Daniel 2
1 Nebuchadnezzar loe siangpahrang ah ohhaih saning hnetto naah, amang to sak, zithaih palung a tawnh pongah, iip thai ai.
I det andre styringsåret åt Nebukadnessar hadde Nebukadnessar draumar som sette uro i hugen hans, so han ikkje fekk sova.
2 Siangpahrang ih amang thuih han ih, miklet kop kaminawk, banpadae khet kop kaminawk, lungh aah kop kaminawk hoi Khaldian ih palungha kaminawk to kawk hanah lok a paek.
Då let kongen senda bod etter runemeistrarne og manararne og trollmennerne og kaldæarane, og vilde at dei skulde fortelja kongen kva han hadde drøymt. Og dei kom og gjekk fram for kongen.
3 Siangpahrang mah nihcae khaeah, Amang maeto ka sak, amang to ka panoek ai pongah zithaih palungthin ka tawnh, tiah a naa.
Og kongen sagde til deim: «Eg hev havt ein draum, og hev slik uro i hugen etter å få vita kva eg hev drøymt.»
4 To naah cakaeh khet kop kaminawk mah siangpahrang to Syria lok hoiah, Aw siangpahrang na hinglung sawk nasoe! Na tamnanawk khaeah amang to thui ah, kaicae mah kang leh pae o han hmang, tiah a naa o.
Då tala kaldæarane til kongen på aramæisk: «Kongen live æveleg! Fortel tenarane dine draumen, so skal me segja deg kva han tyder.»
5 Siangpahrang mah cakaeh khet kop kaminawk khaeah, Hae tiah lok ka takroek boeh; ka mang hae nang panoek o sak ai moe, nang leh pae o thai ai nahaeloe, aboengh aboengh ah kang takroek o moe, na imnawk doeh angpop sut maiphu baktiah ka sak han.
Kongen svara kaldæarane: «Nei, min vilje stend uruggeleg fast, at dersom de ikkje segjer meg draumen og uttydingi på honom, so skal de verta hoggne i sund, og husi dykkar gjorde til sorphaugar.
6 Toe ka mang hae nang panoek o sak moe, nang leh pae o thaih nahaeloe, kai khae hoi hnuk han koi tangqum hoi athonawk to na hnuk o pacoengah, kalen parai pakoehhaih to na hnu o tih; to pongah ka mang hoi a thuih koehhaih to na thui oh, tiah a naa.
Men dersom de fortel meg draumen og uttydingi på honom, so skal de få rike gåvor og stor æra av meg. Seg meg difor draumen og uttydingi på honom!»
7 To naah nihcae mah, Siangpahrang mah a tamnanawk khaeah amang to thui nasoe, kaicae mah amang kang leh pae o han, tiah a naa o let.
Dei svara og sagde andre gongen: «Kongen må fortelja draumen til tenarane sine, so skal me segja kva han tyder.»
8 To naah siangpahrang mah, Lok takroekhaih ka sak boeh, tiah na panoek o pongah, atue akra han ih ni na sak o, tito ka panoek.
Kongen svara og sagde: «Eg merkar grant at de vil vinna tid, sidan de ser at min vilje er uruggeleg.
9 Amang nang thui o ai nahaeloe, nangcae han lok takroekhaih maeto khue ni oh boeh; atue akra hanah alinghaih hoi amsawnlok thuih han ih ni na poek o boeh; to pongah amang to na thui oh, to naah ni amang nang leh pae o thaih, tiah ka panoek tih, tiah a naa.
Dersom de ikkje segjer meg draumen, kann domen yver dykk ikkje verta anna enn ein. Ja, de er vorte samde um å fara med lygn og skjemdarsvall for meg, i von um at tiderne skal snu seg. Seg meg no difor kva eg hev drøymt, so skynar eg at de og kann uttydingi på det.»
10 Cakaeh khet kop kaminawk mah siangpahrang khaeah, Siangpahrang mah hnuk ih hmuennawk kathui thaih kami long nuiah mi doeh om ai; kawbaktih siangpahrang, angraeng hoi ukkung mah doeh to baktih hmuennawk to miklet kop kami, cakaeh khet kop kami hoi lungh aah kop kaminawk khaeah dueng vai ai.
