Genesis 41
1 Saning hnetto boeng pacoengah, Faro mah amang to sak; anih loe vapui taengah angdoet.
So hende det ei tvo års tid etter, at Farao drøymde han stod nedmed elvi.
2 Khenah, to naah krang kahoih, kathawk maitaw sarihto tui thung hoiah tacawt tahang moe, vapui taeng ih phroh to a caak o.
Og sjå, upp or elvi kom det sju kyr, væne å sjå til og holduge, og dei gjekk og beitte i storren.
3 To pacoengah krangsae, zaek kaeng kalah maitaw sarihto vapui thung hoiah tacawt let moe, hmaloe ih maitawnawk khaeah vapui taengah angdoet o.
Og etter deim kom det sju andre kyr upp or elvi, stygge å sjå til og turrvorne, og dei stod på elvbakken, hjå dei fyrste kyrne.
4 Krangsae zaek kaeng maitawnawk mah, kranghoih kathawk maitaw sarihtonawk to caak o king. To naah Faro loe anglawt.
Og dei stygge og turrvorne kyrne åt upp dei sju væne og holduge kyrne. Då vakna Farao.
5 A ih let naah amang to sak let; khenah, katak moe, kahoih parai cangqui sarihto loe cangkung maeto nuiah tacawt o tahang.
So sovna han att, og hadde ein draum til. Han tykte han såg sju aks som skaut upp på eitt strå, og var tjukke og væne.
6 To pacoengah ni angyae bang ih takhi mah hmuh phaeng ih, katak ai kazaek cangqui sarihto tacawt let.
Og etter deim rann det upp sju aks som var tome og svidne av austanvinden.
7 To naah katak ai kazaek cangqui sarihto mah, katak moe, kahoih cangqui sarihtonawk to caak boih. Faro anglawt naah to hmuen loe, amang ah oh pae.
Og dei tome aksi gløypte dei sju tjukke og fulle aksi. Då vakna Farao, og skyna at han hadde drøymt.
8 Khawnbang phak naah loe a dawnrai; to pongah Izip prae thungah kaom miklet kop kaminawk hoi palungha kaminawk to a kawk boih; Faro mah nihcae khaeah angmah ih amang to thuih pae, toe mi mah doeh leh pae o thai ai.
Men um morgonen hadde han slik uro i seg. So sende han bod og kalla til seg alle runemeistrar i Egyptarland, og alle dei vise menner der var. Og Farao fortalde deim draumarne sine; men det var ingen som kunde tyda deim for honom.
9 To naah boengloeng sinkung mah Faro khaeah, Vaihniah ka poek vawk;
Då tala skjenkjarmeisteren til Farao og sagde: «Mine eigne synder lyt eg minna um i dag:
10 nito naah Faro loe a tamnanawk nuiah palungphui moe, kai hoi buh thongkung to thongim khenzawnkung ih im ah thong ang pakhrak hoi hmaek.
Farao vart ein gong harm på tenarane sine, og sette meg fast hjå hovdingen yver livvakti, både meg og bakarmeisteren.
11 Qumhto naah, anih hoi nawnto amang ka sak hoi; kaimah hnik thuih koehhaih amang to ka sak hoi hmaek.
Då hadde me kvar sin draum same natti, eg og han, og draumarne våre hadde kvar si meining.
12 To naah misatuh angraeng ih tamna, Hebru kami, thendoeng maeto doeh oh toeng; anih khaeah amang to ka thuih pae hoi, anih mah kaihnik hanah amang ang leh pae; ka sak hoi ih amang to ang leh pae hoi hmaek.
Og det var ein hebraisk gut med oss der; han var tenar hjå hovdingen yver livvakti. Honom fortalde me det, og han tydde draumarne for oss; etter som kvar av oss hadde drøymt til, tydde han deim.
13 Anih mah ang leh pae ih amang baktih toengah, hmuen to oh phaek; kai loe tok ka hnuk let, kalah maeto loe thing nuiah bangh o, tiah a naa.
Og so som han spådde oss, so gjekk det: eg vart sett inn att i romet mitt, og hin vart hengd.»
14 To pongah Faro mah Joseph to kawksak; anih to thongim thung hoi karangah angzoh o haih; sam to aah pae moe, khukbuen to angkraisak pacoengah, Faro hmaa ah a caeh.
So sende Farao bod etter Josef. Då skunda dei seg og slepte honom ut or fengslet; og han raka seg og bytte klæde, og so gjekk han fram for Farao.
15 Faro mah Joseph khaeah, Amang ka sak, toe mi mah doeh na leh pae o thai ai; toe nang loe amang leh thaih, tiah thuih ih tamthang to ka thaih, tiah a naa.
