Habakkuk 3
1 Hae loe Shigionoth nuiah Tahmaa Habakkuk lawkthuihaih ah oh.
En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.
2 Aw Angraeng, na thuih ih lok to ka thaih boeh moe, ka zit: Aw Angraeng, kaicae dung ah na sak ih tok to angthasak let ah loe, kaicae ih atue thuem ah panoeksak ah; palung na phui cadoeh palungnathaih to tawn rae ah.
Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!
3 Sithaw loe Teman hoiah angzoh, Kaciim Sithaw loe Paran mae nui hoiah angzoh. (Selah) A lensawkhaih mah vannawk to khuk, long loe anih pakoehhaih hoiah koi.
Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
4 Anih ih aanghaih loe ni baktiah oh, takiinawk loe a ban hoiah tacawt o: kanghawk a thacakhaih loe a ban thungah oh.
En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
5 A hmaa ah kasae nathaih to caeh moe, hmai kangqong nathaih mah a caehhaih to pazui.
Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.
6 Anih loe angdoet moe, long to a tah; a khet moe, prae kaminawk to tasoehsak: dungzan ah kacak maenawk loe koih o phaeng moe, kacak maesomnawk doeh tanimh o: a caehhaih loklamnawk loe dungzan khoek to cak.
Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.
7 Pacaekthlaekhaih hoi Kushan ih imnawk to ka hnuk; Midian prae pakaahaih kahni loe ang sih vak boeh.
Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.
8 Aw Angraeng, tuipuinawk nuiah palung nang hoe ai maw? Tuipuinawk nuiah palung na phui maw? Nangmah ih hrangnawk to nang thueng moe, pahlonghaih hrang lakoknawk to nang thueng naah, tuipui nuiah palung na phui maw?
Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?
9 Na lok baktih, acaengnawk lokkamhaih baktih toengah, nangmah ih kalii to na suek coek boeh. (Selah) Tuipuinawk to long hoiah na tacawtsak.
Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.
10 Maenawk mah nang ang hnuk o naah, tasoeh o; tui loe long moe, laemh boih boeh: kathuk tuipui loe hangh moe, a ban to payangh tahang.
Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.
11 Nang ih kampha kalii hoi kampha tayae to takhawh naah, ni hoi khrah mataeng doeh a ohhaih ahmuen ah angdoet hoi sut.
Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.
12 Palungphuihaih hoiah long pum ah na caeh moe, palungphuihaih hoiah Sithaw panoek ai kaminawk to na tit.
I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.
13 Nangmah ih kaminawk to pahlong moe, moithawk na nok ih kaminawk to pahlong hanah na caeh: Sethaih sah imthung takoh lu koek to nganbawh kana na paek moe, anih to tahnong hoi khok khoek to nam tuengsak. (Selah)
Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)
14 Angmah ih kalii hoiah avang thungah kaom kaminawk zaehoikung to lu ah na thunh: nihcae loe kai amrosak hanah kamhae takhi baktiah ang zoh o; nihcae anghoehaih loe amtang kaminawk tamquta hoi amrosak han ih ni oh.
Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.
15 Nang loe nangmah ih hrangnawk hoiah tuipui maeto pacoeng maeto bangah na caeh moe, tuiphu to nang thawksak.
Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.
16 Ka thaih naah ka takpum to tasoeh; a lok pongah ka pahninawk loe angtawt o; raihaih niah kang hak thai hanah, ka huhnawk loe hmawnh moe, ka khoknawk doeh tasoeh o boeh. Kaminawk khaeah anih angzoh naah, angmah ih misatuh kaminawk mah anih to tuh o tih.
Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.
17 Thaiduet kung hoi misur kung athai ai cadoeh; Olive thaih athai ai moe, lawk ah cang tacawt ai cadoeh; tuu khongkha thungah tuu om ai moe, moi pacahhaih imthung ah moinawk om o ai cadoeh,
For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.
18 kai loe Angraeng ah kang hoe toengtoeng han, pahlonghaih Sithaw ah kang hoe toengtoeng han.
Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
19 Angraeng Sithaw loe ka thacakhaih ah oh; anih mah ka khok hae tasuk ih khok baktiah na sah pae ueloe, kaimah ih maesang ahmuennawk ah na caehsak tih. Aqui pop katoeng hoi laasah zaehoikungnawk han ih ni.
Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.