Då svara kaldæarane kongen og sagde: «Det finst ikkje eit menneskje på jordi som kann segja kongen det som han vil vita; aldri hev då heller nokon konge, kor stor og megtig han so hev vore, kravt noko slikt av nokon runemeister eller manar eller kaldæar.
11 Siangpahrang mah dueng ih lok loe karai parai hmuen ah oh, taksa ah kaom ai sithawnawk khue mah ai ah loe, mi mah doeh siangpahrang hma ah thui thai mak ai, tiah a naa o.
For det som kongen krev, er so altfor vandt, og det finst ingen som kann fortelja kongen det, utan gudarne, og dei bur ikkje millom døyelege menneskje.»
12 To lok to anih mah thaih naah siangpahrang loe paroeai palungphui moe, Babylon prae thungah kaom palungha kaminawk hum boih hanah lok a paek.
Då vreidest kongen og harmast mykje, og baud at dei skulde tyna alle dei vise i Babel.
13 Palungha kaminawk hum hanah lok takroek boeh pongah, nihcae mah Daniel hoi anih ih ampuinawk doeh hum hanah pakrong o.
Då so påbodet var utferda, og dei skulde drepa dei vise, leita dei og etter Daniel og fosterbrørne hans og vilde drepa deim.
14 Babylon prae thung ih palungha kaminawk hum han kacaeh, siangpahrang toepkung misatuh angraeng Ariok to Daniel mah palunghahaih hoiah lokdueng;
Daniel vende seg då med kloke og vituge ord til Arjok, hovdingen yver livvakti åt kongen, som hadde drege ut og skulde drepa dei vise i Babel.
15 anih mah Ariok khaeah siangpahrang toepkung misatuh angraeng, tipongah siangpahrang mah karangah lokpaekhaih to sak loe? tiah a naa. To naah Ariok mah Daniel khaeah, Kangcoeng tangcae hmuen kawng to thuih pae.
Han tok til ords og spurde Arjok, hovudsmannen åt kongen: «Kvi hev kongen ferda ut dette strenge påbodet?» Då fortalde Arjok Daniel kva som var tids.
16 To naah Daniel mah siangpahrang khaeah caeh moe, anih ih amang leh pae hanah atue to hnik.
Og Daniel gjekk inn og bad kongen gjeva honom frest, so skulde han kunngjera kongen uttydingi.
17 To pacoengah Daniel loe angmah im ah amlaem moe, to tiah kaom hmuen to ampuinawk ah kaom Hananiah, Mishael hoi Azariah khae ah thuih pae:
Sidan gjekk Daniel heim og fortalde Hananja, Misael og Azarja, fosterbrørne sine, kva som var tids,
18 Daniel hoi anih ih ampuinawk mah Babylon prae thung ih palungha kaminawk hoi nawnto hum han ai ah, hae panoek thai ai ih hmuen pongah van Sithaw khaeah tahmen hnikhaih lawkthui o si, tiah a naa.
og han baud deim at dei skulde beda Gud i himmelen um miskunn, so at denne løyndomen måtte verta openberra, so ikkje Daniel og fosterbrørne hans skulde lata livet tilliks med dei andre vise i Babel.
19 Aqum ah loe panoek thai ai ih hmuen hnuksakhaih to Daniel khaeah amtueng pae. To naah Daniel mah van Sithaw to pakoeh.
Då fekk Daniel vita løyndomen i ei syn um natti. Og Daniel lova Gud i himmelen for dette.
20 Daniel mah, palunghahaih hoi thacakhaih loe anih ih ni: Sithaw ih ahmin loe dungzan hoi dungzan khoek to pakoehaih om nasoe:
Daniel tok til ords og sagde: «Lova vere Guds namn frå æva og til æva! For visdom og magt høyrer honom til!
21 Anih mah ni atue hoi khotuenawk to paqoi; siangpahrangnawk to takhoe moe, siangpahrangnawk to a suek; palungha kami khaeah palunghahaih to a paek moe, panoek thaihaih tawn kaminawk khaeah panoekhaih to a paek:
Han let tider og stunder verta umskifte, set kongar av og set kongar inn, han gjev dei vise visdom og dei vituge vit.