Og Farao sagde til Josef: «Eg hev havt ein draum, og det er ingen som er god til å tyda honom. Men eg hev høyrt sagt um deg, at berre du høyrer ein draum, so tyder du honom med same.»
16 Joseph mah Faro khaeah, Kai mah sakthaihaih ka tawn ai; toe Sithaw mah a koehhaih baktih toengah Faro khaeah thui tih, tiah a naa.
Og Josef svara Farao og sagde: «Eg råder ikkje for det. Gud vil visst gjeva eit svar som spår lukke for Farao.»
17 To pacoengah Faro mah Joseph khaeah, khenah, amang ah vapui taengah kang doet;
So sagde Farao til Josef: «Eg drøymde eg stod på elvbakken.
18 khenah, vapui thung hoiah krang kahoih, kathawk maitaw sarihto tacawt o moe, vapui taeng ih phrohnawk to a caak o.
Og sjå, upp or elvi det sju kyr, feite på hold og væne på skapnad, og dei beitte i storren.
19 Khenah, to pacoengah krangsae kathawk ai, kazaek kaeng maitaw sarihto tacawt let bae.
Og etter deim kom det upp sju andre kyr, skrinne og ovleg stygge på skapnad og turre på hold; eg hev aldri set so ljote kyr i heile Egyptarlandet.
20 Kasae moe, kathawk ai, kazaek kaeng maitaw sarihto mah, tacawt hmaloe krang kahoih, kathawk maitaw sarihtonawk to caak o king;
Og dei skrinne og stygge kyrne åt upp dei sju fyrste, holduge kyrne.
21 maitawnawk caak o king pacoengah doeh, caak king boeh, tito mi mah doeh panoek thai ai; toe kathawk maitaw kacaa king, kazaek maitawnawk loe, kathawk maitawnawk caa ai nathuem ih baktih toengah, krangset moe, zaek kaeng ah oh o toeng roeng vop. To pongah kang lawt ving.
Dei sokk i skrovet deira; men det synte ikkje at dei hadde fenge deim i seg; dei var stygge å sjå til, som dei hadde vore. Då vakna eg.
22 Amang ka sak let naah, khenah, kahoih parai cangkung maeto nuiah tacawt cangqui sarihto ka hnuk;
Sidan drøymde eg at eg såg sju aks som skaut upp på eitt strå, og var fulle og væne.
23 khenah, to pacoengah katak ai, kazaek, ni angyae bang ih takhi mah hmuh phaeng ih kamprawk cangqui sarihtonawk to ka hnuk let.
Og etter deim rann det upp sju aks som var turre og tome og svidne av austanvinden.
24 Atak kaom ai, kazaek cangqui mah atak kaom cangqui sarihtonawk to paaeh boih; hae kawng hae miklet kop kaminawk khaeah ka thuih pae; toe mi mah doeh na thui pae o thai ai, tiah a naa.
Og dei tome aksi gløypte dei sju gode aksi. Eg sagde det med runemeistrarne, men ingen kunde greida det for meg.»
25 To pacoengah Joseph mah Faro khaeah, Faro ih amang loe maeto ah ni oh; Sithaw mah sak han ih hmuen loe Faro khaeah amtuengsak boeh.
Då sagde Josef med Farao: «Alt det Farao hev drøymt, er ein draum. Det Gud vil gjera, hev han gjort kunnigt for Farao.
26 Kahoih maitaw sarihto loe saning sarihto thuikoehhaih ih ni; katak cangqui sarihto doeh saning sarihto thuikoehhaih ih ni; amang loe maeto ah ni oh.
Dei sju væne kyrne, det er sju år, og dei sju gode aksi, det er og sju år; det er ein og same draumen.
27 To maitawnawk hnukah tacawt krangsae moe, kazaek kaeng maitaw sarihtonawk doeh, saning sarihto thuikoehhaih ih ni; atak kaom ai, ni angyae bang ih takhi mah hmuh phaeng ih cangqui loe, saning sarihto thung khokha han thuikoehhaih ih ni.
Og dei sju skrinne og stygge kyrne, som kom upp etterpå hine, det er sju år, og dei sju aksi som var tome og svidne av austanvinden; det er sju uår, som skal koma.
28 Hae loe Faro khaeah ka thuih tangcae ih amang hoiah ni anghmong; Sithaw mah sak han ih hmuen to Faro khaeah amtuengsak boeh.
Det er som eg sagde med Farao: Det Gud vil gjera, det hev han synt Farao.
