Esther 9
1 Siangpahrang lokpaekhaih baktih toengah, sakhaih atue anghnaih moe, Judahnawk ih misa ah kaom kaminawk mah Judahnawk ngawn loe ka pazawk o tih, tiah a poek o haih ih niah oh e, Judahnawk mah nihcae hnuma kaminawk pazawk lathaih ni, khrah hatlai hnetto haih, Adar khrah, ni hatlai thumto naah,
Trettande dagen i den tolvte månaden, det vil segja månaden adar, den dagen det var fastsett at kongens ord og påbod skulde setjast i verk, den dagen jødefiendarne hadde vona å få magt yver deim - no hadde det snutt seg soleis, at det var jødarne som fekk magt yver fiendarne sine -
2 nihcae tamit hanah pacaeng kaminawk tuk hanah, Ahasuerus siangpahrang prae thung boih ah kaom Judahnawk loe nawnto amkhueng o; kaminawk boih mah nihcae to zit o pongah, mi mah doeh nihcae to sui ai.
den dagen slo jødarne seg i hop i byarne sine i alle dei jarleriki åt kong Ahasveros og vilde leggja hand på deim som elta gjera deim mein. Og ingen stod seg imot deim; so stor otte hadde alle folk fenge for deim.
3 Mordekai to zit o pongah, prae ukkungnawk, bomkung angraengnawk, vangpui ukkungnawk, siangpahrang toksah kaminawk mah Judahnawk to abomh o.
Alle hovdingarne i jarleriki og satraparne og jarlarne og embætsmennerne åt kongen hjelpte jødarne; so stor otte hadde dei fenge for Mordokai;
4 Mordekai loe siangpahrang im ah lensawkhaih hoiah oh, anih ih ahmin loe prae kruekah amthang; anih loe nito hoi nito ahmin amthang aep aep.
for Mordokai var ein stor mann i kongens hus; i alle jarleriki kom gjetord ut om honom, at denne Mordokai auka allstødt i magt.
5 To na niah Judahnawk mah angmacae ih misanawk to sumsen hoiah takroek o, nihcae to hum o moe, amro o sak boih; a sak koeh o ih baktih toengah nihcae hnuma kaminawk nuiah a sak o.
Jødarne slo eit slag på alle fiendarne sine, med sverd og dreping og tyning, og dei for som dei vilde med motmennerne sine.
6 Siangpahrang ohhaih Susan vangpui thungah, Judahnawk mah kami cumvai pangato hum o.
I borgi Susan drap og tynte jødarne fem hundrad mann.
7 Judahnawk ih misa Mammedatha capa, Haman capa hatonawk; Parshandatha, Dalphon, Aspatha, Poratha, Adalia, Aridatha, Parmashta, Arisai, Aridai hoi Vajezatha cae to hum pae o boih.
Og Parsandata og Dalfon og Aspata
og Porata og Adalja og Aridata
og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaizata,
dei ti sønerne åt Haman Hammedatason, jødefienden, drap dei. Men til plundring rette dei ikkje ut handi.
11 To na niah siangpahrang ohhaih Susan vangpui thungah hum o ih kaminawk to siangpahrang hmaa sinh pae o.
Same dagen høyrde kongen gjete talet på deim som var drepne i borgi Susan.
12 Siangpahrang mah siangpahrang zu Esther khaeah, Judahnawk mah Susan vangpui thungah kami cumvai pangato hoi Haman ih capa hatonawk to hum o moe, tamit o boih boeh; kalah siangpahrang ukhaih prae thungah timaw sah o vop tih? Vaihi tahmen nang hnikhaih timaw oh vop? Nang hnik ih hmuen to kang sak pae han; to tih ai boeh loe tih kalah hmuen maw nang hnik let han vop? Nang hnik ih hmuen to kang paek han, tiah a naa.
Då sagde kongen til dronning Ester: «I borgi Susan hev jødarne drepe og tynt fem hundrad mann forutan dei ti sønerne åt Haman. Kva hev dei so ikkje gjort i dei andre kongelege jarleriki? Kva er di bøn? Du skal få det du bed um! Og kva ynskje hev du meir? Det skal verta uppfyllt!»
