2 Siangpahrang 22
1 Josiah siangpahrang ah oh naah saning tazetto ni oh vop; anih mah Jerusalem to saning quithumto pacoeng, saningto uk. Anih ih amno loe Boskath ah kaom Adaiah canu, Jedidah.
Åtte år gamall var Josia då han vart konge; eitt og tretti år rådde i Jerusalem. Mor hans heitte Jedida Adajadotter, frå Boskat.
2 Anih loe Angraeng mikhnukah kahoih hmuen to sak; anih loe ampa David ih loklam to pazui moe, banqoi bantang amkhraeng taak ai.
Han gjorde det som rett for Herren, og fylgde i alt fotefari til David, far sin. Han tok ikkje or leidi, anten til høgre eller vinstre.
3 Siangpahrang ah ohhaih saning hatlai tazetto naah, Josiah siangpahrang mah Meshullam capa Azaliah, Azaliah capa, ca tarik kami, Shaphan to Angraeng im ah patoeh moe, anih khaeah,
I attande styringsåret åt kong Josia sende kongen riksskrivaren Safan, son åt Asalja Mesullamsson, upp til Herrens hus og sagde:
4 qaima Hilkiah khaeah caeh tahangh loe, Angraeng ih im ah sin o ih phoisa hoi khongkha toep kaminawk mah minawk khaeah cong o ih phoisa to kroek ah;
«Gakk upp til øvstepresten Hilkia, og bed honom rekna i hop dei pengarne som er innkomne i Herrens hus, som dørstokkvakti hev samla inn hjå folket;
5 to phoisanawk to im toksah kaminawk hoi im khawngkungnawk khaeah paek o nasoe; kamro Angraeng im pakhraih hanah, Angraeng im ah toksah kaminawk hanah paek o nasoe.
og fli deim åt tilsynsmennerne for arbeidarane ved Herrens hus, so dei som arbeider i Herrens hus må få deim til å bøta bresterne i huset:
6 Thing tok sah thaih kaminawk, im sah kop kaminawk hoi param long sui kop kaminawk to paek o nasoe loe, im pakhraih hanah thing hoi aah tangcae thlungnawk qan hanah paek o nasoe, tiah a naa.
timbremennerne, byggsmeistrarne og murarane, til innkjøp av trevyrke og hoggen stein til å setja huset i stand.
7 Toe phoisa patung kaminawk loe oepthoh pongah, kroek han angaih ai.
Dei skal ikkje krevja rekneskap av deim for pengarne dei tek imot; dei skal få gjera det på tru og æra.»
8 Qaima Hilkiah mah ca tarik kami, Shaphan khaeah, Angraeng ih tempul thungah Kaalok cabu ka hnuk, tiah a naa. Hilkiah mah cabu to Shaphan khaeah paek moe, anih mah kroek.
Då sagde øvstepresten Hilkia til riksskrivaren Safan: «Eg hev funne lovboki i Herrens hus.» Og Hilkia gav boki til Safan, og han las henne.
9 Ca tarikkung, Shaphan loe siangpahrang khaeah caeh moe, Na tamnanawk mah Angraeng imthung ah hnuk o ih phoisa kroek o pacoengah, im khenzawn kami hoi toksah kaminawk khaeah suek o boeh, tiah a naa.
So gjekk Safan, riksskrivaren, til kongen og gav kongen melding og sagde: «Tenarane dine hev tømt ut alle pengarne som fanst i huset, og gjeve demi til tilsynmennerne for arbeidet i Herrens hus.»
10 Ca tarikkung, Shaphan mah siangpahrang khaeah, Qaima Hilkiah mah cabu maeto ang paek, tiah a naa. Siangpahrang khaeah patuek, Shaphan mah siangpahrang hmaa ah cabu to kroek pae.
Og so fortalde riksskrivaren Safan kongen: «Presten Hilkia gav meg ei bok.» Og Safan las henne upp for kongen.
11 Kaalok cabu thung ih loknawk to siangpahrang mah thaih naah, angmah ih khukbuen to asih.
Då kongen fekk høyra ordi i lovboki, reiv han sund klædi sine.
