Deuteronomy 12
1 Long ah na hing o thung, nam panawk ih Angraeng Sithaw mah toep han paek ih prae thungah na oh o naah, acoehaih hoiah na pazui o han ih zaehhoihaih daannawk hoi lokcaekhaihnawk loe hae tiah oh.
Dette er dei loverne og bodi de skal halda dykk etter i det landet som Herren, fedreguden dykkar, hev gjeve dykk; lat deim aldri ganga dykk or minne so lenge de liver på jordi:
2 Na toep o han ih acaengnawk mah mae sang, maesom hoi kahing thing tlim boih ah sak o ih, sithaw bokhaih ahmuennawk to phrae oh;
Der som dei folki de tek landet frå, hev dyrka gudarne sine, der skal de gjera det audt, på dei høge fjell og på haugar og under sigrøne tre.
3 nihcae ih hmaicamnawk to phrae oh loe, a thlingh o ih thlungnawk to va pae o phaeng ah; Asherah tungnawk to hmai hoiah thlaek pae oh; ban hoi a sak o moe, sithaw ah a bok o ih krangnawk to paro pae oh loe, to ahmuen ih ahminnawk to phrae oh.
De skal riva ned altari deira, og slå sund minnesteinarne; dei heilage trei deira skal de brenna, og hogga sund gudebilæti, og rydja ut namni deira der dei hev vore.
4 Nangcae loe to tiah na Angraeng Sithaw to bok han om ai.
Når de dyrkar Herren, dykkar Gud, skal de ikkje fara åt som dei folki gjorde;
5 Angmah ih ahmin to caksak hanah, nangcae loe nangmacae Angraeng Sithaw mah acaengnawk boih thung hoiah qoih ih a ohhaih ahmuen to pakrong oh loe, to ahmuen ah caeh oh.
de skal søkja til den staden som Herren, dykkar Gud, vel seg til bustad i eit av fylki dykkar; dit skal du koma,
6 To ahmuen ah hmai angbawnhaih, hmuen tathlanghaih, hato thungah maeto paek ih hmuennawk, tangqum ah paek ih hmuennawk, paek han lokkam ih hmuennawk, palung angthawkhaih hoiah paek ih hmuennawk, tapen tangsuek maitawnawk hoi tuucaanawk to sin oh;
og dit skal de føra brennofferi og slagtofferi dykkar, og tiendi og reidorne dykkar, og gåvorne dykkar, både deim de hev lova, og deim de gjev i godvilje, og frumsungarne av storfeet og småfeet dykkar.
7 to ahmuen ah na Angraeng Sithaw hmaa ah caa oh; na sak o ih hmuen boih ah, na Angraeng Sithaw mah nangcae han tahamhoihaih paek pongah, nangmah hoi na imthung takoh boih anghoe oh.
Og der skal de halda måltid for Herrens åsyn, de og huslydarne dykkar, og gleda dykk i alt det de hev vunne med arbeidet dykkar, og som Herren, dykkar Gud, hev velsigna dykk med.
8 Nangcae loe vaihniah haeah a sak o ih hmuen baktiah to ah sah o hmah; haeah loe kami boih mah a mik hoiah hnuk ih kahoih hmuen baktih toengah a sak o.
De må ikkje gjera so som me gjer her i dag - for no gjer kvar det han sjølv held for rett -
9 Nangcae loe Angraeng Sithaw mah qawktoep hanah paek ih anghakhaih prae thungah na pha o ai vop.
av di de endå ikkje er komne til den heimen og den odelseigni som Herren vil gjeva dykk.
10 Toe Jordan vapui to nang kat o moe, na Angraeng Sithaw mah qawktoep hanah paek ih prae thungah na kun o pacoeng naah loe, na taengah kaom na misanawk salak hoiah anghakhaih to na paek o ueloe, misa monghaih hoiah kho na sah o tih;
Men når de hev gjenge yver Jordan, og sett dykk ned i det landet som Herren, dykkar Gud, gjev dykk til odel og eiga, og han hev gjeve dykk ro for alle fiendar rundt ikring, so de bur trygt,
11 to pacoengah na Angraeng Sithaw ih ahmin to oh hanah, a qoih ih ahmuen ah kang thuih o ih hmuennawk boih to sin oh; hmai angbawnhaih, hmuen tathlanghaihnawk, hato thungah maeto paek ih hmuennawk, palung angthawkhaih hoiah paek ih hmuennawk, na tawnh o ih hmuenmae thung hoiah lokkamhaih sak pacoengah, Angraeng han paek ih hmuennawk boih to sin oh:
då vil han kåra seg ein bustad millom dykk, og dit skal det koma med alt det eg segjer dykk fyre: brennofferi og slagtofferi dykkar, tiendi og reidorne og alle dei valde gåvorne som de hev lova Herren.
