Exodus 18

1 Sithaw mah Mosi hoi Angraeng ih Israel kaminawk han sak pae ih hmuennawk boih hoi kawbang maw Angraeng mah Israel kaminawk Izip prae thung hoiah zaeh, tiah Mosi ih amsae, Midian kami qaima Jethro mah thaih naah,

Då Jetro, presten i Midjan, verfar åt Moses, fekk spurt alt det som Gud hadde gjort mot Moses og mot Israel, folket sitt: korleis Herren hadde ført Israel ut or Egyptarland,

2 Jethro loe Mosi mah patoeh let ih a zu Zipporah hoi,

so tok han med seg Sippora, kona åt Moses, som Moses hadde sendt heim for ei tid,

3 a capa hnik to lak let; Mosi mah minawk prae ah angvin ah ka oh, tiah poek pongah, maeto loe Gershom, tiah ahmin paek;

og båe sønerne hennar - den eine kalla dei Gersom, «for eg hev fenge heimvist i eit framandt land, » sagde Moses,

4 kam pa ih Sithaw loe kai bomkung ah oh, anih mah Faro ih sumsen thung hoiah ang pahlong, tiah a thuih pongah, a capa kalah maeto loe Eliezer, tiah ahmin sak.

og den andre kalla dei Eliezer, «for, » sagde han, «Far min’s Gud var hjelpi mi, og berga meg for sverdet åt Farao» -

5 Mosi ih amsae Jethro loe Mosi ih zu, capa hnik hoi nawnto Mosi anghakhaih Sithaw mae taeng ih praezaek ah caeh o;

og no kom dei, både Jetro, verfar åt Moses, og sønerne og kona hans, til Moses i øydemarki, der han hadde lægret sitt, innmed Gudsfjellet.

6 to naah Jethro mah, Nam sae, kai, Jethro loe na zu, na capa hnik hoi nawnto nang khaeah kang zoh o boeh, tiah a naa.

Og han sende bod til Moses og sagde: «Eg, Jetro, verfar din, kjem til deg med kona di, og båe sønerne sine hev ho med seg.»

7 To pongah Mosi mah amsae to hnuk hanah a dawt, akuep moe, anih to mok; loklang angdueng o pacoengah, kahni imthung ah akun o.

Då gjekk Moses til møtes med verfar sin, og bøygde seg for honom, og kysste honom, og dei spurde einannan korleis til stod. So gjekk dei inn i tjeldbudi,

8 Mosi mah amsae khaeah, Angraeng mah Israel kaminawk hanah, Faro hoi Izip kaminawk nuiah sak pae ih hmuennawk boih, loklam ah a tongh o ih raihaihnawk hoi Angraeng mah Israel kaminawk kawbang maw pahlong, tito a thuih pae boih.

og Moses fortalde verfar sin um alt det Herren hadde gjort med Farao og egyptarane for Israel skuld, og all den møda dei hadde vore uti på vegen, og korleis Herren hadde hjelpt deim.

9 Jethro loe Angraeng mah Israel kaminawk nuiah sak ih kahoih hmuennawk boih hoi nihcae to Izip kaminawk ih ban thung hoi pahlong pongah anghoehaih a tawnh.

Og Jetro vart glad for alt det gode som Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde berga deim for egyptarane.

10 Anih mah, Izip kaminawk hoi Faro ih ban thung hoiah pahlongkung, Izip kaminawk ih ban thung hoi pahlongkung, Angraeng loe tahamhoihaih om nasoe.

Og Jetro sagde: «Lova vere Herren, som berga dykk for egyptarane og for Farao, han som fria folket ut or trældomen hjå egyptarane.

11 Angraeng loe kalah sithawnawk boih pongah len kue, tito ka panoek boeh; kaminawk amoekhaih loe anih mah pazawk boeh, tiah a naa.

No veit eg at Herren er større enn alle gudar; for det dei tenkte å fella deim med, det gjorde han til ei fella for deim sjølve.

12 To pacoengah Mosi amsae Jethro mah hmai angbawnhaih sak hanah moi hoi kalah hmuennawk to Sithaw khaeah sinh; to naah Aaron hoi Israel kacoehtanawk loe Mosi amsae hoi nawnto Sithaw hmaa ah takaw caak hanah angzoh o.

Og Jetro, verfar åt Moses, tok slagtefe, og laga til eit brennoffer og offergilde for Gud. Og Aron og alle dei øvste i Israel kom og heldt måltid for Guds åsyn saman med verfar åt Moses.

13 Mosi loe kaminawk lokcaek hanah akhawnbang ah anghnut; kaminawk loe akhawnbang hoi duembang khoek to Mosi taengah angdoet o.

Dagen etter sat Moses og skifte rett millom folket, og folket stod ikring honom frå tidleg um morgonen til seint på kvelden.