29 Khenah, Izip prae thung boih ah saning sarihto thung angraeng paraihaih to om tih;
Sjå, no kjem det sju år med ovnøgd og rikdom i heile Egyptarlandet.
30 to pacoengah saning sarihto thung khokhahaih to om tih; to naah Izip prae thungah paroeai angraenghaih to mi mah doeh panoek mak ai boeh; khokhahaih mah prae to amrosak boih tih.
Men etter deim skal det koma sju uår, so all ovnøgdi vert gløymd i Egyptarland, og uåri skal arma ut landet.
31 Khokhahaih nung parai pongah, canghniah angraeng paraihaih to mi mah doeh panoek thai mak ai boeh.
Og ingen skal minnast ovnøgdi som var i landet, for den naudi som kjem etterpå; for den vert ovleg hard.
32 Sithaw mah sak han ih hmuen to caksak boeh pongah, Faro khaeah amang vai hnetto amtuengsak boeh; to pongah akra ai ah Sithaw mah to hmuen to omsak tih.
Og det at draumen kom fyre Farao tvo vendor, det kjem seg av di at Gud er fastrådd på dette, og at han vil gjera det snart.
33 To pongah Faro mah, vaihi khopoek thaihaih hoiah palungha kaminawk to pakrong ah loe, Izip prae to uksak ah.
No skulde Farao sjå seg ut ein vitug og vis mann, og setja honom yver Egyptarlandet.
34 Faro mah hae tiah sak na nasoe, prae ukkungnawk to kawk ah loe, prae angraenghaih saning sarihto thung tacawt cang to pangato thungah maeto kok o nasoe.
Det skulde Farao gjera, og so skulde han setja inn futar utyver landet, som skal krevja inn femte luten av grøda i Egyptarland i dei sju ovnøgdaråri.
35 Prae angraeng nathung nihcae mah cang to kok o nasoe loe, Faro khaeah suem o nasoe, vangpui kruekah cang to patung o nasoe.
Og dei skal samla alle slag mat i desse gode åri som kjem, og dunga upp matkorn i byarne, og taka vare på det for Farao.
36 Saning sarihto thung Izip prae khokha naah, khokhahaih mah prae to paro ai ah, prae kaminawk mah caak o thai hanah, hae tiah cang patung han oh, tiah a naa.
Og maten skal vera til ei berging for landet i dei sju uåri som kjem i Egyptarland, so landet ikkje skal øydast av svolt.»
37 To tiah Joseph mah thuih ih lok to Faro hoi a tamnanawk boih mah hoih, tiah poek o.
Dei ordi tykte dei godt um, både Farao og alle mennerne hans.
38 To pongah Faro mah, a tamnanawk boih khaeah, Sithaw ih Muithla katawn, hae baktih kami a hnu o thai tih maw? tiah a naa.
Og Farao sagde med mennerne sine: «Skal tru me finn maken til honom? - ein mann som er full av Guds ande!»
39 To pacoengah Faro mah Joseph khaeah, Sithaw mah nang khaeah hae hmuennawk hae amtuengsak boih boeh pongah, nang pongah khopoek thaih hoi palungha kami om ai boeh;
So sagde Farao med Josef: «Etter di Gud hev late deg vita alt dette, so er ingen so vitug og vis som du.
40 nang mah ka imthung to uk ah; na thuih ih lok baktih toengah kai ih kaminawk lokcaek han oh; kai loe angraeng tangkhang pongah kang hnut naah khue ni nang pong ka len kue ah ka om tih, tiah a naa.
Du skal standa fyre huset mitt, og etter ditt ord skal heile folket mitt retta seg. Berre kongsstolen vil eg hava framum deg.
41 To pongah Faro mah Joseph khaeah, Izip prae boih ukkung ah kang suek boeh, tiah a naa.
Sjå, eg set deg yver heile Egyptarlandet, » sagde Farao med Josef.
42 To pacoengah Faro mah angmah ih bantuek to angkhring moe, Joseph ih ban ah abuensak; puu kahni to angkhuksak moe, tahnong ah sui bungmu to a oihsak.
Og Farao tok seglringen av handi si og sette på handi hans Josef, og klædde honom i kvite linklæde, og hengde eit gullekkje kring halsen hans.
43 Anih mah hnetto haih hrang leeng nuiah Joseph to angthuengsak, kaminawk anih hmaa ah khokkhu cangkrawn oh, tiah hang o. To tiah anih loe Izip prae thung boih ukkung ah oh.
Og han let honom køyra i den vogni som var næst etter hans eigi vogn, og dei ropa framfyre honom: «Abrek!» Og han sette honom yver heile Egyptarlandet.
