Genesis 14
1 To naah Shinar siangpahrang Amraphel, Ellasar siangpahrang Ariok, Elam siangpahrang Kedorlaomer hoi Goiim siangpahrang Tidal cae loe,
I den tidi då Amrafel var konge i Sinear, og Arjok konge i Ellasar, og Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge yver heidningarne,
2 caeh o moe, Sodom siangpahrang Bera, Gomorrah siangpahrang Birsha, Admah siangpahrang Shinah, Zeboiim siangpahrang Shemeber hoi Bela (to loe Zoar ni) siangpahrang to tuk o.
då hende det at det vart ufred millom dei kongarne og Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebojim, og kongen i Bela, som no heiter Soar.
3 To siangpahrangnawk boih loe Siddim paloi tuili azawn ah atai o.
Alle desse slo seg i hop og lagde vegen til Siddimdalen, der som Saltsjøen er no.
4 Nihcae loe saning hatlai hnetto thung Kedorlaomer ban thungah oh o, toe saning hatlai thumto naah loe, misa angthawk o.
Tolv år hadde dei tent Kedorlaomer, men det trettande året fall dei frå honom.
5 Saning hatlai palito naah, Kedorlaomer siangpahrang loe anih angdoe haih siangpahrangnawk hoi nawnto angzoh o moe, Ashteroth Karnaim ah kaom Rephaim kaminawk, Ham ah kaom Zuzim kaminawk, Shaveh Kiriathaim ah kaom Emim kaminawk,
Og det fjortande året kom Kedorlaomer og dei kongarne som var med honom, og slo under seg refa’itarne i Asterot-Karnajim og zuzitarne i Ham og emitarne på Kirjatajimsletta
6 Seir mae ah kaom Hor kaminawk to tuk o moe, praezaek taengah kaom El-Paran vangpui khoek to patom o.
og horitarne på fjelli deira, Se’irfjelli, alt til Paranlunden, som er utmed øydemarki.
7 To pacoengah amlaem o moe, En-Mishpat (Kadesh) ah caeh o; Amalek prae pum hoi Hazezon-Tamar prae ah kaom, Amor kaminawk doeh tuk pazawk o.
So snudde dei um, og kom til Domskjelda, der som Kades ligg, og lagde under seg alt Amalekitarlandet og amoritarne med, dei som budde i Haseson-Tamar.
8 To naah Sodom siangpahrang, Gomorrah siangpahrang, Admah siangpahrang, Zeboiim siangpahrang hoi Bela (Zoar) siangpahrang mah misatuk hanah Siddim azawn ah caeh haih moe,
Og kongen i Sodoma og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebojim og kongen i Bela, som no heiter Soar, dei tok ut, og fylkte heren sin imot deim i Siddimdalen,
9 Elam siangpahrang Kedorlaomer, Goiim siangpahrang Tidal, Shinar siangpahrang Amraphel hoi Ellasar siangpahrang Ariok, siangpahrang palito hoiah siangpahrang pangatonawk misa angtuk o.
mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen yver heidningarne, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire kongar mot fem.
10 Siddim azawn loe tangnong cing ah oh; Sodom hoi Gomorrah ih siangpahrang hnik loe cawnh hoi ving, toe to ih tangnong thungah krak hoi hmaek; kanghmat kaminawk loe mae nuiah cawnh o.
Men i Siddimdalen var det fullt av jordbikgrover. Og kongarne i Sodoma og Gomorra laut røma, og då stupte dei ned i groverne; og dei som att var, rømde til fjells.
11 Misatuk pazawk siangpahrangnawk mah Sodom hoi Gomorrah vangpui ih hmuennawk hoi caaknaeknawk to lak pae o boih pacoengah caeh o taak.
Og hine tok alt godset i Sodoma og Gomorra og all maten deira, og drog burt.
12 Sodom vangpui ah kaom Abram amya ih capa, Lot hoi anih ih hmuennawk doeh lak pae o boih.
Og dei tok Lot, brorson hans Abram, og godset hans og drog av med; for han budde i Sodoma.
13 Misa angtukhaih thung hoi loih kami maeto mah to kawng to Hebru kami, Abram khaeah thuih pae; to naah Abram loe Eshkol hoi Aner amnawk, Amor kami Mamre ih azawn taengah oh; to ah kaom kaminawk loe Abram hoi ampui ah oh o.