12 na Angraeng Sithaw hmaa ah, nangmah hoi na canu na capanawk, na tamna nongpa hoi nongpatanawk, angmah taham tawn ai, qawk doeh toep ai ah, nangcae salakah kaom, Levi kaminawk hoi nawnto anghoe oh.
Og de skal gleda dykk for Herrens åsyn, de og sønerne og døtterne dykkar, og drengjerne og tenestgjentorne, og levitarne som bur hjå dykk; for dei hev ikkje fenge nokon arvlut tilliks med dykk.
13 Na hnuk o ih ahmuen kruekah, hmai angbawnhaih to sah o hmah;
Agta deg at du ikkje ber fram brennofferi dine kvar du kjem på det.
14 nangmacae acaeng thung hoiah Angraeng mah qoih ih ahmuen khue ah hmai angbawnhaih to sah oh; kang thuih o ih loknawk boih, to ahmuen ah sah oh.
På den staden som Herren vel seg ut i eit av fylki dykkar, der skal du ofra brennofferi dine, og der skal du gjera alt anna eg segjer deg fyre.
15 Toe na Angraeng Sithaw mah tahamhoihaih paek baktih toengah, na ohhaih ahmuen kruekah caak na koeh o nahaeloe, moi to bop oh loe caa oh; tasuk hoi sakhinawk loe kaciim kami mah doeh, kaciim ai kami mah doeh caak thaih.
Men elles kann de slagta, og eta kjøt so mykje du hev hug til, i alle heimarne dykkar, etter som Herren, dykkar Gud, gjev dykk råd til. Både ureine og reine kann eta det, liksom det var gasella eller hjort,
16 Toe athii loe caa o hmah; tui baktiah long ah krai oh.
so nær som blodet; det må de ikkje eta; de skal slå det ut på marki liksom vatn.
17 Hato thungah maeto paek ih cang maw, to tih ai boeh loe misurtui hoi situinawk maw, to tih ai boeh loe tapen tangsuek maitaw caanawk hoi tuucaanawk, lokkam ih baktiah paek ih hmuennawk maw, palung angthawk hoiah paek ih hmuennawk maw, tangqum ah paek ih hmuennawk maw, to tih ai boeh loe abomhhaih ah paek ih hmuennawk loe nangmacae vangpui khongkha thungah caa o hmah;
Tiendi av kornet ditt og av vinen og oljen, og frumsungarne av storfeet og småfeet ditt, og loveofferi som du hev vigt, og gåvorne som du gjev i godvilje, og reidorne som du ber fram, det må du ikkje eta heime i di eigi bygd.
18 to baktih hmuennawk loe, na Angraeng Sithaw mah qoih ih ahmuen ah, na Angraeng Sithaw hmaa ah caa oh; nangmah hoi na canu, na capanawk, na tamna nongpa hoi nongpatanawk, na vangpui thungah kaom Levinawk hoi nawnto caa oh; na sak o ih hmuen boih ah, na Angraeng Sithaw hmaa ah anghoe oh.
For Herrens åsyn, på den staden han vel seg ut, skal du eta det, du og son sin og dotter di, og drengen og tenestgjenta, og leviten som bur innan portarne dine, og du skal gleda deg for Herrens åsyn i alt det du hev vunne med arbeidet ditt;
19 Long nuiah na hing o thung, Levi acaengnawk pahnawt sut han ai ah acoe oh.
men agta deg at du aldri gløymer leviten so lenge du liver i landet ditt!
20 Na Angraeng Sithaw mah thuih ih lok baktih toengah, na prae to lensak naah, moi anghaeh parai pongah, moi ka caak o han vop, tiah na thuih o nahaeloe, na koek zetto moi to na caak o thaih.
Når Herren, din Gud, aukar riket ditt, soleis som han hev lova deg, og du tenkjer som so: «No vil eg eta kjøt, » av di du hev hug på kjøt, so kann du eta kjøt so mykje du vil.
21 Na Angraeng Sithaw mah angmah ih ahmin to suek hanah, a qoih ih ahmuen to nangcae ohhaih ahmuen hoiah angthla parai nahaeloe, Angraeng mah paek ih tuu hoi maitaw to bop oh loe, kang thuih o ih lok baktih toengah, na oh o haih ahmuen ah koeh karoek to caa oh.