12 Siangpahrang mah qaima Hilkiah, Shaphan capa Ahikam, Mikaiah capa Akbor, ca tarikkung, Shaphan hoi siangpahrang ih tamna Asahiah khaeah,
Og kongen baud presten Hilkia og Ahikam Safansson og Akbor Mikajason og riksskrivaren Safan og kongstenaren Asaja:
13 hnuk ih Kaalok cabu kawng pongah, caeh oh loe, kaimah hoi kaimah ih kaminawk, Judah kaminawk boih hanah, Angraeng khaeah lokdueng oh; hae cabu thungah aicae han tarik ih loknawk hae ampanawk mah tahngai o ai, cabu thungah tarik ih lok baktiah pazui o ai pongah ni, Angraeng palungphuihaih aicae nuiah krak, tiah a naa.
«Gakk og spør Herren for meg og folket og heile Juda um det som stend i denne boki som er funni! Stor er Herrens harm, som hev loga upp mot oss, av di federne ikkje hev vore lyduge mot ordi i denne boki og ikkje hev gjort etter alt det som er fyreskrive.»
14 To nathuem ah Harhas capa Tikvah, Tikvah capa Shalum ih zu, tahmaa nongpata Huldah loe, kahni khenzawnkung ah oh moe, Jerusalem vangpui ah oh; qaima Hilkiah, Ahikam, Akbor, Shaphan hoi Asahiah cae loe anih khaeah caeh o moe, anih hoi nawnto lok aram o.
So gjekk presten Hilkia og Ahikam og Akbor og Safan og Asaja og spurde profetkvinna Hukda, kona åt klædevaktaren Sallum, son åt Tikva Harhasson; ho budde i nybyen i Jerusalem.
15 Tahmaa nongpata mah nihcae khaeah, Israel Angraeng Sithaw mah, hae tiah thuih; kai khaeah patoeh ih kaminawk khaeah,
Ho svara deim: «So segjer Herren, Israels Gud: «Seg med honom som sende dykk til meg:
16 Angraeng mah, Khenah, Judah siangpahrang mah kroek ih cabu thungah tarik ih lok baktih toengah, kai mah hae ahmuen ah amrohaih ka phaksak han;
So segjer Herren: Sjå, eg sender ulukka yver denne staden og yver folket her, alt det som stend i boki som Juda-kongen las,
17 nihcae mah kai ang pahnawt o moe, kalah sithawnawk khaeah hmuihoih to thlaek o; angmacae ban hoi sak ih krangnawk hoiah kai palung ang phui o sak pongah, hae ahmuen loe palung ka phuihaih hmai mah kangh tih, paduek thaih mak ai boeh, tiah thuih.
til straff for at dei hev vendt seg frå meg og brent røykjelse for andre gudar og harma meg med alle sine verk; harmen min logar mot denne staden og sloknar ikkje.
18 Angraeng lokdueng hanah nangcae patoehkung, Judah siangpahrang khaeah, Israel Angraeng Sithaw mah, Na thaih o ih lok pongah hae tiah thuih;
Men med Juda-kongen, som sende dykk til å spyrja Herren, skal de segja so: So segjer Herren, Israels Gud, um dei ordi du høyrde:
19 hae ahmuen ih kaminawk loe amrohaih hoi kasae thuihaih ah om o tih, tiah hae ahmuen hoi hae ah kaom kaminawk mah ka lok to thaih o naah, palungthin amnaeng o sak moe, Angraeng hmaa ah poeknaemhaih hoiah oh o, angmacae ih khukbuen asihhaih hoiah ka hmaa ah qah o pongah, na lok to ka tahngaih, tiah Angraeng mah thuih, tiah thui pae oh.
Av di hjarta ditt vart mjukt, og du bøygde deg for Herrens åsyn då du høyrde det eg hev tala mot denne staden og folket her, at dei skal verta til rædsla og forbanning, av di du reiv sund klædi dine og gret for mi åsyn, so hev eg og høyrt, segjer Herren.
20 To pongah, khenah, kai mah nam panawk khaeah kang pakuem pongah, nang loe taprong ah kamongah na phum o tih; hae ahmuen ah ka phaksak han ih amrohaih loe na mik hoiah na hnu mak ai, tiah a naa. Nihcae mah lok to siangpahrang khaeah sinh pae o let.
Difor let eg deg samlast til federne dine og koma i fred i gravi di, og augo dine skal sleppa å sjå all den ulukka eg sender yver denne staden.»» Og dei kom att til kongen med dette svaret.
