Amos 8
1 Khenah, Angraeng Sithaw mah nipui tue ih thingthai kahmin benthang maeto ang hnuksak.
Soleis let Herren, Herren meg sjå: Der stod ei korg med mogi frukt.
2 Anih mah, Amos, timaw na hnuk, tiah ang naa. Kai mah, nipui tue ih thingthai kahmin benthang maeto ka hnuk, tiah ka naa. To pacoengah Angraeng mah kai khaeah, Kai ih kami Israelnawk boenghaih tue to phak boeh; nihcae tahmen lethaih ka tawn mak ai boeh, tiah ang thuih.
Og han sagde: «Kva er det du ser, Amos?» Eg svara: «Ei korg med mogi frukt.» Og Herren sagde: «Haust-moge er mitt folk Israel. Eg vil’kje bera yver med det meir.
3 Angraeng Sithaw mah, To na niah loe tempul thung ih laa lok to qahhaih lok ah angcoeng tih: ahmuen kruekah kadueh qok to om ueloe, angqai krang ah va o sut tih, tiah ang naa.
Og slotts-songarn’ yling vert på dagen den, » segjer Herren, Herren. Lik er i mengd kvar ein stad stilt slengde av.
4 Prae thung ih mithoe kaminawk to paaeh moe, amtang kaminawk amtimsak kaminawk hae lok hae tahngai oh.
Høyr dette, de som snikjer etter fatigmann, de som tynar småfolk i landet,
5 Natuek naah maw khrah kangtha boeng tih? Kamtong to zawh hanah ka koeh o boeh; natuek naah maw Sabbath boeng tih? Cang zawh han ka koeh o boeh, tiah na thuih o; ephah kazit to anghoep toep ah na sak o, shekel kalen to kathoeng kae ah na sak o pacoengah, katoeng ai coih tahhaih to na patoh o:
De som segjer: «Når er nymåne-helgi slutt, so me kann få kornet vårt selja, og sabbaten, so me inn i kornburet slepp og kann minka vårt mål og auka vår pris og driva fusk med vegti,
6 amtang kaminawk to sum kanglung hoiah na qan o moe, mithoe kaminawk to khokpanai maeto hoiah na qan o, kahoih ai cangnawk doeh na zawh o.
Og armingen kjøpa for gull og stakaren for eit par skor, og so lata deim lettkornet få?»
7 Jakob amoek haih pongah nihcae toksakhaihnawk to natuek naah doeh ka pahnet mak ai, tiah Angraeng mah lokkamhaih to sak.
Ved Jakobs byrgskap Herren svor: Aldri skal alt dykkar verk verta gløymt.
8 Hae pongah prae anghuenh ueloe, a thungah kaom kaminawk to palungsae o boih mak ai maw? Prae boih tuipui baktiah angthawk tih, Izip prae ih tuipui baktiah, tui mah pazawk ueloe, uem boih tih.
Skulde’kje for slikt då skjelva jordi og heile mannheimen syrgja, og reint gå i flaum som Nilen, stiga og falla som Egyptarelvi?
9 To na niah loe, Athun ah ni ka duemsak moe, khodai ah long to kho ka vingsak han:
Og det hender på dagen den, segjer Herren, Herren, ved høgstdags bil let eg sol gå ned, og jordi skal myrkna på ljosan dag.
10 na sak o ih poihnawk to palungsethaih ah kang coengsak moe, na sak o ih laanawk doeh qahhaih ah kang coengsak boih han; kaeng ah buri kahni kang zaeng o sak boih moe, lu sam kang aah o sak boih han; to atue loe capa maeto khue katawn kami palungsethaih baktiah kang oh o sak han, boenghaih loe kakhaa ni baktiah om tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
Dykkar helgar eg vendar til sorg, alle visor til syrgjesongar. Og sekk eg sveipar um kvar ei lend, gjer fleinskallut kvar ein haus, veld sorg som for einaste barn, gjer enden til ein uheils dag.
11 Angraeng Sithaw mah, Khenah, ani loe angzoh boeh, prae thungah takang thohhaih ka patoeh han, buh takang thohhaih ih na ai, tui takang thohhaih doeh na ai ah, Angraeng lok takang thohhaih to ka phaksak han.
Sjå, dagar det koma skal, segjer Herren, Herren, då eg sender hunger i landet, ikkje hunger etter brød, ikkje torste etter vatn, men etter å høyra Herrens ord.
12 Kaminawk mah tuipui maeto hoi maeto bangah caeh o ueloe, aluek bang hoi ni angyae bang khoek to avak o tih; nihcae mah Angraeng ih lok pakrong hanah, ahnuk ahmaa cawn o tih; toe hnu o mak ai.
Og dei fer ifrå hav til hav, og dei sviv ifrå nord til aust, og dei leitar etter Herrens ord, men dei finn det ikkje.
13 To na niah kranghoih kacuem tanglanawk hoi thacak thendoengnawk loe tui anghaeh loiah thazok o sut tih.
På den dagen skal fagre møyar og unge menn av torsten tynast,
14 Samaria mah sak ih zaehaih hoiah lokkamhaih sah kaminawk hoi Aw Dan, na sithaw loe hing! Beersheba ih loklam loe hing! tiah thui kaminawk loe amtim o tih, natuek naah doeh angthawk o let mak ai boeh.
Dei som sver ved Samarias synd, og som segjer: «So sant din Gud liver, Dan, og so sant Be’ersebas vis liver.» Dei sig ned og ris aldri upp meir.
