Deuteronomy 7

1 Na toep o han ih prae ah na caeh o hanah, Angraeng mah nangcae hmaa ah Hit acaeng, Girgash acaeng, Amor acaeng, Kanaan acaeng, Periz acaeng, Hiv acaeng, Jebus acaeng hoi nangcae pong kalen, thacak kue acaeng sarihtonawk to haek boeh,

Sjå no fører Herren deg inn i det landet du etlar deg til, og vil for di skuld driva ut store folkeslag: hetitarne og girgasitarne og amoritarne og kananitarne og perizitarne og hevitarne og jebusitarne, sju folk som er større og sterkare enn du;

2 Angraeng mah nihcae to nangcae ban ah paek naah, nihcae to na takroek o ueloe, na hum o boih tih; nihcae hoi lokmaihaih sah o hmah loe, nihcae nuiah palungnathaih to tawn o hmah;

men når han hev gjeve deim i di magt, og du hev vunne yver deim, då skal du bannstøyta deim; du må ikkje gjera nokor semja med deim, og ikkje gjeva deim grid;

3 nihcae hoi imthong krah o hmah; anih capa hanah na canu to paek o hmah loe, na capa hanah anih ih canu to zu ah la pae o hmah.

du må ikkje hava nokor hopegifting med deim; ikkje må du gjeva døtterne dine til sønerne deira, og ikkje taka døtterne deira til konor åt sønerne dine;

4 To tih ai nahaeloe nihcae mah na capanawk to kai khae hoiah kalah sithawnawk khaeah caeh o haih ving moeng tih; to naah nangcae nuiah Angraeng palungphuihaih hmai baktih angqong ueloe, nangcae to amrosak boih tih.

for dei kunde få sønerne dine til å falla frå Herren og tena andre gudar, og då kom Herren til å harmast på dykk, og rydja dykk ut, og det fort.

5 Nihcae nuiah hae tiah sah oh; nihcae ih hmaicamnawk to phrae oh, krangnawk hoi tungnawk to pakhruh pae oh loe, a sak o ih krangnawk to hmai hoiah thlaek pae oh.

Høyr no korleis de skal fara med desse folki: Altari deira skal de riva ned, og minnesteinarne skal de slå sund; dei heilage trei deira skal de fella, og avgudsbilæti skal de brenna upp.

6 Nangcae loe na Angraeng Sithaw ih ciimcai kami ah na oh o; kahoih koek angmah ih kami ah ohsak hanah, long nuiah kaom kaminawk boih thung hoiah na Angraeng Sithaw mah ang qoih o boeh.

For du er eit heilagt folk, vigt åt Herren, din Gud; deg valde han ut millom alle folkeslag på jordi, og vilde du skulde vera hans eige folk.

7 Nangcae loe kalah kaminawk pongah na pop o pongah, Angraeng mah nangcae to palung moe, qoih ih na ai ni; nangcae loe kalah kaminawk pongah na tamsi o;

Ikkje av di du var større enn alle dei andre folki, tok Herren deg åt seg og kåra deg ut; for du er det minste av alle folk.

8 Angraeng mah nangcae to palung moe, nam saenawk khaeah sak ih lokkamhaih to phraek han koeh ai pongah, thacak a ban hoiah misong ah na oh o haih prae, Izip siangpahrang Faro ih ban thung hoiah ang zaeh o.

Men han elska deg, og vilde halda det han hadde lova federne dine; difor førde han deg burt med fast hand og fria deg ut or slavehuset, or henderne på Farao, egyptarkongen.

9 To pongah na Angraeng Sithaw loe, Sithaw ni, tiah panoek oh; anih loe oep kathok Sithaw ah oh, anih loe palungnathaih hoiah sak ih a lokkamhaih to, a palung ih kaminawk hoi a paek ih lok pakuem kaminawk khaeah, caa patoeng adung sangto karoek to caksakkung ah oh.

So må du då vita at Herren, din Gud, han er den rette Gud, den trufaste Gud, som held det han lovar. Mot deim som elskar honom og held bodi hans, gjer han vel i tusunde leden,

10 Toe anih hnuma kaminawk to amrosak hanah, nihcae hmaa ah Anih mah lu la tih; anih hnuma kaminawk loe mikhmai khethaih om ai ah, nihcae hma ah danpaek tih.

og deim som hatar honom, gjev han løni på loven, og let deim ganga til grunnar; han held ikkje att løni for deim, men greider henne midt upp i handi deira.

11 To pongah vaihniah pazui han kang paek o ih loknawk, zaehhoihaih daanawk hoi lokcaekhaihnawk to kahoih ah pazui oh.

So kom då i hug dei bodi og fyresegnerne og loverne som eg ber fram for deg i dag, og liv etter deim!

12 Hae ih lokcaekhaihnawk hae na pakuem o moe, na pazui o nahaeloe, nam panawk khaeah sak ih lokkamhaih hoi palungnathaih to na Angraeng Sithaw mah caksak poe tih.

Lyder du no etter desse bodi, og kjem deim i hug, og held deim, so skal Herren, din Gud, koma i hug den truskap og nåde han lova federne dine;

13 Anih mah na palung o tih, tahamhoihaih na paek o ueloe, angpungsak tih; nangcae khae paek hanah, nam panawk khaeah sak ih lokkamhaih baktih toengah to prae thungah, na zok thung ih athaih to tahamhoihaih na paek ueloe, na lawk thung ih thingthai qumpo, cang, misurtui, situi, maitaw caanawk hoi tuu khongkha thung ih tuu caanawk to pungsak tih.

han skal elska deg, og velsigna deg, og auka ætti di; han skal velsigna både det du avlar og det du el: kornet og druvesafti og oljen, det som fell undan storfeet og det som kjem til i småfenadflokken, på den jordi han lova federne dine å gjeva deg.

