2 Dungkrhoekhaih 12
1 Rehoboam mah ukhaih prae to caksak moe, thacak naah, anih hoi Israel kaminawk boih mah Angraeng ih kaalok to pahnawt o.
Men da Rehabeams kongedømme var blitt trygget, og han var blitt mektig, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
2 Anih loe Angraeng hmaa ah zaehaih sak pongah, Rehoboam siangpahrang ah ohhaih saning tarukto naah, anih to Izip siangpahrang Shishak mah tuk,
Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem - for de hadde båret sig troløst at mot Herren;
3 hrangleeng sang cumvai hnet, hrang hoi misatuh kami sing tarukto hoi kroek laek ai Izip kami, Lubbin kami, Sukkim hoi Ethiopia kaminawk to angzoh o.
han kom med tolv hundre stridsvogner og seksti tusen hestfolk, og det var ikke tall på de folk som fulgte ham fra Egypten - libyere, sukkittere og etiopere.
4 Anih mah Judah prae ih kacak vangpuinawk to lak pacoengah, Jerusalem ah angzoh.
Han inntok de faste byer i Juda og kom like til Jerusalem.
5 Shishak siangpahrang pongah, tahmaa Shemaiah loe Jerusalem ah amkhueng Rehoboam hoi Judah zaehoikungnawk khaeah caeh moe, nihcae khaeah, Angraeng mah, Kai nang pahnawt o pongah, nangcae doeh Shishak ban ah kang pahnawt o toeng boeh, tiah thuih, tiah a naa.
Da kom profeten Semaja til Rehabeam og Judas høvdinger, som hadde samlet sig i Jerusalem av frykt for Sisak, og han sa til dem: Så sier Herren: I har forlatt mig; derfor har også jeg forlatt eder og gitt eder i Sisaks hånd.
6 Israel zaehoikungnawk hoi siangpahrang loe poekhaih pahnaem o moe, Angraeng loe toeng, tiah thuih o.
Men Israels høvdinger og kongen ydmyket sig og sa: Herren er rettferdig.
7 Poek pahnaemhaih tawnh o, tiah Angraeng mah hnuk naah, Angraeng ih lok Shemaiah khaeah angzoh; nihcae mah poekhaih pahnaem o pongah, nihcae to kam rosak mak ai; loihaih to ka paek han; Shishak ih ban hoi Jerusalem nuiah palungphuihaih ka krai mak ai.
Og da Herren så at de hadde ydmyket sig, kom Herrens ord til Semaja, og det lød således: De har ydmyket sig; jeg vil ikke ødelegge dem, men la dem så vidt bli frelst, og min harme skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sisak;
8 Toe nihcae to Shishak siangpahrang ih tamna ah ka paek han; to tiah ni ka toksakhaih hoi minawk kalah siangpahrang ih toksakhaih to pathlaeng o thai tih, tiah a naa.
dog skal de bli hans tjenere og få kjenne hvad forskjell det er på å tjene mig og å tjene hedningelandenes konger.
9 Izip siangpahrang Shishak loe Jerusalem to tuk moe, Angraeng ih im hoi siangpahrang im ih hmuennawk to lak boih; Solomon mah sui hoiah sak ih misa angvaenghaih aphawnawk to a lak pae.
Så drog da Egyptens konge Sisak op mot Jerusalem og tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre.
10 To ih sui aphaw zuengah Rehoboam siangpahrang mah sumkamling hoiah aphaw to sak moe, siangpahrang im ih kalen koek khongkha toep kami khaeah paek.
Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;
11 Siangpahrang mah Angraeng ih im thungah akun naah, misatoep kaminawk mah aphaw to lak o moe, misatoep kaminawk ohhaih ahmuen ah suek o let.
og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, kom drabantene og bar dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen.
12 Rehoboam mah poek pahnaem naah, Angraeng palungphuihaih to dip let, anih to amrosak ai; Judah prae thungah doeh khosak hoihaih to oh.
Fordi Rehabeam ydmyket sig, vendte Herrens vrede sig fra ham; han vilde ikke ødelegge ham aldeles, og det fantes dog ennu noget godt i Juda.
13 Rehoboam siangpahrang loe Judah ah kacakah khosak moe, siangpahrang ah oh poe; Rehoboam siangpahrang ah oh tangsuek naah saning quipalito oh boeh; Angraeng angmah ih ahmin oh hanah, Israel acaengnawk boih thung hoiah, Angraeng mah qoih ih Jerusalem ah, saning hatlai sarihto thung siangpahrang ah oh.
Siden satt kong Rehabeam atter fast i sitt kongedømme i Jerusalem og regjerte der; for han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon.
14 Palungthin hoiah Angraeng to pakrong ai pongah, kasae hmuen to a sak.
Han gjorde hvad ondt var; for han vendte ikke sitt hjerte til å søke Herren.
15 Rehoboam mah sak ih hmuennawk boih loe, amtong tangsuek hoi boeng khoek to, tahmaa Shemaiah ih cabu, tahmaa Iddo ih acaeng anghumhaih kawng pakuemhaih cabu thungah tarik o na ai maw? Rehoboam hoi Jeroboam loe hing thung misa ah oh hoi poe.
Alt hvad som er å fortelle om Rehabeam, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i profeten Semajas og seeren Iddos krønike, der hvor ættetavlene er optegnet. Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.
16 Rehoboam loe ampanawk khaeah anghak moe, David vangpui ah aphum o. Anih zuengah a capa Abijah mah prae to uk.
Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Abia blev konge i hans sted.