13 Esther mah, Siangpahrang koehhaih baktiah ka oh nahaeloe, vaihniah a sak o ih baktih toengah, khawnbangah doeh sak o hanah Susan vangpui ah kaom Judahnawk khaeah lokpaek ah. Haman ih capa hatonawk to tung pongah bang o nasoe, tiah a naa.
Ester svara: «Tekkjest det kongen, so lat ogso i morgon jødarne i Susan få lov å gjera etter påbodet for i dag! Og lat dei ti sønerne åt Haman verta upphengde i galgen!»
14 To tiah sak hanah siangpahrang mah paek ih lok oh pongah, a paek ih lok baktih toengah Susan vangpui ah taphong o moe, Haman ih capa hatonawk to tung pongah bangh o.
Kongen baud at so skulde vera. Påbodet vart utferda i Susan. Alle ti sønerne åt Haman vart upphengde.
15 Susan vangpui ah kaom Judahnawk loe, Adar khrah, ni hatlai palito naah nawnto amkhueng o moe, Susan vangpui ah kami cumvai thumto hum o; toe hmuennawk loe lomh pae o ai.
Jødarne i Susan slo seg i hop den fjortande dagen og i månaden adar og drap tri hundrad mann i Susan. Men til plundring rette dei ikkje ut handi.
16 Toe siangpahrang ukhaih prae thungah kaom kalah Judahnawk doeh, angmacae hinghaih to angvaeng o, nihcae loe misa ban thungah pha o ai kamongah khosak o; nihcae loe nawnto amkhueng o moe, angmacae ih misa sing sarih, sang pangato hum o, toe hmuennawk loe la pae o ai,
Dei andre jødarne i jarleriki åt kongen slo seg i hop og varde livet og rådde seg ro for fiendarne sine. Dei drap fem og sytti tusund av motmennerne sine. Men til plundring rette dei ikkje ut handi.
17 to tiah kaom hmuen loe Adar khrah, ni hatlai thumto niah oh, ni hatlai palito naah loe, anghak o moe, anghoehaih hoiah buhraenghaih poih to a sak o.
Dette hende trettande dagen i månaden adar. Den fjortande kvilde dei ut og dei gjorde den dagen til ein gjestebodsdag og fagnad-dag.
18 Toe Susan vangpui ah kaom Judahnawk loe ni hatlai thumto hoi ni hatlai palito naah, nawnto amkhueng o; ni hatlai pangato naah loe anghak o moe, anghoehaih hoiah buhraenghaih poih to a sak o.
Jødarne i Susan hadde slege seg i hop både trettande og fjortande dagen; dei kvilde ut den femtande og gjorde den dagen til gjestebodsdag og fagnad-dag.
19 Tapang pakaahaih om ai avang ah kaom Judahnawk doeh, Adar khrah, hatlai palito haih nito, ani kahoih, anghoehaih hoi buhraenghaih ni, maeto hoi maeto tangqum paekhaih niah patoh o.
Difor høgtidar jødarne på landsbygdi, dei som bur i landsbyarne, den fjortande dagen i månaden adar med fagnad, med gjestebod og festar og dei sender forner til kvarandre.
20 Hae tiah kaom hmuennawk to Mordekai mah cabu thungah tarik moe, Ahasuerus siangpahrang ukhaih prae thung boih, kangthla hoi kanghnai ah kaom Judahnawk boih khaeah,
Mordokai skreiv upp desse hendingarne og sende brev til alle jødarne i alle jarleriki åt kong Ahasveros, nær og fjerr,
21 saning kruek, Adar khrah, ni hatlai palito hoi ni hatlai pangato naah patoh han ih,
og slog fast for deim at dei år etter år skulde høgtida fjortande og femtande dagen i månaden adar,
22 Judah kaminawk misa ban thung hoi loihaih, palungsethaih to anghoehaih ah angcoenghaih akhrah, qahhaih to nawmhaih ah angcoenghaih ni to poihsakhaih hoi anghoehaih niah patoh moe, maeto hoi maeto tangqum angpaekhaih ni, amtang kaminawk abomhaih niah patoh o poe hanah, ca a pat pae.
for dei dagarne hadde jødarne rådt seg ro for fiendarne sine, og i den månaden hadde suti deira snutt seg um til fagnad og sorgi til høgtid. Difor skulde dei gjera desse dagarne til gjestebods-dagar og fagnad-dagar, og senda fornar til kvarandre og gåvor til fatigfolk.