22 Anih mah ni kathuk hoi kanghawk hmuennawk to amtuengsak; aanghaih loe anih thungah oh pongah, vinghaih thungah kaom hmuen to anih mah panoek.
Han openberrar det djupe og det dulde, han veit kva som i myrkret er, og hjå han bur ljoset.
23 Aw kam panawk ih Sithaw, na nuiah anghoehaih ka tawnh, nang kang pakoeh; palunghahaih hoi thacakhaih to nang paek, nang khaeah kang hnik o ih hmuen to vaihi nang panoeksak boeh; siangpahrang mah hnik ih hmuen to kaicae khaeah nam tuengsak boeh, tiah lawkthuih.
Deg, min fedregud, takkar og prisar eg for di du hev gjeve meg visdom og dugleik, og no hev kunngjort meg det me bad deg um. For det som kongen vilde vita, hev du kunngjort oss.
24 To pongah Daniel loe siangphrang mah Babylon prae thung ih palungha kaminawk hum han lokpaek ih Ariok taengah caeh moe, anih khaeah, Babylon prae ih palungha kaminawk to hum hmah; siangpahrang hma ah kai hae na hoi ah, kai mah siangpahrang ih amang to ka leh pae han, tiah a naa.
Daniel gjekk so inn til Arjok, som av kongen hadde fenge påbod um å drepa dei vise i Babel; han gjekk av stad og sagde soleis til honom: «Dei vise i Babel må du ikkje tyna. Før meg inn til kongen, so skal eg kunngjera kongen uttydingi.»
25 Ariok mah Daniel to siangpahrang khaeah karangah caeh haih, anih khaeah, Judah prae hoi misong ah hoih ih kaminawk thungah siangpahrang ih amang leh thaih kami maeto ka hnuk boeh, tiah a naa.
Då skunda Arjok seg og førde Daniel inn til kongen og sagde soleis til honom: Eg hev funne ein mann millom dei jødiske fangarne som kann segja kongen uttydingi.»
26 Siangpahrang mah, Belteshazzar, tiah kawk ih Daniel khaeah, Ka hnuk ih amang to nang leh pae thaih han maw? tiah a naa.
Kongen svara og sagde til Daniel, som hadde fenge namnet Beltsassar: «Kann du segja meg den draumen eg hev havt, og uttydingi på honom?»
27 Daniel mah, siangpahrang hma ah, Siangpahrang mah dueng ih panoek karai hmuen loe palungha kaminawk, cakaeh khet kop kaminawk, miklet kop kaminawk hoi banpadae khet kop kaminawk mah thui o thai mak ai;
Daniel svara kongen og sagde: «Den løyndomen som kongen hev hug til å vita, er det ingen vismann eller manar eller runemeister eller stjernetydar som kann kunngjera for kongen.
28 toe hmuen kanghawk thuikung Sithaw loe van ah oh; anih mah hmabang ah kaom han koi hmuen to Nebuchadnezzar siangpahrang khaeah amtuengsak boeh. Na maang ih, iihkhun nuiah nang songh naah na hnuk ih hmuen loe hae tiah oh;
Men det er ein Gud i himmelen, som openberrar løyndomar, og han hev late kong Nebukadnessar vita kva som skal henda i dagar som kjem. Dette var draumen din og den syni du hadde på lægjet ditt:
29 Aw siangpahrang, nang khaeah, iihkhun nuiah na oh naah hmabang angzo han koi poekhaih to na palung thungah angzoh, hmuen kanghawk amtuengsakkung mah hmabang angzo han koi hmuen to nang khaeah panoeksak boeh.
Då du, konge, låg på lægjet ditt, steig det tankar upp hjå deg um kva som skal henda i framtidi. Og han som openberrar løyndomar, let deg vita kva som skal henda.
30 Kai loe minawk kalah pong palungha kue pongah hae kanghawk hmuen hae kai khaeah amtueng ai, siangpahrang ih amang to panoek moe, palung thung hoi na poek ih hmuen na panoek thai han ih ni, Sithaw mah kai khaeah amtuengsak.
Og for meg hev denne løyndomen vorte openberra, ikkje av di eg eig nokon visdom framfor alle andre som liver, men for at uttydingi kann verta kunngjord for kongen, so du kann få vita ditt hjartans tankar.
