Ezekiel 5
1 Kami capa, haikaek kanoe to la ah, sam aatkung ih haita kanoe to lah loe, na lu hoi toektaboe mui to aah hanah patoh ah; to pacoengah kazit to coi tah ah loe, sam to tapraek ah.
Og du, menneskjeson! Tak deg eit kvast sverd! Til rakekniv skal du bruka det, og du skal føra det yver ditt hovud og skjegg; tak deg so ei skålvegt og skift det du hev raka av!
2 Vangpui takuihaih ni koep naah, sam ahmuen thumto thungah ahmuen maeto la ah loe, vangpui thungah hmai hoi thlaek ah; ahmuen thumto thungah ahmuen maeto haita hoi takroek pet loe, ahmuen thumto thungah ahmuen maeto takhi thungah haeh ah; to sam to ka patomh moe, sumsen hoiah ka boeng han.
Ein tridjepart skal du brenna upp i eld midt i byen når kringsetjingsdagarne er lidne, og ein tridjepart skal du taka og slå med sverdet vida ikring, og ein tridjepart skal du spreida ut i vinden, og sverd vil draga ut etter deim.
3 Sam to zetta ah la ah loe, laprawn hoiah tapawk ah.
Men du skal taka undan nokre få av deim og binda deim i kjolesnipparne dine.
4 Lak pacoengah, hmai thungah va ah loe, hmai kangsak ah; to hmai loe Israel imthung takohnawk boih khaeah pha tih.
Og av deim att skal du enn taka nokre og kasta deim midt inn i elden og brenna deim upp i eld. Derifrå skal koma eld yver all Israels-lyden.
5 Angraeng Sithaw mah, Hae loe Jerusalem ni; vangpui taengah kaom prae kaminawk hoi prae congcanawk salakah anih to ka suek.
So segjer Herren, Herren: Dette Jerusalem, midt imillom folki sette eg det, og land var det rundt ikring.
6 Toe Jerusalem loe ka lok takroekhaih to zaesakhaih bangah paqoi lat, a taengah kaom prae kaminawk hoi prae congcanawk pong kanung kue ah, ka paek ih lok to aek o; ka lok takroekhaih to pahnawt o moe, ka paek ih loknawk baktiah caeh o ai.
Men det hev sett seg upp mot mine lover, so det vart ugudlegare enn folki, og mot mine bodord, so dei vart verre enn landi rundt ikring; for mine lover vanvyrde dei, og i mine bodord ferdast dei ikkje.
7 To pongah Angraeng Sithaw mah, Na sak o ih zaehaih loe a taeng ih prae kaminawk hoi prae congcanawk mah sak ih zaehaih pongah pop kue, kang paek ih kaalok baktiah na caeh o ai, ka lok takroekhaih doeh na pazui o ai; na taengah kaom prae kaminawk ih khosakhaih dan baktiah doeh na caeh o ai, tiah thuih.
Difor, so segjer Herren, Herren: Av di at de hev rasa verre enn heidningfolki rundt ikring dykk, ikkje ferdast i mine bodord og ikkje gjort etter mine lover, og jamvel ikkje gjort etter loverne åt heidningfolki som er rundt ikring dykk,
8 To pogah Angraeng Sithaw mah, Khenah, Kai loe na misa ah ka oh moe, prae congca kaminawk hmaa ah lok kang caek han.
difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil koma yver deg, eg og, og eg vil halda dom hjå deg midt framfor augo på heidningfolki.
9 Panuet thok hmuen to na sak o pongah, ka sak vai ai ih hmuen, lokcaek vai ai ih lokcaekhaih to ka sak han.
Og eg skal gjera med deg det som eg ikkje fyrr hev gjort og aldri meir vil gjera, for all styggedomen din.
10 To pongah nangmacae hmaa roe ah ampanawk mah a caanawk to caa o ueloe, a caanawk mah ampanawk to caa o tih; nangcae to lok kang caek moe, kanghmat kaminawk to takhi nuiah ka haeh han.
Difor skal foreldre eta borni sine hjå deg, og born eta foreldri sine. Og eg vil halda dom hjå deg, og strå alt som vert att av deg for alle vindar.
11 Kahing Sithaw mah, Kai ka hing baktih toengah, panuet thok hmuennawk hoi kai ih hmuenciim to nam hnong o sak boeh pongah, kai mah doeh kang paawt mak ai, kang tahmen o mak ai ueloe, kang pathlung o mak ai boeh.
Difor, so sant som eg liver, segjer Herren, Herren, sanneleg, etter di du hev sulka min heilagdom med all din styggjedom og alle dine styggjor, so vil eg og snu meg frå, og mitt auga skal ikkje ynkast, og ikkje eg heller vil spara deg.
12 Nangcae thung ih kami ahmuen thumto thungah ahmuen maeto loe, nathaih kasae, khokhaahaih hoiah dueh o tih; na taeng ih kami ahmuen thumto thungah ahmuen maeto loe sumsen hoiah dueh o tih; ahmuen thumto thungah ahmuen maeto loe sumsen hoiah ka patom moe, takhi nuiah kang haehsak phaeng han.
Tridjeparten av deg skal døy av sott og verta tynt av svolt midt i deg, og tridjeparten skal falla for sverd rundt kringum deg, og tridjeparten vil eg spreida for alle vindar, og sverd vil eg draga ut etter deim.
13 To tiah ni palung ka phuihaih dip tih, palung ka phuihaih nihcae nuiah kam tiik pacoengah ni, ka poekhaih mong vop tih; palung ka phuihaih nihcae nuiah ka koepsak pacoengah loe, Kai, Angraeng loe a thuih ih lok baktiah sak tangtang, tiah nihcae mah panoek o tih.
Og all min vreide skal verta uthelt, og eg vil svala min harm på deim og hemna meg. Då skal dei sanna at eg, Herren, hev tala i min brennhug når eg heller ut all min harm på deim.
14 To pacoengah a taengah caeh kaminawk hmaa ah, nang to kam rosak moe, ataeng kaminawk pahnui thuih hanah kang ohsak han.
Og eg vil gjera deg til audn og til spott millom folki som er rundt kringum deg, framfor augo på kvar ein som fer framum.
15 Palungphuihaih, palungbethaih hoiah kang thuitaek o naah, nangcae loe a taengah kaom prae kaminawk kasae thuihaih, acoehaih hoi dawnrai paekkung ah na om o tih. Angraeng, Kai mah to tiah lok ka thuih boeh.
Du skal verta til spott og håd, ei åtvaring og ei skræma for folki som er rundt kringum deg, når eg held dom yver deg med vreide og med harm og med harmfulle refsingar - eg, Herren hev tala -
16 Nangcae paduekkung, khokhahaih ah kaom kahoih ai palaa to, nangcae khaeah kang patoeh han; to naah nangcae nuiah khokhahaih to kang pungsak moe, takaw paekhaih doeh kang pakha pae ving han.
når eg sender ibland deim dei vonde hunger-pilerne som er etla til tynarverk, deim eg sender til å tyna dykk med, når eg let svolten herja dykk og bryt sund brødstaven for dykk.
17 Nangcae pacaekthlaek hanah, khokhahaih hoi moi kasannawk to kang patoeh han; nangmah thung hoiah athii longhaih hoi nathaih kasae to tacawt tih, nangcae tuk hanah sumsen to ka sin han, tiah thuih. Angraeng, Kai mah to tiah lok ka thuih boeh.
Eg vil senda yver dykk hunger og udyr, og dei skal gjera deg barnlaus, og sott og blod skal ganga yver deg, og sverd vil eg lata koma yver deg. Eg Herren, hev tala.
