Amos 6
1 Nangcae Zion ah phuhnaep kaminawk, Samaria mae angoep haih kaminawk, Israel kaminawk angzohhaih, acaeng kalah kaminawk pongah ka sang koek, tiah poekhaih tawn kaminawk, khosak na bing o!
Ai dykk som sit trygge på Sion, utan sut på Samarias berg, dei fremste i det gjævaste folk, som fær vitjing av Israels hus!
2 Kalneh ah caeh oh loe, khen oh; to hoiah thacak Hamath ah caeh oh; to pacoengah Philistia ah kaom Gath ah caeh o tathuk ah: nangcae loe to ah kaom siangpahrang ukhaih praenawk pongah na hoih o kue maw? To tih ai boeh loe nihcae ih ramri pongah nangcae ih ramri to len kue maw?
Drag burt til Kalne og sjå, og endå lenger, til Stor-Hamat fram, og stig ned til Gat i Filistarland! Er dei betre enn desse riki? Er deira land større enn dykkar?
3 Sethaih ni to na suek o sut moe, athii palonghaih to nang hnai o sak lat;
De som vond-dagen set på dør og valdsmannen sessar på stol.
4 tasaino hoiah sak ih iihkhun nuiah na ih o, anghnuthaih kasawk nuiah nang hnuk o moe, kahoih koek tuucaa hoi maitaw kathawk moi hoiah buh na caak o;
På filsbeins-sæte dei ligg, og late på pallen dei heng. Av fenaden lambi dei et, og gjødkalv-bingen gjev steik.
5 David baktiah nangmacae hanah katoeng to na sak o moe, tamoi lok hoiah koeh baktiah laa to na sak o.
Dei sullar til harpe-slått liksom David dei lagar seg spel.
6 Boengloeng koi mongah misurtui to na naek o, kahoih koek hmuihoih tui to nang nok o, Joseph pacaekthlaekhaih pongah palung na sae o ai.
Av bollar drikk dei vin, og med dyraste olje seg salvar, dei sturar ikkje for Josefs skade.
7 To pongah nangcae loe tamna ah caeh kaminawk thungah hmaloe koek kami ah na om o tih; nihcae ih kanawm poihsakhaih loe boeng tih boeh.
Difor skal desse vera fremst i den landlyste flokken, og letings-sullen vert slutt.
8 Angraeng Sithaw angmah roe mah lokkamhaih to sak boeh, misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah, Jakob amoekhaih to ka panuet, anih angraenghaih ahmuennawk to ka hnukma; to pong ah vangpui hoi a thungah kaom hmuennawk boih minawk ban ah ka paek han, tiah thuih.
Herren, Herren hev svore ved seg sjølv, segjer Herren, allhers Gud: Jakobs høgferd mislikar eg, eg hatar hans slott, og by og bol gjev eg upp.
9 Imthung maeto ah kami hato anghmat o nahaeloe, nihcae doeh dueh o vop tih.
Og um det so berre var tie mann att i eitt einaste hus, dei skal døy.
10 Hmaiqoeng hanah kadueh qok to imthung hoi lak naah, nang hoi kaom kami imthung ah oh vop maw? tiah anih han lokdueng tih, to naah anih mah, Om ai boeh, tiah thui tih. To pacoengah anih mah, Om duem ah, aicae mah Angraeng ih ahmin thuih han om ai, tiah naa tih.
Og frenden og brennaren kjem til å bera beini or huset. Spør han so den som er inst inni huset: «Er det nokon att hjå deg?» Han svarar: «Nei, » so segjer han: «Hyss!» For ikkje må nemnast Herrens namn.
11 Khenah, Angraeng mah lokpaek boeh, anih mah kalen im to phrae ueloe, tetta im doeh phrae boih tih.
For sjå, Herren byd: det store huset skal skakast i knas, og det vesle til dess at det brest.
12 Thlung kathah nuiah hrang cawnh thai maw? Kami mah maitaw tae hoi thlung nuiah laikok atok thai maw? Nangcae mah toenghaih to kakhaa ahmuet ah nang coeng o sak moe, toenghaih athaih to na khaa o sak ving boeh.
Tru hestarne spring i brattberg ikring, tru uksen på sjøen dreg plogen, sidan de til forgift brigdar retten og vender rettferd til malurt?
13 Nangcae loe tidoeh kaom ai, hmuen nuiah anghoehaih na tawnh o; aimacae tharahhaih rang hoiah na ai maw takiinawk to a lak o? tiah na thuih o.
I heimløyser hev dei si frygd, dei kved: «Var me ikkje hæve, at me hev vunne oss velde?»
14 Khenah, misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah, Aw Israel imthung takoh, nangcae tuk hanah prae maeto ka pathawk han, nihcae mah nangcae to Hamath akunhaih hoi praezaek vapui karoek to na pacaekthlaek o tih, tiah thuih.
For sjå, eg reiser imot dykk, Israels hus, eit folk, segjer Herren, allhers Gud. Og det skal dykk slå, frå Hamats grensa til øydemarks å.