31 Aw siangpahrang, Na khet naah paroeai kalen krang to na hnuk. Hae paroeai kalen kampha krang loe paroeai hoih moe, na hma ah angdoet; amtuenghaih dan loe paroeai zit thoh.
Du, konge, såg i syni di ei stor bilætstytte standa framfyre deg, og den stytta var høg, og glansen hennar var overlag stor, ho var skræmeleg å sjå til.
32 To krang ih lu loe kaciim sui ah oh, saoek hoi ban tampawk loe sum kanglung ah oh moe, zok hoi phaih loe sum kamling ah oh,
Hovudet på bilætet var av skirt gull, brjostet og armarne av sylv, buken og lenderne av kopar,
33 a khok loe sum, khokpadae loe sum ahap long ahap ah oh.
leggjerne av jarn, føterne var noko av jarn og noko av leir.
34 Na khet li naah, kami ban hoi pakhoih ai ih thlung maeto mah sum hoi long kangbaeh krang ih khok to vah pongah, khok loe koih o phaeng.
Medan du stod og såg på bilætet, vart det lausrive ein stein, men ikkje med mannehender, og den steinen råka bilætet på føterne, som var av jarn og leire, og krasa deim.
35 To naah sum, long, sum kamling, sum kanglung hoi kaciim suinawk loe nawnto koih o boih moe, nipui tue cang atit ih tavai baktiah oh o; hnuk han om ai ah takhi mah hmuh phaeng; krang va phaeng kalen parai thlung loe mae pui ah angcoeng moe, long ah koi boih.
Då vart det krasa alt på ein gong, jarnet, leiret, koparen, sylvet og gullet, og det vart som agner på ein treskjarvoll um sumaren, og vinden føykte det burt, so ein ingen stad kunna finna det att. Men av steinen som hadde råka bilætet, vart det eit stort fjell, som fylde upp heile jordi.
36 Na mang loe hae tiah oh; vaihi siangpahrang hma ah amang thuikoehhaih to kang thuih pae o han.
Dette var draumen, og no vil me segja kongen uttydingi.
37 Aw siangpahrang, Nang loe siangpahrangnawk ih siangpahrang ah na oh; van Sithaw mah prae ukhaih, toksak thaihaih, thacakhaih hoi lensawkhaih to nang hanah ang paek.
Du, konge, kongen yver kongarne, som Gud i himmelen hev gjeve rike, velde, magt og æra,
38 Kami caanawk ohhaih ahmuen kruekah, anih mah moinawk hoi van ih tavaanawk boih na ban ah paek boeh, nihcae boih ukkung ah nang to ang suek. Kaciim sui hoi sak ih lu loe nang thuikoehhaih ih ni.
du, som hev gjeve mannsborni, dyri på marki og fuglarne under himmelen i henderne på, so langt som liv bur, og som han hev sett til herre yver det alt saman, du er dette gullhovudet.
39 Nang pacoengah nang pong ka hnaem kue, siangpahrang ukhaih prae kalah maeto om tih; to pacoengah thumto haih sum kamling ukhaih prae, tiah kaom, kalah siangpahrang ukhaih prae mah long nui to uk boih tih.
Men etter deg skal det koma upp eit anna rike, ringare enn ditt, og etter det endå eit rike, det tridje, som er av kopar, og det skal råda yver heile jordi.
40 Palito haih thacak siangpahrang ukhaih prae loe sum kamtak baktiah om tih; sum mah loe kalah hmuennawk to koihsak moe, hmuen boih to pazawk; sum mah hmuennawk boih koihsak baktih toengah, anih mah kalah hmuennawk to koisak ueloe, pacaekthlaek tih.
Det fjorde riket skal og koma upp og vera sterkt som jarn; for jarnet knusar og krasar alt, og som jarnet øyder alt anna, so skal og dette riket krasa og øyda.
41 Na hnuk ih krang ih khokpadae hoi khokpazungnawk loe sum ahap long ahap ah oh baktih toengah, to siangpahrang ukhaih prae loe angkom thai mak ai; toe na hnuk ih krang loe sum hoi long angbaeh baktih toengah, prae thungah sum thacakhaih to om tih.
