< 1 Siangpahrang 14 >
1 To nathuem ah Jeroboam capa Abijah loe ngannat.
På den tid blev Abia, Jeroboams sønn, syk.
2 Jeroboam mah a zu khaeah, Angthawk loe, nang loe kai ih zu ni, tiah kaminawk mah panoek o han ai ah na krang to angthlaeng ah loe, Shiloh ah caeh ah; kai loe hae kaminawk ukkung siangpahrang ah om tih, tiah taphong tahmaaa Ahijah loe to vangpui ah oh.
Da sa Jeroboam til sin hustru: Stå op og forklæ dig, så ingen kan se at du er Jeroboams hustru, og gå så til Silo! Der bor profeten Akia, han som sa om mig at jeg skulde bli konge over dette folk.
3 Takaw kae hato, karoem takaw hoi khoitui pailang maeto sin ah loe, anih khaeah caeh ah; nawkta loe kawbangmaw om tih, tiah anih mah na thui tih hmang, tiah a naa.
Ta med dig ti brød og nogen kaker og en krukke med honning og gå inn til ham! Han vil si dig hvorledes det skal gå med gutten.
4 A thuih pae ih lok baktih toengah, Jeroboam zu mah sak; angthawk moe, Shiloh ah Ahijah im ah caeh.
Og Jeroboams hustru gjorde så; hun stod op og gikk til Silo og kom til Akias hus. Men Akia kunde ikke se; for hans øine var stive av alderdom.
5 Toe Angraeng mah Ahijah khaeah, Khenah, anih ih capa loe ngannat pongah, a capa kawng dueng hanah Jeroboam ih zu nang khaeah angzo tih, anih ih caa kawbangmaw om tih, tiah nang mah thui paeh, anih loe nang khaeah nongpata kalah baktiah angsah tih, tiah a naa.
Men Herren hadde sagt til Akia: Nu kommer Jeroboams hustru for å høre hvad du vil si om hennes sønn, for han er syk; så og så skal du si til henne; men når hun kommer, vil hun late som hun er fremmed.
6 To pongah thok taeng ih khok tangkan atuen to Ahijah mah thaih naah, Jeroboam zu angzo ah; tipongah kalah nongpata baktiah nang sak loe? Nang khaeah tamthang kasae thuih han ka tawnh.
Da nu Akia hørte lyden av hennes fottrin i døren, sa han: Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er fremmed? Det er pålagt mig å forkynne dig et hårdt budskap.
7 Jeroboam khaeah caeh loe, Israel Angraeng Sithaw mah, Kaminawk thung hoiah nang hae kang qoih moe, kaimah ih Israel kaminawk ukkung ah kang toengh tahang,
Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ophøiet dig midt iblandt folket og satt dig til fyrste over mitt folk Israel
8 David imthung takoh hoi prae to ka tapraek moe, nang hanah kang paek; toe nang loe ka tamna David baktiah na om ai; anih mah loe ka paek ih loknawk to pakuem moe, poekhaih palungthin boih hoiah ka hnukah bang; ka mikhnuk ah katoeng hmuen khue ni a sak;
og revet riket fra Davids hus og gitt dig det, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte mig av alt sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øine;
9 nang loe na hmaa ah kaom kaminawk boih pongah nung kue kasae hmuen to na sak; nangmah hanah kalah sithawnawk, krangnawk to na sak; palung nang phuisak moe, kai hae na hnukbangah nang vah;
men du har båret dig verre at enn alle de som har vært før dig, og er gått avsted og har gjort dig andre guder og støpte billeder og således vakt min harme, og du har kastet mig bak din rygg:
10 to pongah khenah, Jeroboam imthung takoh ah sethaih ka phaksak han; misong hoi kaloih kami thui ai ah, Israel ah kaom Jeroboam ih acaeng nongpanawk to ka hum boih han; kami mah hmai hoiah maitaw aek thlaek baktih toengah, kanghmat Jeroboam ih imthung takoh tamit boih ai karoek to, hmai hoiah ka thlaek han.
Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel, og jeg vil feie efter Jeroboams hus, som en feier skarnet bort, inntil det er aldeles ute med ham.
11 Vangpui thungah kadueh Jeroboam ih kaminawk loe, uinawk mah caa o tih; taw ah dueh kaminawk loe, van ih tavaanawk mah caa o tih, tiah Angraeng mah thuih boeh.
Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære; for så har Herren talt.
12 Nang doeh im ah amlaem lai ah; vangpui thungah na phak naah, nawkta to dueh tih.
Stå nu du op og gå hjem! Så snart dine føtter treder inn i byen, skal barnet dø.
