
Om nogen bærer hellig kjøtt i folden av sin kappe og med den kommer nær noget brød eller noget kokt eller vin eller olje eller noget slags mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei.
13 To pacoengah Haggai mah, Kadueh qok sui kami maeto mah hae ih hmuennawk hae sui nahaeloe ciimcai ai ah om mak ai maw? tiah a naa. To naah qimanawk mah ciimcai ai ah ni om tih, tiah pathim pae o.
Så sa Haggai: Om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noget av dette, blir det da urent? Prestene svarte: Ja, det blir urent.
14 To naah Haggai mah, Hae kaminawk hoi acaengnawk loe ka hmaa ah to tiah ni oh o, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih; a sak o ih hmuennawk hoi a paek o ih hmuennawk loe ciim ai.
Da tok Haggai til orde og sa: Således er det med dette folk, og således er det med disse mennesker i mine øine, sier Herren, og således er det med all deres henders gjerning; og det de ofrer der, det er urent.
15 To pongah vaihni hoi kamtong kahoih ah poek oh; canghni ah loe Angraeng ih tempul thungah thlung maeto pacoeng maeto pahong o.
Og gi nu akt på tiden fra denne dag og tilbake, før det blev lagt sten på sten i Herrens tempel!
16 Canghnii ah loe kami maeto mah cang benthang pumphaeto tacawthaih ahmuen ah caeh naah, benthang hato khue ni a hak: kami maeto mah misurtui laom qui pangato pasawhhaih ahmuen ah caeh naah, laom pumphaeto khue ni a hak.
Kom nogen i den tid til en haug med kornbånd som han tenkte skulde gi tyve mål, så blev det bare ti; kom nogen til persekaret for å øse op femti spann, så blev det bare tyve.
17 Na ban hoi sak ih toknawk boih to kai mah, dantui hoi qaetui hoiah dankang paek o, toe kai khaeah nam laem o ai, tiah Angraeng mah thuih.
Jeg slo eder med kornbrand og rust og hagl i all eders henders gjerning; men I vendte eder ikke til mig, sier Herren.
18 Vaihni ni hoi kamtong, khrah takawtto haih, ni pumphaeto pacoeng, ni palito, Angraeng ih tempul sakhaih ni hoi kamtong, kahoih ah pakoep oh:
Gi da akt på tiden fra denne dag og tilbake, fra den fire og tyvende dag i den niende måned like til den dag da Herrens tempel blev grunnlagt! Gi akt!
19 tapup thungah cangtii oh maw? ue, vaihi khoek to misurthaih, thaiduet thaih, pomegranat thaih, Olive thaih athai ai vop: vaihni hoi kamtong tahamhoihaih kang paek o han boeh, tiah a thuih, tiah a naa.
Er det ennu sæd i kornboden? Ennu har hverken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet båret noget. Men fra denne dag vil jeg velsigne.
20 To natheum ih khrah, ni pumphae palito naah, Haggai khaeah Angraeng ih lok angzoh let,
Og Herrens ord kom annen gang til Haggai på den fire og tyvende dag i måneden, og det lød så:
21 Judah prae ukkung, Zerubbabel khaeah, Kai mah van hoi long to ka huen han;
Si til Serubabel, stattholderen over Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden,
22 siangpahrangnawk ih angraeng tangkhang to buenglueng tamlet ah ka pakhup pae moe, Sithaw panoek ai prae kaminawk thacakhaih to ka phraek pae han; hrang lakok hoi a nuiah angthueng kaminawk to ka palet pae han; hrang hoi a nuiah angthueng kaminawk loe angmacae nawkamyanawk ih sumsen hoiah dueh o tih, tiah a thuih, tiah thui paeh, tiah a naa.
og jeg vil omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt; jeg vil velte vognene og dem som kjører på dem, og hestene skal styrte, og de som rider på dem; den ene skal falle for den andres sverd.
23 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae tiah thuih, to na niah loe Aw Shealtiel capa, ka tamna, Zerubbabel, nang to kang lak han, tiah Angraeng mah thuih; nang to ka qoih boeh pongah, sui bantuek baktiah kang sak han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih, tiah a naa.
På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta dig, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre med dig som med en signetring; for dig har jeg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud.