44 To pacoengah Faro mah Joseph khaeah, Kai loe Faro ah ka oh, toe nang ih lok ai ah loe mi kawbaktih doeh Izip prae thung boih ah a ban maw, a khok maw phok o thai mak ai, tiah a naa.
Og Farao sagde med Josef: «Eg er Farao! Ingen skal røyva hand eller fot i heile Egyptarlandet, utan at du vil det.»
45 Faro mah Joseph to Zaphnath Paneah, tiah ahmin paek moe, On vangpui ah kaom qaima Potipherah ih canu, Asenath to anih hanah zu ah a paek; Joseph loe Izip prae thung boih ah caeh.
Og Farao kalla Josef Safnat-Paneah, og gav honom Asnat til kona; ho var dotter åt Potifera, presten i On. So tok Josef til å ferdast kring i Egyptarland.
46 Joseph mah Izip siangpahrang Faro ih toksak pae naah, saning qui thumto oh boeh; Joseph loe Faro hmaa hoi caeh moe, Izip prae to takui boih.
Josef var tretti år gamall, då han stod framfor Farao, kongen i Egyptarland. Og Josef bad vel liva med Farao, og for heile Egyptarlandet igjenom.
47 Saning sarihto thung prae thungah cang paroeai tacawt.
Og jordi bar inn i haugevis i dei sju ovåri.
48 Joseph mah saning sarihto thung Izip prae thung boih ah cang to pakhueng moe, vangpui kruekah suek; vangpui taeng ih cang boih vangpui thungah pakhuengsak.
Og han samla allslags grøda av sju årsavlingar, som dei fekk i Egyptarland, og lagde upp mat i byarne. I kvar by lagde han upp grøda av åkrarne som låg ikring.
49 Anih mah patung ih cang loe tuipui taeng ih savuet baktiah paroeai pop moe, kroek laek ai khoek to pop, kroek doeh kroek thai ai boeh.
Og Josef hauga upp korn som havsens sand, uhorveleg mykje, til dei heldt upp å telja; for det var ikkje tal på.
50 Khokhahaih amtong ai naah, On vangpui ah kaom qaima, Potipherah ih canu Asenath mah, Joseph han capa hnetto sak pae.
Fyrr det fyrste uåret kom, fekk Josef tvo søner med Asnat, dotter åt Potifera, presten i On.
51 Joseph mah Sithaw mah ka raihaih hoi kam pa ih imthung takoh ang pahnetsak boeh, tiah a thuih pongah calu to Manasse, tiah ahmin phui.
Og Josef kalla den fyrste Manasse - «av di, » sagde han, «Gud let meg gløyma all mi møda og heile mi ætt.»
52 A capa hnetto haih loe, Ka patanghaih prae ah Sithaw mah athaih ang thaisak, tiah a thuih pongah Ephraim, tiah ahmin sak.
Og den andre kalla han Efraim - «av di, » sagde han, «Gud let meg veksa i det landet som eg leid vondt i.»
53 Izip prae angraenghaih loe saning sarihto thungah boeng.
So leid dei til endes dei sju åri då det var slik ovnøgd i Egyptarlandet,
54 Joseph mah thuih ih lok baktih toengah, khokhahaih saning sarihto oh amtong boeh; prae boih ah khokha pongah kaminawk loe duek o, toe Izip prae ah loe buh to oh.
og dei sju uåri tok til å koma, som Josef hadde sagt; då vart det naud og svolt i alle land, men i heile Egyptarlandet, der var brød.
55 Izip prae thungah khokhahaih amtong naah, kaminawk loe buh hnik hanah Faro khaeah hang o; to naah Faro mah Izip kaminawk boih khaeah, Joseph khae caeh oh loe, a thuih ih lok baktih toengah sah oh, tiah a naa.
Og heile Egyptarland svalt, og folket ropa til Farao etter brød. Då sagde Farao med alle egyptarane: «Gakk til Josef! Det han segjer til dykk, skal de gjera!»
56 Long pum ah khokhahaih to phak, Izip prae thung khokhahaih nung parai boeh pongah, Joseph mah patung ih cang to paongh moe, Izip kaminawk khaeah zawh.
Og naudi breidde seg yver heile jordi. Men Josef let upp alle kornbuderne og selde til egyptarane; for naudi var hard i Egyptarlandet.
57 Prae thung boih ah khokhahaih nung parai boeh pongah, prae kruek ih kaminawk Izip prae ah angzoh o moe, Joseph khaeah cang to qan o.
Og frå heile verdi kom dei til Egyptarland og vilde kjøpa korn hjå Josef; for naudi var stor all verdi yver.
