< Ezekiel 38 >

1 Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
2 kami capa, Meshek hoi Tubal ih angraeng koek ah kaom, Magod prae thung ih, Gog khaeah angqoi ah loe, misa haih lok to taphong ah,
Menneskjeson! Vend di åsyn mot Gog i Magoglandet, fyrste yver Ros, Mesek og Tubal, og spå mot honom!
3 Angraeng Sithaw mah, Meshek hoi Tubal ukkung angraeng koek, Aw Gog, khenah, nang hae misa ah kang suek boeh:
Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil finna deg, Gog, fyrste yver Ros, Mesek og Tubal.
4 nang to thacak ai kami ah kam laemsak let han, na kamhuh ah cakoih hoi kang tathok moe, nangmah hoi nang ih misatuh kaminawk boih, hrangnawk hoi hrang angthueng kaminawk, maiphaw congca hoi amthoep kaminawk boih, misa angvaenghaih kasin pop parai kaminawk hoi sumsen kasin kaminawk to kang hoih boih han:
Og eg vil snu deg um og krøkja krokar i munnvikarne dine og føra deg ut med all din her, hestar og ridarar, i full herbunad alle saman, ein heil mannfjølde med store skjoldar og små, med sverd i hand alle saman.
5 misa angvaenghaih hoi sum lumuek angmuek Persia, Ethiopia hoi Libya kaminawk loe nang hoi nawnto om o boih tih:
Persar og ætiopar og putæar er med deim, alle saman med skjold og hjelm,
6 Gomer hoi anih ih misatuh kaminawk, aluek bang angtaeng koek ah kaom Togarmah hoi anih ih misatuh kaminawk boih doeh, nang hoi nawnto om o tih.
Gomer og alle hans herskarar, Togarma-lyden, lengst or Norderland og alle hans herskarar; mange folkeslag hev du med deg.
7 Amsak coek hoiah om ah, nangmah hoi na taengah pakhueng ih kaminawk boih, amsak o coek ah loe, nihcae to toep oh.
Herbu deg og gjer deg reidug, du og alle herflokkarne dine, som hev samla seg til deg, og du må varda deim vel.
8 Ni paroeai laemh pacoengah nang khaeah kang paqaih han; saning nazetto maw akra pacoengah, saning paroeai kapong sut, Israel maenawk nui ih, paroeai kaminawk thung hoiah qoih ih kaminawk amkhuenghaih ahmuen, sumsen hoi loih kaminawk ih prae thungah misatuk hanah na kun tih; nihcae loe prae kaminawk salak hoiah hoih ih kami ah oh o, nihcae loe misa monghaih hoiah khosah o tih.
Etter mange dagar kjem turen til deg, når åri renn ut, skal du koma til eit land som er berga undan for sverd, sanka frå mange folkeslag, uppå Israelsfjelli, som stødt låg i øyde. Men no er det ført ut frå folkeslagi, og trygt bur dei alle saman.
9 Nang loe takhi sae baktiah nang toeng o tahang tih, nangmah hoi nangmah khaeah kaom, na misatuh kaminawk boih hoi pop parai kaminawk loe tamai mah khuk khoep ih prae baktiah na om o tih, tiah thuih, tiah thui paeh, tiah ang naa.
Og du skal draga dit upp; som ei stormflaga skal du koma, som ei sky skal du vera til å skyla landet, du og alle herskararne dine og mange folkeslag med deg.
10 Angraeng Sithaw mah, To naah na palung thungah poekhaih to om ueloe, kasae poekhaih na tawn tih:
So segjer Herren, Herren: Og det skal henda den dagen, at ord skal koma upp i ditt hjarta, og du skal tenkja ein illrådig tanke
11 to naah nang mah, Sipae kaom ai avang, sipae takraenghaih kaom ai, khongkha doeh kaom ai, mawnhaih katawn ai, kamongah khosah kaminawk khaeah ka caeh moe,
og segja: «Eg vil fara upp mot eit land utan verjevollar, eg vil koma på desse som er i ro, som bur trygt: alle saman bur dei utan verjemur, og bommar og portar vantar dei.»
12 nihcae ih hmuen to ka lomh pae han, canghniah kapong sut, vaihi kami ohhaih ahmuennawk, prae um ah kaom hmuennawk hoi pacah ih moinawk katawn mangh, prae kaminawk salak hoiah tacuu let ih kaminawk nuiah misatukhaih ban ka phok han, tiah na thui pae tih, tiah thuih.
Til å rana ran og gjera herfang er du komen, og til å leggja di hand på uppatt-bygde øydestader, mot eit folk som er sanka frå folkeslag, og som el seg til bufe og gods, som er busett på jord-navlen.
13 Sheba kaminawk, Dedan kaminawk hoi Tarshish ih hmuenmae zawhhaih sah kaminawk, thaom kaipuinawk mah, nang khaeah, Nang loe hmuenmae lomh han ih maw nang zoh? Sui hoi sum kanglungnawk, tacongnawk hoi pacah ih moinawk to lak moe, hmuenmae lomh han ih maw nang zoh? tiah na naa o tih.
