Genesis 14
1 To naah Shinar siangpahrang Amraphel, Ellasar siangpahrang Ariok, Elam siangpahrang Kedorlaomer hoi Goiim siangpahrang Tidal cae loe,
I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim,
2 caeh o moe, Sodom siangpahrang Bera, Gomorrah siangpahrang Birsha, Admah siangpahrang Shinah, Zeboiim siangpahrang Shemeber hoi Bela (to loe Zoar ni) siangpahrang to tuk o.
da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar.
3 To siangpahrangnawk boih loe Siddim paloi tuili azawn ah atai o.
Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er.
4 Nihcae loe saning hatlai hnetto thung Kedorlaomer ban thungah oh o, toe saning hatlai thumto naah loe, misa angthawk o.
Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra.
5 Saning hatlai palito naah, Kedorlaomer siangpahrang loe anih angdoe haih siangpahrangnawk hoi nawnto angzoh o moe, Ashteroth Karnaim ah kaom Rephaim kaminawk, Ham ah kaom Zuzim kaminawk, Shaveh Kiriathaim ah kaom Emim kaminawk,
Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im
6 Seir mae ah kaom Hor kaminawk to tuk o moe, praezaek taengah kaom El-Paran vangpui khoek to patom o.
og horittene på deres fjell - Se'ir-fjellene - like til El-Paran ved utkanten av ørkenen.
7 To pacoengah amlaem o moe, En-Mishpat (Kadesh) ah caeh o; Amalek prae pum hoi Hazezon-Tamar prae ah kaom, Amor kaminawk doeh tuk pazawk o.
Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar.
8 To naah Sodom siangpahrang, Gomorrah siangpahrang, Admah siangpahrang, Zeboiim siangpahrang hoi Bela (Zoar) siangpahrang mah misatuk hanah Siddim azawn ah caeh haih moe,
Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen,
9 Elam siangpahrang Kedorlaomer, Goiim siangpahrang Tidal, Shinar siangpahrang Amraphel hoi Ellasar siangpahrang Ariok, siangpahrang palito hoiah siangpahrang pangatonawk misa angtuk o.
mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.
10 Siddim azawn loe tangnong cing ah oh; Sodom hoi Gomorrah ih siangpahrang hnik loe cawnh hoi ving, toe to ih tangnong thungah krak hoi hmaek; kanghmat kaminawk loe mae nuiah cawnh o.
Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene.
11 Misatuk pazawk siangpahrangnawk mah Sodom hoi Gomorrah vangpui ih hmuennawk hoi caaknaeknawk to lak pae o boih pacoengah caeh o taak.
Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort.
12 Sodom vangpui ah kaom Abram amya ih capa, Lot hoi anih ih hmuennawk doeh lak pae o boih.
De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma.
13 Misa angtukhaih thung hoi loih kami maeto mah to kawng to Hebru kami, Abram khaeah thuih pae; to naah Abram loe Eshkol hoi Aner amnawk, Amor kami Mamre ih azawn taengah oh; to ah kaom kaminawk loe Abram hoi ampui ah oh o.
Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre - Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram.
14 Misanawk mah amya ih caanawk naeh o boih boeh, tiah Abram mah thaih naah, angmah im ah tapen kami, angmah patuk ih kami cumvai thum, hatlai tazetto hoiah nihcae to Dan vangpui karoek to patom o.
Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan.
15 Angmah ih kaminawk to tapraek moe, to kaminawk to khoving ah tuksak pacoengah, Damaska vangpui aluek bangah kaom Hobah vangpui khoek to patom o.
Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus.
16 Hmuennawk to lomh pae o let moe, amya capa, Lot hoi anih ih hmuennawk, nongpatanawk hoi kaminawk to hoih pae o boih let.
Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket.
17 Abram loe Kedolaomer siangpahrang hoi anih ih ampui siangpahrangnawk to pazawk boih pacoengah amlaem let, to naah Sodom siangpahrang mah anih to Shaveh azawn (to loe siangpahrang ih azawn ah oh) karoek to dawt.
Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen.
18 To naah Salem siangpahrang Melkhizedik mah takaw hoi misurtui to sinh; anih loe Sang koek Sithaw ih qaima ah oh.
Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud.
19 Anih mah Abram tahamhoihaih paek moe, Sang koek Sithaw, van hoi long sahkung mah, Abram tahamhoihaih paek nasoe.
Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord!
20 Na misanawk na ban ah paekkung, Sang koek Sithaw loe, tahamhoihaih om nasoe, tiah a naa. To naah Abram mah a tawnh ih hmuen boih thung hoiah hato thungah maeto anih khaeah paek.
Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt.
21 Sodom siangpahrang mah Abram khaeah, Kaminawk to kai han na paek ah, hmuennawk loe nangmah hanah la ah, tiah a naa.
Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset!
22 Toe Abram mah Sodom siangpahrang khaeah, Sang koek Sithaw, van hoi long sahkung, Angraeng khaeah ban payangh moe, lokkamhaih ka sak boeh pongah,
Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord:
23 nang ih hmuen tih ta doeh ka la mak ai, khopanai bum aqui hoi tlangqui tetta mataeng doeh ka la mak ai; to tih ai nahaeloe Abram loe kaimah ni kang raengsak, tiah na thui moeng tih;
Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
24 kai ih kaminawk mah patoh o moe, a caak o ih hmuen khue to ka lak han; kai bomkung Aner, Eshkol hoi Mamre cae loe angmacae hnuk han koi taham to la o nasoe, tiah a naa.
Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del.