14 Kalah kaminawk pongah doeh tahamhoihaih na hnu o tih; nangcae salak ih nongpa maw, nongpata maw loe caa sah ai kami to om mak ai, to tih khue ai nangmah ih maitaw thungah doeh caa sah ai maitaw to om mak ai.

Velsigna skal du vera framum alle folkeslag. Hjå deg skal det aldri finnast eit liv, korkje av folk eller fe, som vantar avkjøme.

15 Angraeng mah nathaih thung hoiah na loih o sak tih; na panoek o ih Izip prae thung ih kasae nathaih to nangcae nuiah phasak mak ai; toe nang hnuma kaminawk nuiah loe phasak tih.

All sjukdom skal Herren halda burte frå deg, og alle dei vonde sotterne du kjenner frå Egyptarland, deim skal han ikkje leggja på deg, men på dine fiendar skal han leggja deim.

16 Angraeng mah nangcae ban ah paek han ih kaminawk to na hum o boih tih; nihcae to tahmen o hmah loe, nihcae sithawnawk ih tok doeh sah pae o hmah; to baktih hmuen loe nangcae han patungh ih dongh ah om tih.

Alle dei folki Herren, din Gud, gjev deg magt yver, skal du tyna, og ikkje kvida deg for å drepa deim. Og aldri må du tena gudarne deira; for det vert ulukka di.

17 Hae kaminawk loe kai pongah pop o; nihcae to kawbangah maw ka haek thai tih? tiah palung thung hoiah na poek doeh om tih.

Men um du tenkjer som so: «Desse folki er sterkare enn eg! korleis kann eg driva deim ut?»

18 Toe nihcae to zii hmah; Faro hoi Izip kaminawk khaeah na Angraeng Sithaw mah sak ih hmuen to panoek ah.

so ver ikkje rædd deim for det! Kom i hug kva Herren, din Gud, gjorde med Farao og alle egyptarane,

19 Na Angraeng Sithaw mah thacak a ban payuenghaih hoiah ni nangcae to ang zaeh o, na Angraeng Sithaw mah na zit ih kaminawk khaeah doeh, na hnuk ih kalen parai tanoekhaihnawk, angmathaih hoi dawnrai hmuennawk boih to sah pae toeng tih.

dei store plågorne du såg for augo dine, og teikni og underi som hende då Herren med fast hand og strak arm henta deg ut or Egyptarlandet; det same skal Herren, din Gud, gjera med alle dei folki du ræddast for.

20 Anghawk kaminawk hoi anghmat kaminawk, hum bit ai karoek to na Angraeng Sithaw mah khoimi to patoeh tih.

Endå kvefsen skal han senda imot dei, til alle dei er burte som var att og hadde løynt seg for deg.

21 Nangcae salakah thacak moe, zit kathok Sithaw, na Angraeng Sithaw to oh pongah, nihcae to zii o hmah.

Du skal ikkje fæla deg for deim; for Herren, din Gud, er med deg, ein stor og ageleg Gud.

22 Na Angraeng Sithaw mah to kaminawk to na hma ah maeto pacoeng maeto haek tih; nihcae to vaito ah haek boih mak ai; to tih ai nahaeloe nang hanah taw ih moisannawk to pung o moeng tih.

Smått um senn skal Herren driva desse folki ut for deg; du skal ikkje få øyda deim ut med ein gong; for då kom villdyri til å auka for mykje.

23 Toe na Angraeng Sithaw mah na ban ah nihcae to paek tih, nihcae to hum ai karoek to, kalen parai amrohaih hoiah amrosak tih.

Herren, din Gud, skal gjeva deg magt yver deim; han skal fjetra deim, so dei ikkje veit anten att eller fram, og vert nedhogne.

24 Na ban ah nihcae ih siangpahrangnawk to paek ueloe, van tlim hoiah nihcae ih ahminnawk to na phrae pae tih; nihcae amrohaih tongh o ai karoek to, na hma ah mi doeh angdoe o thai mak ai.

Kongarne deira og skal han gjeva i ditt vald, og du skal rydja ut namni deira or verdi. Ingen skal kunna standa seg mot deg; du skal øyda deim ut for ende.

25 Nihcae ih sithaw ah kaom krangnawk to hmai hoiah qoeng pae ah; nihcae ih sui hoi sum kanglung to khit hmah loe, nangmah hanah doeh la hmah; to tih ai nahaeloe dongh pongah na man moeng tih; hae loe na Angraeng Sithaw hanah panuet kathok hmuen ah oh.

Gudebilæti deira skal du kasta på elden, og ikkje bry deg um sylvet og gullet på deim, eller eigna det til deg; det vilde føra deg i ulukka; for det er ein styggedom for Herren, din Gud,

26 Panuet thok hmuen to nangmah im ah sin hmah; to tih ai nahaeloe nang loe tangoeng ih to hmuen baktiah na om moeng tih; to hmuennawk loe tangoeng ih hmuen ah oh pongah, panuet o ah loe hnuma oh.

og slik styggedom skal du ikkje hava inn i huset ditt, so du vert forbanna liksom det; du skal styggjast ved det og sky det; for det er bannstøytt.