Sjeba og Dedan og kjøpmenner frå Tarsis og alle deira ungløvor skal segja med deg: «Kjem du hit og vil rana ran? Hev du drege i hop dine herskarar til å gjera herfang, til å føra burt sylv og gull, til å taka bufe og gods, til å rana ran i det store?»
14 To pongah kami capa, Gog khaeah, Angraeng Sithaw mah, Kai ih kami Israelnawk loe kamongah khosak o, tito na panoek!
Difor, spå, menneskjeson, og seg med Gog: So segjer Herren, Herren: Den dagen då mitt folk Israel bur trygt, skal du då ikkje få vita det?
15 To naah nang loe nangmah hoi nangmah khaeah kaom kaminawk, hrang angthueng kaminawk, paroeai pop kaminawk, thacak misatuh kaminawk hoi angthla parai aluek bang hoiah na caeh tih:
Og du skal koma frå din stad langt nord i heimen, du og mange folkeslag med deg, ridande på hestar alle saman, ein stor skare og veldug her.
16 tamai mah prae khuk khoep baktih toengah, kai ih kami Israelnawk to na tuh tih; hmabang ni nito naah loe, Aw Gog, ka prae tuk hanah nang to kang hoih han, nang rang hoiah nihcae hmaa ah ka ciimhaih kam tuengsak naah loe, Sithaw panoek ai kaminawk mah kai to panoek o tih, tiah thuih, tiah thuih pae han ang naa.
Og du skal fara upp mot mitt folk Israel og skyla landet med ei sky. I dei siste dagarne skal det henda, då let eg deg koma yver landet mitt, so folkeslagi skal læra å kjenna meg, når eg syner min heilagdom på deg, Gog, framfor augo på deim.
17 Angraeng Sithaw mah, Israel nang to misa kang tuksak han, tiah canghnii hoi saning paroeai thungah, ka tamna Israel tahmaanawk patohhaih rang hoiah ka thuih ih lok loe, Gog nang thuih koehhaih ih na ai maw? tiah thuih.
So segjer Herren, Herren: Er det du som eg tala um i forne dagar gjenom mine tenarar, profetarne i Israel, som spådde i dei dagarne, år for år, at eg vilde lata deg koma yver deim?
18 To na niah loe hae tiah om tih, Gog mah Israel prae to tuk naah, palung ka phuihaih to angphong tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
Og det skal henda den same dagen, den dagen Gog kjem yver Israelslandet, segjer Herren, Herren, då skal harmen min koma upp i mi nos.
19 To na niah loe Israel prae thungah paroeai tasoehhaih to om tih, tiah uthaih hoi hmai baktiah kamngaeh palungphuihaih hoiah ka thuih boeh;
Og i min brennhug, i min logande vreide talar eg: Sanneleg, den dagen skal det vera ein stor jordskjelv yver Israelslandet.
20 to naah tuipui thung ih tanganawk, van ih tavaanawk, taw ih moinawk, long ah kavak moinawk, long nuiah kaom kaminawk boih, ka hmaa ah tasoeh o tih, maenawk tanim o boih ueloe, sipaenawk doeh long ah amtimh o boih tih.
Og skjelva for mi åsyn skal fiskarne i havet og fuglarne under himmelen og dyri på marki og alt kreket som krek på jordi og kvart eit menneskje som er på jord-yta. Og rivna skal fjelli, og rynja skal hamrarne, og kvar ein mur skal falla til jordi.
21 Gog to misa tuk hanah kaimah ih maenawk boih ah sumsen to ka suek han, tiah Angraeng Sithaw mah thuih: kami boih maeto hoi maeto sumsen hoiah ang saek o tih.
Og eg vil kalla sverd imot honom på alle mine fjell, segjer Herren, Herren; sverd skal dei svinga mot kvarandre.
22 Anih to nathaih kasae, athii palonghaih hoiah lok ka caek han; angmah hoi anih ih misatuh kaminawk, angmah hoi nawnto kaom kaminawk nuiah, kho kang zohsak han, kalen khotui, qaetui, kaat hmai hoiah kangbaeh qaetui to ka kraksak han.
Og eg vil halda dom yver honom med sott og med blod. Og hyljande regn og haglande steinar, eld og svåvel vil eg lata regna yver honom og yver hans herskarar og yver dei mange folkeslag som er med honom.
23 To tiah ka lensawkhaih hoi ciimcaihaih to kam tuengsak moe, prae kaminawk boih hmaa ah ka panoeksak han, to naah nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tito panoek o tih, tiah thuih.
Og eg vil syna meg stor og heilag og gjera meg kjend for augo på mange folkeslag. Og dei skal sanna at eg er Herren.

< Ezekiel 38 >