Hev du lang veg til den staden som Herren, din Gud, hev valt seg til bustad, so må du gjera som eg hev sagt, og slagta noko av storfeet og småfeet som Herren hev gjeve deg, og eta det i bygdi di, so mykje som du hev hug til.
22 Tasuk hoi sakhi moi to na caak o baktih toengah, kaciim kami doeh, kaciim ai kami doeh caak thaih.
Men du må eta det liksom det var gasella eller hjort; både ureine og reine kann eta det.
23 Toe athii loe caa o hmah; hinghaih loe athii ah oh; to pongah hinghaih to moi hoi nawnto caa o hmah.
Men kom i hug at du ikkje et blodet! For i blodet er livet, og du må ikkje eta livet saman med kjøtet.
24 Athii to caa o hmah; tui baktiah long ah krai oh.
Du må ikkje eta blodet; du skal slå det ut på marki liksom vatn.
25 Athii to caa o hmah; to tiah nahaeloe Angraeng mikhnuk ah katoeng hmuen to na sak o pongah, nangmah hoi hmabang angzo han koi na caanawk to khoisak hoih o tih.
Et det ikkje, so skal det ganga deg vel, og borni dine og, for di du gjer det som er rett i Herrens augo.
26 Toe na paek ih kaciim hmuennawk, paek han lokkamhaih sak baktih toengah paek ih hmuennawk to sin oh loe, Angraeng mah qoih ih ahmuen ah caeh oh.
Men vigslegåvorne som du vil gjeva og loveofferi, skal du taka og føra til den staden som Herren hev valt seg ut.
27 Angan hoiah maw, athii hoiah maw sak ih hmai angbawnhaih to na Angraeng Sithaw ih hmaicam nuiah sah oh; angbawnhaih athii to na Angraeng Sithaw ih hmaicam nuiah krai oh loe, angan to loe caa oh.
Brennofferi dine skal du ofra på Herrens altar, både kjøtet og blodet; av slagtofferi skal blodet hellast ut på altaret; men kjøtet kann du eta.
28 Hae tiah kang paek o ih loknawk boih hae tahngai oh loe, sah oh; to tiah na sak o nahaeloe, Angraeng mikhnuk ah kahoih hoi kamsoem tok to na sak o pongah, nangmacae hoi angzo han koi na caanawk khosak hoih o tih.
Lyd då etter alle desse ordi som eg segjer deg no, og ber deim i hugen, so det kann ganga deg og borni dine vel i all æva, for di du gjer det som er godt og rett i augo åt Herren, din Gud!
29 Na Angraeng Sithaw mah na caeh o moe, toep han ih prae thungah kaom kaminawk to nangcae hma ah amrosak boih naah, nangcae loe na caeh o tih, nihcae ih prae to na toep o ueloe, nihcae ih prae thungah kho na sah o tih;
Når Herren, din Gud, hev rudt ut for deg dei folki du no fer imot og vil driva burt, og når du hev jaga deim ut og sett deg ned i landet deira,
30 nangcae hma hoiah nihcae anghmat o boih pacoengah, nihcae ih tuinuen to pazui moe, dongh pongah aman han ai, nihcae loe kawbangah maw angmacae ih sithaw to bok o moe, tok a sak pae o? A sak o ih hmuen baktih toengah, ka sak o toeng han, tiah na hnik o han ai ah, acoe oh.
agta deg då at du ikkje vert dåra og fylgjer i fotfaret deira, etter dei hev vorte utøydde for augo dine! Du skal ikkje spyrja etter gudarne deira og segja: «Korleis tente desse folki gudarne sine? Eg vil gjera som dei.»
31 Nihcae mah sak o ih baktih toengah, na Angraeng Sithaw khaeah sah o hmah; nihcae loe Angraeng mah hnukma moe, panuet ih hmuennawk hoiah angmacae ih sithawnawk to bok o; a capanawk hoi a canunawk mataeng doeh angmacae ih sithawnawk hma ah hmai angbawnhaih ah a paek o.
Far aldri åt som dei gjer, når du dyrkar Herren, din Gud; for alt det som Herren mislikar, og som er ein styggedom hans augo, det gjer dei for gudarne sine; jamvel sønerne og døtterne sine brenner dei til æra for desse gudarne sine.
32 Kang paek o ih loknawk boih hae pazui oh loe sah oh; patomh o hmah, azuk doeh azuk o hmah.
Alt det eg segjer dykk fyre, skal de gøyma i hjarta, og liva etter det; de må ingen ting leggja attåt, og ingen ting taka ifrå.
