Genesis 25

1 Abraham loe zu maeto lak let, anih ih ahmin loe Keturah.

Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.

2 Anih mah Zimran, Jokshan, Medan, Median, Ishbak hoi Shuah to sak pae.

Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.

3 Jokshan mah Sheba hoi Dedan to sak. Dedan ih caanawk loe Asshur kaminawk, Letush kaminawk hoi Leum kaminawk ah oh o.

Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne

4 Midian caanawk loe Ephah, Epher, Hanok, Abidah hoi Eldaah. Hae kaminawk boih loe Keturah mah sak ih caanawk ah oh o.

Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.

5 Abraham loe a tawnh ih hmuennawk boih Issak hanah paek.

Og Abraham gav Isak alt det han eide.

6 Toe a hing naah angmah zula ih caanawk hanah tangqumnawk to a paek moe, nihcae to a capa Issak hma hoi ni angyae bangah patoeh boih.

Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.

7 Abraham loe mitong boeh moe, saning cumvai qui sarih, pangato hing.

Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.

8 To tiah mitong moe, hinghaih qui apet pacoengah a duek, to pacoengah angmah ih kaminawk khaeah caeh.

Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.

9 A caa Issak hoi Ishmael mah Mamre vangpui pha ai nathuem ih, Hit kami Zohar capa Ephron ih lawk thungah kaom, Makpelah thlung khaw thungah aphum hoi.

Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,

10 To lawk loe Abraham mah Hit kaminawk khaeah qanh; Abraham hoi a zu Sarah loe to ahmuen ah aphum hoi hmaek.

den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.

11 Abraham duek pacoengah, Sithaw mah Issak to tahamhoihaih paek; Issak loe Beer Lahai Roi taengah khosak.

Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.

12 Sarah ih tamna Izip tanuh, Hagar mah Abraham han sak pae ih, Abraham capa Ishmael ih caanawk kawng loe hae tiah oh.

Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.

13 Ishmael caanawk ih ahmin loe, angmacae acaeng anghumhaih ahmin baktih toengah, calu ah Nebajoth, Keder, Adbeel, Mibsam;

Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.

14 Mishma, Dumah, Massa,

og Misma og Duma og Massa,

15 Hadar, Tema, Jetur, Naphish hoi Kedemah;

Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

16 hae kaminawk loe Ishmael ih caa ah oh o, to tiah ahmin kaom kaminawk loe, angmacae ih vangpui, angmacae misa abuephaih baktih toengah, acaeng hatlai hnetto ukkung ah oh o roep.

Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.

17 Ishamael loe saning cumvai qui thum, sarihto hing; a hinghaih qui apet moe, duek pacoengah, angmah ih kaminawk khaeah angkuem.

Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.

18 Anih ih caanawk loe Assyria prae caehhaih loklam, Havilah hoi Izip prae ni angyae bang ih Shur vangpui khoek to khosak o; anih loe angmah ih nawkamyanawk boih hma ah duek.

Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.

19 Abraham capa, Issak kawng loe hae tiah oh; Abraham mah Issak to sak;

Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.

20 Issak loe Padan Aram ahmuen ah kaom, Syria acaeng Bethuel ih canu, Syria acaeng Laban ih tanuh, Rebekah to zu ah lak naah, saning qui palito oh boeh.

Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

21 A zu loe caa kaak pongah, Issak mah a zu hanah Angraeng khaeah lawkthuih pae; Angraeng mah lawkthuihaih lok to tahngaih pae pongah, a zu Rebekah loe zokpomh.

Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.

22 A zok thung ih nawkta loe maeto hoi maeto ang-et hoi khing; to naah amno mah, Tipongah hae tiah oh vai? tiah poek. To pongah lokdueng hanah Angraeng khaeah a caeh.

Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.

23 Angraeng mah anih khaeah, Na zok thungah kami acaeng hnetto oh; na zok thung hoiah tuinuen kalah acaeng hnetto tacawt tih; acaeng maeto loe kalah acaeng maeto pongah thacak kue ueloe, kacoeh mah kanawk ih tok to sah pae tih, tiah a naa.

Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

24 Nawkta zahhaih tue phak naah, anih zok thung ih nawkta loe angphae.

Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

25 Tacawt hmaloe loe ngan to thim dung, a tak loe amui cing ah oh; to pongah anih to Esau, tiah ahmin phui.

Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau.

26 To pacoengah amnawk to tapen; a ban hoiah Esau ih khok tahmawh to patawnh; to pongah anih to Jakob, tiah ahmin sak; Rebakah mah nihnik to sak naah, Issak loe saning qui tarukto oh boeh.

Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. Isak var seksti år gammel da de blev født.

27 Nawkta hnik loe qoeng hoi tahang, Esau loe moi kat kop kami, moi zoep thaih kami ah oh; toe Jakob loe kaom duem kami ah oh moe, kahni imthung ah oh.

Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.

28 Issak loe taw ih moi to caak pongah Esau to palung, toe Rebekah mah loe Jakob to palung.

Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.

29 Nito naah loe Jakob mah caak koi maeto thongh, to naah Esau loe taw hoiah angzoh moe, zok amthlam parai pongah,

Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.

30 Esau mah Jakob khaeah, Na thongh ih kamling huep caak koi to na paek thoem ah, zok amthlam parai boeh, tiah a naa. To pongah anih ih ahmin to Edom, tiah sak.

Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom.

31 To naah Jakob mah, Calu ah na ohhaih to vaihniah kai khaeah na zaw ah, tiah a naa.

Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!

32 To naah Esau mah, Khenah, ka duek tom boeh; calu ah ohhaih loe timaw atho oh? tiah a thuih.

Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?

33 Jakob mah vaihniah kai khaeah lokkamhaih sah ah, tiah a naa. Esau mah anih khaeah lokkamhaih sak pacoengah, calu ah ohhaih to Jakob khaeah a zawh.

Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

34 To pacoengah Jakob mah takaw hoi peh to Esau hanah paek; anih mah caak moe, naek pacoengah, angthawk moe, a caeh. To tiah Esau mah calu ah ohhaih to khet patoek.

Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.