Exodus 32
1 Mae hoiah Mosi angzo tathuk ai boeh, tito kaminawk mah panoek o naah, kaminawk loe Aaron khaeah amkhueng o moe, anih khaeah, Angthawk ah; kaicae hmaa ah caeh hanah sithawnawk to na sah pae ah; Izip prae thung hoi kaicae zaehoikung Mosi loe, kawbang maw oh ving boeh, tito a panoek o ai boeh, tiah a naa o.
Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
2 Aaron mah nihcae khaeah, Na zunawk, na capanawk hoi na canunawk ih sui naa tangkraengnawk to angkhring oh loe, kai khaeah na sin oh, tiah a naa.
Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem!
3 To pongah kaminawk boih mah angmacae ih sui naa tangkraeng to angkring o moe, Aaron khaeah sin pae o.
Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem;
4 Nihcae mah paek o ih hmuennawk to anih mah talawk boih moe, a sak pae pacoengah maitaw caa ih krang to a soi pae; Aw Israel, hae sithaw loe Izip prae thung hoiah nangcae zaehoikung sithawnawk boeh ni, tiah a naa.
og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
5 Aaron mah to hmuen to hnuk naah, maitaw caa hmaa ah hmaicam maeto sak moe, Khawnbang loe Angraeng hanah poih sakhaih niah om tih, tiah kaminawk khaeah taphongsak.
Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren!
6 To pongah kaminawk loe khawnbang khawnthaw ah angthawk o moe, hmai angbawnhaih hoi angdaeh angbawnhaih to sak o; caak naek hanah anghnut o moe, hnawh hanah angthawk o.
Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke.
7 To naah Angraeng mah Mosi khaeah, Caeh tathuk ah, Izip prae thung hoiah na hoih ih kaminawk loe, amro o boih boeh;
Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei.
8 nihcae han ka thuih pae ih loklam to karangah angqoi o taak moe, angmacae han maitaw caa krang to a sak o boeh; to krang to bok o moe, angbawnhaih to a sak o pacoengah, Aw Israel kaminawk, hae sithaw loe Izip prae thung hoi nangcae zaehoikung sithaw ah ni oh o boeh, tiah a thuih o, tiah a naa.
De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
9 Angraeng mah Mosi khaeah, Hae kaminawk hae ka hnuk boeh; nihcae loe palungthah kami ah oh o;
Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.
10 to pongah kaimah bueng na caehtaak ah; hmai baktih kamngaeh palungphuihaih hoiah nihcae to ka kanghsak moe, kam rosak boih han; to pacoengah nang hae kalen parai acaeng ah kang sak han, tiah a naa.
La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk.
11 Toe Mosi mah angmah ih Angraeng Sithaw khaeah, Angraeng, tipongah na sak thaihaih, na ban thacakhaih hoiah Izip prae thung hoi na zaehhoih ih nangmah ih kaminawk to palungphuihaih hoiah nam rosak boih han loe?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd?
12 Tipongah Izip kaminawk mah, Sithaw loe kasae poekhaih tawnh, to pongah ni nihcae to mae nuiah hum moe, long pum hoiah tamit boih hanah, a caeh haih, tiah thuih han koi ah oh ving loe? Hmai baktih kamngaeh palungphuihaih to dipsak ah loe, nangmah ih kaminawk nuiah sak han ih kasae poekhaih to dawnpakhuem raeh.
Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk!
13 Na tamna Abraham, Issak hoi Israel khaeah, Na caanawk loe van ih cakaeh zetto kang pungsak moe, dungzan ah qawk na toep o thai hanah, long nuiah kaom hmuennawk boih kang paek han, tiah na thuih ih lok to pahnet hmah raeh, tiah a naa.
Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid.
14 To naah Angraeng mah angmah ih kaminawk nuiah kasae sak han poekhaih to dawnpakhuem let.
Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
15 Mosi loe a ban ah hnukung thlung kangphaek hnetto sin moe, mae nui hoiah anghum tathuk; thlung kangphaek hnetto pongah, ahnuk ahmaa ca to tarik.
Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet.
16 To thlung kangphaek hnetto loe, Sithaw mah sak ih thlung kangphaek ah oh moe, Sithaw mah ni ca doeh tarik.
Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene.
17 Kaminawk hanghaih lok to Joshua mah thaih naah, Mosi khaeah, ataihaih ahmuen ah misatukhaih lok to ka thaih, tiah a naa.
Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren.
18 Mosi mah, To hanghaih lok loe misa pazawhaih lok na ai ni, misa sunghaih lok doeh na ai ah, laasakhaih lok ni ka thaih, tiah a naa.
Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører.
19 Ataihaih ahmuen taengah phak naah, Mosi mah maitaw caa hoi nawnto hnawh kaminawk to hnuk; hmai kamngaeh baktiah palung to phui pongah, a ban ih thlung kangphaek to a vah; mae tlim ah a vah phaeng.
Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
20 Nihcae mah sak o ih maitaw caa to a lak moe, hmai thungah a vah pae; kadip puengah naep pae pacoengah, tui pongah phuih moe, Israel kaminawk to a naeksak.
Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke.
21 Aaron khaeah, Hae tiah kalen zaehaih to sak hanah, nihcae mah na nuiah tih hmuen maw a sak o? tiah a naa.
Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det?
22 Aaron mah, Ka angraeng, palungphuisak hmah; hae kaminawk loe kasae poekhaih a tawnh o, tito na panoek, tiah a naa.
Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde;
23 Kai khaeah, Kaicae hmabang ah ka caeh o thai hanah, sithawnawk to na sah paeh, Izip prae thung hoi kaicae zaehoikung Mosi loe, kawbang maw oh boeh, tito a panoek o ai boeh, tiah a thuih o.
de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
24 To pongah kai mah nihcae khaeah, Sui tawn kaminawk boih sui to angkhring oh loe, kai khaeah na paek oh, tiah ka naa. To naah nihcae mah sui to angkhring o moe, ang paek o; kai mah hmai thungah ka vah naah, maitaw caa ah angcoeng, tiah a naa.
Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til.
25 (Aaron mah kaminawk to khen laek ai boeh pongah, a misanawk hmaa ah bangkrai ah ohsak), tito Mosi mah hnuk naah,
Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere -
26 to pongah Mosi loe ataihaih khongkha ah angdoet moe, Angraeng bangah angdoe kaminawk boih, kai khaeah angzo oh, tiah a naa. To naah Levi caanawk boih anih taengah amkhueng o.
så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham.
27 To pacoengah Mosi mah nihcae khaeah, Israel Angraeng Sithaw mah, Kami boih mah sumsen to avak nasoe; ataihaih ahmuen ih khongkha maeto hoi maeto boenghaih khoek to caeh nasoe loe, kami boih mah angmah ih nawkamya, angmah ih ampuinawk hoi angmah imtaeng kami to hum nasoe, tiah a thuih, tiah a naa.
Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende!
28 Mosi mah thuih ih lok baktih toengah, Levinawk mah sak o; to na niah kami sang thumto duek o.
Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann.
29 To pacoengah Mosi mah, Angraeng mah vai hniah tahamhoihaih paek hanah, kami boih angmah ih capa hoi angmah ih nawkamya humhaih rang hoiah, vaihniah nangmah hoi nangmah to Angraeng khaeah nang paek o boeh, tiah a naa.
For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse.
30 Khawnbang ah Mosi mah kaminawk khaeah, Kalen parai zaehaih to na sak o boeh; toe vaihi Angraeng khaeah ka caeh tahang moe, nangcae zae loihaih to ka sak thai thung ka sak han, tiah a naa.
Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd.
31 To pongah Mosi loe Angraeng khaeah caeh let, Aw, hae kaminawk loe kalen parai zaehaih to a sak o moeng boeh! Sui to angmacae hanah sithaw ah a sak o boeh.
Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull.
32 Toe vaihiah nihcae zaehaih to tahmen raeh; a zae o haih na tahmen ai nahaeloe, na tarik ih cabu thung hoiah kai ih ahmin to phrae ving halat ah, tiah a naa.
Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet!
33 Angraeng mah Mosi khaeah, Ka hmaa ah zaehaih sah kami loe, anih ih ahmin to ka cabu thung hoiah ka phraek han.
Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok.
34 Vaihi caeh ah loe, kang thuih ih ahmuen ah kaminawk to caeh haih ah; khenah, kai ih van kami to na hmaa ah caeh tih; nihcae thuitaekhaih atue to phak naah, a zae o haih pongah nihcae to ka thuitaek han, tiah a naa.
Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd.
35 Aaron mah sak pae ih maitaw caa pongah, Angraeng mah kaminawk to nathaih hoiah thuitaek.
Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget.