Men når du såg at føterne og tærne var noko av krusmakarleir og noko av jarn, so tyder det at det skal vera eit sundra rike: det skal hava noko av det faste jarnet, for du såg det var jarn blanda med leira.
42 Na hnuk ih sum hoi long angbaeh khokpazungnawk baktih toengah, prae loe ahap thacak ueloe, ahap koi tih.
Og det at tærne på føterne var noko av jarn og noko av leir, det tyder at riket i sume måtar skal vera sterkt, i andre måtar veikt.
43 Na hnuk ih sum hoi long angbaeh baktih toengah, nihcae loe acaeng kalah kaminawk hoi angbaeh o tih; toe sum hoi long angbet thai ai baktih toengah, nihcae loe maeto hoi maeto poek amhong o mak ai.
Og at du såg jarnet var blanda med leir, det tyder at det fulle skal verta ei blanding ved menneskjesæde, men at luterne like vel ikkje skal halda i hop med kvarandre, like lite som jarn kann binda seg saman med leir.
44 To siangpahrangnawk ih atue thuem ah, natuek naah doeh amro thai ai siangpahrang ukhaih prae to van Sithaw mah phasak tih; to ukhaih prae loe minawk kalah khaeah caehtaak mak ai, siangpahrang ukhaih praenawk to amrosak boih ueloe, boenghaih phasak tih; toe anih ih prae loe dungzan khoek to cak tih.
Men i dei dagarne dei kongarne liver, skal Gud i himmelen reisa eit rike som aldri i æva skal øydast, og magti yver det skal ikkje latast til noko anna folk. Det skal krasa og gjera ein ende på alle hine riki; men sjølv skal det æveleg standa;
45 Na hnuk ih kami ban hoi sak ih na ai ah mae thung hoi lak ih thlung mah, koi phaeng ah vah ih sum, sum kamling, long, kaciim sui hoi sum kanglungnawk loe, lensawk Sithaw mah hmabang ah kaom han koi hmuen siangpahrang khaeah amtuengsak ih ni; amang loe palung uihcom han om ai, amang lehhaih loe tangtang ah oh, tiah a naa.
for du såg då at det vart lausrive ein stein or fjellet, men ikkje med mannehender, og krasa jarnet, koparen, leiret, sylvet og gullet. So hev den store Gud openberra for kongen kva som skal henda i framtidi. Draumen er sann og uttydinga sætande.»
46 To naah Nebuchadnezzar loe a hma ah akuep moe, Daniel to bok, anih khaeah hmuihoih to thlaek moe, hmuenpaekhaih sak hanah lok a paek.
Då kasta kong Nebukadnessar seg å gruve og tilbad framfor Daniel, og han baud at dei skulde ofra grjonoffer og røykjelse til honom.
47 Siangpahrang mah Daniel khaeah, Na Sithaw loe sithawnawk ih Sithaw, siangpahrangnawk ih Angraeng, kanghawk hmuen amtuengsak Sithaw ah oh tangtang pongah, hae panoek ai ih hmuen hae nang thuih thaih, tiah a naa.
Og kongen svara Daniel og sagde: «I sanning, dykkar Gud er Gud yver gudar og herre yver kongar og ein som openberrar løynde ting, sidan du hev kunna openberra denne løyndomen.»
48 Siangpahrang mah Daniel hanah kalen tok to paek, pop parai tangqum doeh a paek; anih to Babylon prae ahap ukkung ah suek moe, Babylon palungha kaminawk boih ukkung ah doeh a suek.
Etter dette gjorde kongen Daniel til ein stor mann, og gav honom mange dyre gåvor og sette honom til herre yver alt Babelsfylket, og til forstandar for alle dei vise i Babel.
49 To pacoengah Daniel mah hnik ih baktih toengah siangpahrang mah, Shadrach, Meshach hoi Abed-nego cae doeh Babylon prae ahap ukkung ah suek; toe Daniel loe siangpahrang ohhaih im ah toksak.
Og Daniel bad kongen, og han sette Sadrak og Mesak og Abed-Nego til å styra Babelsfylket, men Daniel sjølv stana i kongsgarden.