23 Mordekai mah ca pat ih baktih toengah, Judahnawk mah sak amtong o;
Jødarne lovtok denne skikken, som dei no hadde teke til med, og som Mordokai hadde skrive til deim um.
24 Judahnawk ih misa Agag acaeng Hammedatha capa Haman loe, Judahnawk to hum moe, tamit boih hanah, Pur, tiah kawk ih, taham khethaih phoisa to a vah;
Agagiten Haman Hammedatason, fienden åt alle jødar, hadde lagt upp råder mot jødarne um å tyna deim og hadde kasta pur, det er lut, for å øyda og tyna deim.
25 toe Esther mah siangpahrang hmaa ah caeh naah, Haman mah Judahnawk nuiah kasae sak pacaeng ih hmuen to angmah ih lu nuiah kraksak hanah a hnik; to naah siangpahrang mah Haman angmah hoi a capanawk boih tung pongah bangh hanah lokpaek lat.
Men då kongen frette det, hadde han bode og ferda ut i eit brev um at meinråderne hans, som hin hadde etla åt jødarne, skulde snu attende på hans eige hovud, so han sjølv og sønerne hans vart hengde i galgen.
26 To pongah nihcae mah Pur, tiah kaom ahmin to lak o moe, vaihni ni khoek to to ih ani to Purim, tiah kawk o. To ih ca pongah kaom lokpaekhaihnawk boih hoi nihcae mah hnuk o ih hmuen kawng pongah,
Av den grunn vart desse dagarne heitande purim, etter ordet pur. Og av den grunn - etter alt det som stod i dette brevet, etter det dei sjølve hadde set, og etter det som hadde hendt deim,
27 Judahnawk loe angmacae hoi a caanawk boih, nihcae phung ah akun kaminawk boih, Mordekai mah tarik ih ca baktih, anih mah khaeh ih ni baktih toengah, aek ai ah saning kruek, hae ani hnetto hae uumhaih sak han ih,
so gjorde jødarne det til fast skikk og bruk for seg og etterkomarane sine og for alle som gjekk yver til deira tru, at dei skulde år etter år, ubrigdeleg, høgtida desse tvo dagarne etter fyreskrifti um deim, og på den fastsette tidi,
28 Pur ni loe Judah kaminawk thung hoiah anghmat ving han ai ah, a caanawk dung khoek to anghma ai ah, adung maeto pacoeng maeto khoek to patoh han ih, angmacae imthung takoh boih, prae boih hoi vangpuinawk boih ah pahnet ai ah patoh hanah a thuih pae o.
og at desse dagarne skulde haldast i minne og høgtidast i alle aldrar og ætter og jarledøme og byar, og at desse purim-dagar ikkje måtte falla burt millom jødarne, og minnet um deim aldri kverva hjå etterkomarane deira.
29 To pacoengah Abihail canu Esther hoi Judah acaeng Mordekai mah, Purim ni to caksak poe hanah, sakthaihaih tha patoh moe, vai hnetto haih ca tarik hoi let.
Dronning Ester Abiha’ilsdotter og jøden Mordokai skreiv eit nytt brev med fynd og klemb og gjorde til lov det som stod i dette nye brevet um purim.
30 Mordekai mah Ahasuerus siangpahrang ukhaih prae cumvai, pumphae sarihto thungah kaom, Judah kaminawk boih khaeah, monghaih hoi khosak hoihaih loknawk hoiah ca to pat pae hoi.
Og han sende brev til alle jødar i dei hundrad og sju og tjuge jarleriki i kongeriket åt Ahasveros, venlege og truhjarta ord
31 Atue phak naah, Purim ni to patoh hanah, Judah kami Mordekai hoi siangpahrang zu Esther ih lokpaekhaih baktih toengah, angmacae hoi a caanawk dung khoek to, buhzahhaih hoi qahhaih tue ah patoh o hanah, lokpaekhaih to a sak hoi.
um å halda ved lag desse purim-dagarne på den fastsette tidi, soleis som jøden Mordokai og dronning Ester hadde bode deim, og soleis som dei hadde stadfest det for seg sjølve og etterkomarane sine, med fyresegner um fasta og klagerop.
32 Esther mah paek ih lok mah Purim ni to caksak moe, cabu thungah tarik o.
Påbodet frå Ester gjorde desse purim-bodi til lov. Og dei vart uppskrive i ei bok.