14 Mosi mah kaminawk nuiah sak ih hmuen to amsae mah hnuk naah, kawbang maw kaminawk nuiah hae tiah hmuen hae na sak? Tikhoe kaminawk loe akhawnbang hoi duembang khoek to na taengah anghnut o moe, nangmah bueng lok na caek loe? tiah a naa.

Då no verfar hans såg alt det han hadde å gjera for deim, so sagde han: «Kva er dette for eit arbeid du legg på deg for folket? Kvi sit du domar åleine, og let heile ålmugen standa uppyver deg frå morgon til kveld?»

15 Mosi mah Sithaw koehhaih pakrong han ih ni kai khaeah angzoh o;

Jau for folket kjem til meg og vil få vita Guds vilje, » sagde Moses med verfar sin.

16 lok angaekhaih oh naah, kai khaeah angzoh o; kai mah nihcae to maeto pacoeng maeto lok ka caek moe, Sithaw zaehhoihhaih daan hoi loknawk to ka thuih pae, tiah a naa.

«Når dei hev ei sak med kvarandre, kjem dei til meg, og so dømer eg mann og mann imillom, og lærer deim Guds bod og lover.»

17 Mosi amsae mah anih khaeah, Na sak ih hmuen hae hoih ai.

Då sagde verfar åt Moses med honom: «Det er ikkje klokt det du der gjer.

18 Hae tok loe nang hanah azit hmoek pongah, nangmah hoi na taengah kaom kaminawk loe thazok o tangtang tih; nangmah bueng na pazawk thai mak ai.

De trøyter dykk ut, både du og dette folket, som er med deg. For dette er for stridt for deg; du vinn ikkje gjera det åleine.

19 Vaihi ka lok hae tahngai ah, poekhaih kang paek han; nang khaeah Sithaw om nasoe; nang loe Sithaw hmaa ah laicaeh ah om ah loe, lok angaekhaih Sithaw khaeah thuikung ah om ah;

Men høyr no på meg, eg vil leggja deg ei råd, og so vere Gud med deg! Ver du målsmann for folket hjå Gud, og gakk du til Gud med sakerne deira.

20 kaminawk khaeah zaehhoihaih daan hoi kaaloknawk to patuk ah; nihcae caeh han koi loklam to patuek ah loe, nihcae mah sak han koi hmuen to thui paeh.

Og minn dei um bodi og loverne hans, og syn deim kva veg dei skal ganga og korleis dei skal fara åt.

21 Kaminawk thung hoiah Sithaw zii kami, oepthok kami, kamtlai koeh hmoek ai kaminawk to qoih loe, sangto, cumvaito, qui pangato hoi pangato ukkungnawk to suem ah.

Vel deg so ut dugande menner av ålmugen, menner som hev age for Gud, truverdige folk, som hatar låk vinning, og set deim til domsmenner, sume yver tusund og sume yver hundrad og sume yver femti og sume yver ti:

22 To kaminawk mah hmuen boih nuiah lokcaek o nasoe loe, karai hmuen khue to nang khaeah angzo o haih nasoe; toe kazoi hmuen loe nihcae mah lokcaek o nasoe; to tiah na sak nahaeloe nihcae mah na tok to lawnh o ueloe, na phawh ih hmuen doeh anghoep kue tih.

dei skal skifta rett millom folk til kvar tid: alle store saker skal dei koma til deg med, og alle små saker skal dei døma i sjølve. Då lettar du byrdi for deg sjølv, og dei hjelper deg å bera henne.

23 Sithaw mah paek ih lok baktih toengah, hae tiah na sak nahaeloe, kacakah nang doe thai ueloe, hae ih kaminawk boih doeh, lunghoihta hoiah angmacae im ah amlaem o tih, tiah a naa.

Gjer du det, og er det so Guds vilje, so kann både du halda ut, og alt dette folket koma heim til seg i fred og ro.»

24 Mosi mah amsae ih lok to tahngaih moe, a thuih ih lok baktih toengah sak.

Moses lydde verfar sin, og gjorde alt det han hadde sagt.

25 Mosi loe Israel kaminawk boih thung hoiah toksah thaih kaminawk to qoih moe, sangto ukkung, cumvaito ukkung, qui pangato ukkung, hato ukkung hoi pangato ukkung, tiah a suek boih.

Han kåra ut dugande menner av heile Israel, og sette deim til hovdingar og domsmenner yver folket, sume yver tusund, og sume yver hundrad, og sume yver femti, og sume yver ti.

26 Nihcae loe kawbaktih atue ah doeh lokcaek kami ah oh o; karai hmuen to Mosi khaeah caeh o haih moe, kazoi hmuen loe angmacae mah pathlaeng o.

Dei skifte då til kvar tid rett millom folket; alle vande saker kom dei til Moses med, men i alle småsaker dømde dei sjølve.

27 To pacoengah Mosi mah amsae to amlaemsak let; Jethro loe angmah prae ah amlaem let.

So baud Moses farvel med verfar sin, og han for heim att til sitt eige land.