Deuteronomy 33
1 Sithaw kami Mosi mah duek tom naah, Israel kaminawk han paek ih tahamhoihaih loe hae tiah oh.
Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
2 Anih mah, Angraeng loe Sinai mae hoiah angzoh, Seir ahmuen hoiah nihcae khaeah angthawk tahang moe, Paran mae hoiah ni baktiah a aengh to tacawt, anih loe kaciim kami sang hato hoi nawnto angzoh; a bantang bang hoiah kangqong hmai to tacawt.
Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild for dem.
3 Ue, anih loe kaminawk to palung; angmah ih kaciim kaminawk loe na prae ah oh o boih; nihcae loe na khokkung ah akuep o, na lok to tahngaih o boih.
Ja, han elsker sitt folk; alle dine hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord.
4 Jakob ih kaminawk mah qawk ah toep o ih kaalok to Mosi mah kaicae hanah paek.
En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
5 Israel acaengnawk hoi zaehoikung lu koeknawk nawnto amkhueng o naah, Anih loe Jeshurun nuiah, siangpahrang ah oh.
Og han blev konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen.
6 Reuben acaeng loe dueh ai ah, hing nasoe, anih ih kaminawk doeh tamsi hmah nasoe.
Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
7 Judah kawng pongah anih mah, Aw Angraeng, Judah qahhaih lok to tahngai ah; anih to angmah ih kaminawk khaeah hoi ah; anih ih ban loe angmah hanah thacak pae nasoe; anih to misanawk ban thung hoiah abom ah, tiah a thuih.
Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
8 Levi kawng pongah anih mah, Nang ih Thumin hoi Urim loe, Massah ah na tanoek moe, Meribah tui ohhaih ahmuen ah na tanoek ih kaciim kami khaeah om tih.
Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
9 Anih mah, to kami loe angmah ih amno hoi ampa khaeah ka hnu ai, tiah a naa; anih loe angmah ih nawkamyanawk hoi a caanawk mataeng doeh panoek ai; toe anih loe na lok to tahngaih moe, na lokmaihaih to pazui.
han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
10 Nihcae mah Jakob hanah na lokcaekhaih to patuk o tih, Israel kaminawk hanah na kaalok to patuk ueloe, na hmaa ah hmuihoih to suem o tih; na hmaicam nuiah takpum boih paek ih hmai angbawnhaih to suem o tih.
Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
11 Aw Angraeng, anih ih hmuen to tahamhoihaih paek ah loe, a ban hoiah sak ih hmuen to talawk paeh; anih hnuma moe, tuk han angthawk kaminawk loe angthawk o let han ai ah, kaeng to khaek paeh, tiah a thuih.
Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
12 Benjamin kawng pongah anih mah, Angraeng mah palung ih kami loe angmah khaeah ngancuem ah om tih; anih hing nathung Angraeng mah pakaa ueloe, anih loe Angmah ih palaeng salakah khosah tih, tiah a thuih.
Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
13 Joseph kawng pongah anih mah, nihcae ohhaih prae loe, van ih atho kaom dantui hoi long tlim ah kaom kathuk tuinawk,
Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
14 ni mah tacawtsak ih atho kana thingthainawk hoi khrah mah tacawtsak ih atho kana hmuennawk,
med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
15 mae kamtak hoi dungzan ah kacak maesomnawk thung hoi tacawt hmuennawk,
med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
16 kahoih koek long thung ih hmuennawk, a thungah kaom hmuennawk hoiah tahamhoihaih om nasoe; kabuk thing thungah kaom Kami ih tahmenhaih loe, Joseph lu nui hoi anih ih nawkamyanawk salakah kaom angraeng kami ih lupataeh ah om nasoe.
med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
17 Anih lensawkhaih loe tapen tangsuek maitaw tae baktih, anih ih takii loe kokno takii baktiah oh; to takiinawk hoiah prae kaminawk to long boenghaih ahmuen khoek to nawnto takhueng boih tih; Ephraim acaeng loe sang hato om ueloe, Manasseh ih acaeng loe sangto om tih, tiah a thuih.
Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener.
18 Zebulun kawng pongah anih mah, Zebulun, tasa bang na caeh naah anghoe ah, Issakar nang loe na ohhaih im ah anghoe ah.
Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
19 Nihcae loe kaminawk to mae nuiah kawk ueloe, to mae nuiah toenghaih hoi angbawnhaih to sah o tih; tuipui ih savuet thungah hawk ih, pop parai hmuennawk to tahnutui baktiah nae o tih, tiah a thuih.
Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
20 Gad kawng pongah anih mah, Gad acaeng lensak kami loe tahamhoih! Gad loe kaipui baktiah oh moe, a ban hoiah lunawk to taprawt pat thaih.
Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
21 Hmaloe koek taham loe angmah hanah a qoih, daan sahkungnawk ih taham loe to ah a suek pae; kaminawk zaehoikung kacoehtanawk amkhueng o naah, katoeng Angraeng ih lok hoi Israel kaminawk lokcaekhaih akoepsak hanah anih mah sak pae, tiah a thuih.
Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
22 Dan kawng pongah anih mah, Dan loe kaipui ih caa ah oh, anih loe Bashan hoiah angphet tih, tiah a thuih.
Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
23 Naphtali kawng pongah anih mah, Angraeng loe anghoehaih hoi tahamhoihaih hoiah koi, Aw Naphtali; niduem hoi aloih bang ih ahmuen to toep ah, tiah a thuih.
Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!
24 Asher kawng pongah anih mah, Asher loe capanawk thungah tahamhoih koek ah oh; anih loe angmah ih nawkamyanawk mah koeh ih kami ah om nasoe loe, a khok to situi thungah nup nasoe.
Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
25 Na khokpanai loe sum, sum kamling hoiah sah ueloe, na hing thung thacak tih.
Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
26 Jeshurun Sithaw hoi kanghmong mi doeh om ai; anih loe nang abomh hanah van ah anghnut moe, a lensawkhaih doeh van ranuiah oh.
Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
27 Dungzan Sithaw loe nang abuephaih ah oh moe, na tlim ah dungzan kacak ban to oh; Anih mah na misanawk to nangmacae hma hoiah na haek pae tih, nihcae to paro oh, tiah a thuih.
En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
28 Israel loe ngancuem ah khosah tih; Jakob ih acaeng loe cang, misurtui kapop prae ah angmah bueng om ueloe, angmah ih vannawk hoiah dantui to krah tathuk tih.
Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
29 Aw Israel, nang loe anghoe kami ah oh! Nang loe Angraeng mah pahlong ih acaeng ah na oh, nang hoi kanghmong kami mi maw kaom? Anih loe nang abomh hanah pakaahaih ah oh moe, na lensawkhaih sumsen ah oh; na misanawk loe na hma ah thazok o; nihcae ih hmuensangnawk to nangmah khok hoiah na tii pae phaeng tih, tiah a thuih.
Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.
