Daniel 8
1 Belshazzar siangpahrang ah ohhaih saning thumto haih naah, hnuksakhaih tangsuek kai khaeah amtueng, to pacoengah kai, Daniel khaeah hnuksakhaih to amtueng let.
I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.
2 Kai khaeah kamtueng hnuksakhaih to ka khet naah, kai loe Elam prae, Shushan ah ka oh; to hnuksakhaih amtueng naah kai loe Ulai vapui taengah ka oh.
Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.
3 Ka dan tahang naah, Khenah, vapui taengah angdoe, taki hnetto kaom tuu tae maeto ka hnuk; to tuu tae ih taki loe sawk parai; toe taki maeto loe kalah taki maeto pongah sawk kue, taki kasawk loe hnukkhuem ah tacawt.
Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.
4 To tuu tae mah niduem, aluek hoi aloih to a daeng pongah, kawbaktih moi doeh anih hma ah angdoe o thai ai; mi mah doeh anih ban thung hoiah loisak thai ai, to pongah anih loe a koeh baktiah sak moe, thacak aep.
Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.
5 To kawng to ka poek li naah, khenah, a mik salakah thacak taki kacawn, maeh tae maeto loe niduem bang hoiah angzoh moe, long cawh ai ah long pum to takui.
Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.
6 Anih loe ka hnuk ih vapui taengah kangdoe taki hnetto kacawn tuu tae khaeah angzoh, tha hoiah anih to hmaang.
Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
7 Tuu tae taeng phak naah anih nuiah palungphui moe, tuu tae to a daeng pongah, tuu ih taki hnetto angkhaeh pae hmaek: tuu tae loe anih hma ah angdoet thaihaih tha to tawn ai boeh pongah, maeh mah tuu to long ah atimsak moe, anih to khok hoiah atit; anih ban thung hoi tuu pahlong thaih kami mi doeh om ai.
Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.
8 To pongah maeh tae loe paroeai len; toe a thacak li naah taki kalen to angkhaeh pae ving, to taki ahmuen ah van takhi palito ohhaih ahmuen bangah kangqoi, thacak taki palito tacawt.
Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.
9 To taki palito thung ih maeto hoiah taki tetta tacawt let, to taki loe aloih bang, ni angyae bang hoi kahoih prae bangah angqoi moe, thacakhaih hoiah qoeng tahang.
Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land.
10 Anih loe thacak parai pongah, van misatuh kaminawk khoek to misa a tuk, thoemto van misatuh kaminawknawk hoi cakaehnawk to long ah vah tathuk moe, khok hoiah atit.
Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene - til jorden og trådte dem ned.
11 Ue, anih loe van misatuh angraeng baktiah angmah hoi angmah to amkoeh, Anih khaeah ni thokkruek sak ih angbawnhaih to lak pae ving moe, Anih ohhaih hmuenciim doeh vah pae ving.
Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.
12 Zaehaih pop parai pongah ni thokkruek sak ih angbawnhaih to pakaa hanah, anih khaeah misatuh thaih kami to paek pae; anih mah loktang lok to long ah vah ving; to tiah a sakhaih pongah hmuennawk boih ah hmacawn.
Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.
13 To naah kaciim kami maeto mah thuih ih lok to ka thaih, kalah kaciim kami maeto mah to tiah lok kathui kaciim kami khaeah, Ni thokkruek sak ih angbawnhaih, zaehaih pongah pong suthaih, hmuenciim hoi van misatuh kaminawk khok hoiah ati kami khaeah paekhaih atue hnuksakhaih loe nasetta maw akra tih? tiah a dueng.
Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?
14 Anih mah kai khaeah, ni sang hnet, cumvai thumto akra tih; to pacoengah hmuenciim to ciimcai ah pasae o let tih, tiah ang naa.
Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
15 Hnuksakhaih to Kai, Daniel khaeah amtueng, a thuih koehhaih ahlong to pakrong li naah, khenah, kami ih krang hoi kanghmong kami maeto ka hma ah angdoet.
Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.
16 To naah Ulai vapui salakah kaom kami maeto ih lok to tacawt, Gabriel, hae kami han hnuksak ih hmuen thuih koehhaih to leh paeh, tiah thuih ih lok to ka thaih.
Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!
17 To kami loe kang doethaih ahmuen taengah angzoh, to naah zithaih ka tawnh moe, ka kuep; toe anih mah, Kami capa, thaikophaih tawn ah; hae hnuksak ih hmuen loe atue boenghaih amtuengsak ih ni, tiah ang naa.
Så kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.
18 To tiah kai khaeah lok ang thuih li naah, kai loe long ah tabok moe ka iih; toe anih mah kai ang sui moe, ang pathawk.
Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.
19 Anih mah, Khenah, long tue loe atue khaehhaih phak naah boeng tih, palungphuihaih boeng naah kaom han koi hmuen to kang thuih han.
Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.
20 Na hnuk ih taki hnetto tacawt tuu tae loe, Media hoi Persia siangpahrang hnuksakhaih ih ni.
Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.
21 Amui kamhak maeh loe Grik kaminawk ih siangpahrang to ni; mik salakah tacawt kalen pui taki loe hmaloe koek siangpahrang hnuksakhaih ih ni.
Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge.
22 Kang khaek taki ahmuen ah tacawt taki palito loe, to prae thung hoiah prae palito tacawt tih, tiah thuih koehhaih ih ni, toe thacak o mak ai.
Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft.
23 Zaehaih sak han kakoeh hnukkhuem koek siangpahrang ukhaih prae phak naah loe, zit kaom mikhmai katawn, kasae hmuen sak han panoek, siangpahrang to tacawt tih.
Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd.
24 Anih loe thacak tih, toe a thacakhaih loe angmah ih na ai ni; anih mah zit kaom amrohaih to phasak tih, anih loe sak ih hmuennawk boih ah hmacawn tih. Anih mah thacak kaminawk hoi kaciim kaminawk to amrosak tih.
Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.
25 Anih loe alinghaih rang hoiah a ukhaih prae to qoengsak ueloe, palung thungah angmah hoi angmah to amkoeh tih. Monghaih hoiah kami paroeai amrosak tih; anih mah angraengnawk ih Angraeng to misatuh tih; toe anih loe kami ih ban patoh ai ah anghma angtaa tih.
Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.
26 Duembang hoi akhawnbang ah kamtueng hnuksakhaih loe tangtang ah oh; to pongah hnuksakhaih to catui daeng ah; hae loe hmabang angzo han koi aninawk hnuksakhaih ih ni, tiah ang naa.
Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!
27 Kai, Daniel loe thazok sut moe, ni nasetto thung maw loe ngan ang nat; to pacoengah kang thawk moe, siangpahrang ih toksak hanah ka caeh. Hnuksakhaih pongah kang pho sut, toe mi mah doeh panoek o ai.
Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.