Men ein av deim som hadde kome seg undan, bar bod um alt dette til Abram, hebræaren, som budde i eikelunden åt Mamre, amoriten. Og Mamre, han var bror åt Eskol og Aner, og dei var alle i samlag med Abram.
14 Misanawk mah amya ih caanawk naeh o boih boeh, tiah Abram mah thaih naah, angmah im ah tapen kami, angmah patuk ih kami cumvai thum, hatlai tazetto hoiah nihcae to Dan vangpui karoek to patom o.
Då no Abram høyrde at brorson hans var fanga, tok han ut med alle sine fullrøynde sveinar, som var fødde og fostra i huset hans, tri hundrad og attan i talet, og sette etter deim alt til Dan.
15 Angmah ih kaminawk to tapraek moe, to kaminawk to khoving ah tuksak pacoengah, Damaska vangpui aluek bangah kaom Hobah vangpui khoek to patom o.
Der bytte han sund flokken sin, og tok på deim um natti med sveinarne sine, og han vann yver deim, og elte deim radt til Hoba, som ligg nordanfor Damaskus.
16 Hmuennawk to lomh pae o let moe, amya capa, Lot hoi anih ih hmuennawk, nongpatanawk hoi kaminawk to hoih pae o boih let.
So tok han att alt godset, og Lot, brorson sin, og hans gods tok han og att, og kvendi og hitt folket med.
17 Abram loe Kedolaomer siangpahrang hoi anih ih ampui siangpahrangnawk to pazawk boih pacoengah amlaem let, to naah Sodom siangpahrang mah anih to Shaveh azawn (to loe siangpahrang ih azawn ah oh) karoek to dawt.
Då han so var på heimvegen og hadde vunne yver Kedorlaomer og dei kongarne som var med honom, kom kongen i Sodoma imot honom til Flatedal, der som no heiter Kongsdalen.
18 To naah Salem siangpahrang Melkhizedik mah takaw hoi misurtui to sinh; anih loe Sang koek Sithaw ih qaima ah oh.
Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest åt Gud den Høgste.
19 Anih mah Abram tahamhoihaih paek moe, Sang koek Sithaw, van hoi long sahkung mah, Abram tahamhoihaih paek nasoe.
Og han velsigna honom og sagde: «Gud den Høgste, han som eiger Jord og himmel, signe Abram!
20 Na misanawk na ban ah paekkung, Sang koek Sithaw loe, tahamhoihaih om nasoe, tiah a naa. To naah Abram mah a tawnh ih hmuen boih thung hoiah hato thungah maeto anih khaeah paek.
Gud den Høgste vere lova! I di hand gav han din fiend.» Og Abram gav honom tiend av alt.
21 Sodom siangpahrang mah Abram khaeah, Kaminawk to kai han na paek ah, hmuennawk loe nangmah hanah la ah, tiah a naa.
Og kongen i Sodoma sagde med Abram: «Gjev meg folket, og tak du godset!»
22 Toe Abram mah Sodom siangpahrang khaeah, Sang koek Sithaw, van hoi long sahkung, Angraeng khaeah ban payangh moe, lokkamhaih ka sak boeh pongah,
Då sagde Abram med kongen i Sodoma: «Eg retter upp handi til Herren, Gud den Høgste, han som eig himmel og jord:
23 nang ih hmuen tih ta doeh ka la mak ai, khopanai bum aqui hoi tlangqui tetta mataeng doeh ka la mak ai; to tih ai nahaeloe Abram loe kaimah ni kang raengsak, tiah na thui moeng tih;
Ikkje so mykje som ein tråd eller ei skoreim tek eg imot av det som ditt er. Du skal ikkje hava det å segja: «Eg gjorde Abram rik.»
24 kai ih kaminawk mah patoh o moe, a caak o ih hmuen khue to ka lak han; kai bomkung Aner, Eshkol hoi Mamre cae loe angmacae hnuk han koi taham to la o nasoe, tiah a naa.
Eg vil ingen ting hava, anna enn den maten som sveinarne hev ete, og den luten som fell på dei mennerne som var med meg, Aner og Eskol og Mamre; lat deim få sin lut!»