13 Israel kaminawk boih mah anih to qah o haih ueloe, aphum o tih; Jeroboam imthung takoh ah to nawkta khue ni aphum o tih; Jeroboam imthung takoh thungah anih nui khue ah ni, Israel Angraeng Sithaw mah kahoih hmuen to hnuk.
Og hele Israel skal holde sørgehøitid over ham, og de skal begrave ham; han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus hos hvem det fantes noget som Herren, Israels Gud, hadde velbehag i.
14 To na niah Jeroboam imthung takoh amrosak hanah, Angraeng mah angmah hanah Israel ukkung siangpahrang to tacawtsak tih; natuek naah maw tacawtsak tih? Vaihi roe ah om tih.
Men Herren skal opreise sig en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den samme dag. Dog, hvad sier jeg? Allerede nu er det skjedd.
15 Asherah krangnawk to a sak o moe, Angraeng to palungphui o sak pongah, tui thungah anghuen sakrungkung baktih toengah, Angraeng mah Israel to bop tih; ampanawk khaeah paek ih prae kahoih thung hoiah Israel to tangzun hoiah aphongh uloe, vapui zaeh ah amhet o boih tih.
Og Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som vugger hit og dit i vannet, og han skal rykke Israel op av dette gode land som han gav deres fedre, og strø dem omkring hinsides elven, fordi de har gjort sig Astarte-billeder og vakt Herrens harme.
16 Israel kaminawk zaesakkung, Jeroboam ih zaehaih pongah, Israel kaminawk to pahnawt tih boeh, tiah lok ang thuih, tiah thui paeh, tiah a naa.
Og han skal gi Israel i fiendevold for de synders skyld som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre.
17 To naah Jeroboam ih zu loe angthawk moe, Tirhzah vangpui ah caeh; im thok to a cawh naah, nawkta to duek;
Da stod Jeroboams hustru op og gikk sin vei og kom til Tirsa; i det samme hun trådte på husets dørtreskel, døde gutten.
18 anih to aphum o moe, a tamna tahmaaa Ahijah khaeah Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, Israel kaminawk boih mah anih to qah o haih.
Og de begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøitid over ham efter det ord som Herren hadde talt ved sin tjener, profeten Akia.
19 Jeroboam siangpahrang ah oh nathung sak ih hmuennawk, misatukhaih hoi a ukhaihnawk loe, khenah, Israel siangpahrangnawk ih ahmin pakuemhaih cabu thungah tarik o.
Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om hans kriger og om hans regjering, det er opskrevet i Israels kongers krønike.
20 Jeroboam loe saning pumphae hnetto thung siangpahrang ah oh pacoengah, ampanawk khaeah anghak; anih zuengah a capa Nadab to siangpahrang ah oh.
Den tid Jeroboam var konge, var to og tyve år; så la han sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab blev konge i hans sted.
21 Solomon capa Rehoboam loe Judah prae siangpahrang ah oh, anih loe saning quipalito pacoeng, saningto oh boeh. Angraeng angmah ih ahmin suek hanah, Israel acaengnawk boih thungah a qoih ih, Jerusalem vangpui ah saning hatlaisarihto siangpahrang ah oh; anih ih amno loe Ammon kami, Naamah.
Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda; han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der; hans mor hette Na'ama og var fra Ammon.
22 Judah loe Angraeng mikhnuk ah kahoih ai hmuen to sak; nihcae loe ampanawk mah sak ih zaehaih pong kanung kue zaehaihnawk to sak o pongah, Angraeng to palungphui o sak.
Og Juda gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og med de synder de gjorde, egget de ham til nidkjærhet mere enn deres fedre hadde gjort.
23 Nihcae loe kasang ahmuennawk, krangnawk hoi Asherah kranggnawk to, mae sang hoi kahing thingkungnawk tlim boih ah sak o.
Også de bygget sig offerhauger og gjorde sig støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre;
24 Prae thungah nongpa hoi nongpa zae sakhaih to oh; Angraeng mah Israel kaminawk hmaa ah haek pae ih kaminawk mah sak o ih panuet thok hmuennawk to nihcae mah sak o toeng.
der var endog tempel-bolere i landet; de tok efter de vederstyggelige skikker hos alle de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
25 Rehoboam siangpahrang ah ohhaih saning pangato haih naah, Izip siangpahrang Shishak mah Jerusalem to tuk;
Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem.
26 anih mah Angraeng imthung ih hmuennawk hoi siangpahrang im ih hmuennawk to lak boih; Solomon mah sui hoiah sak ih aphawnawk, hmuenmae congcanawk doeh lak boih.
Og han tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre.
27 To pongah Rehoboam siangpahrang mah sui hoiah sak ih aphawnawk zuengah sumkamling aphawnawk to sak moe, siangpahrang im khongkha katoep misatuh ukkung ban ah paek.
Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;
28 Siangpahrang Angraeng imthungah akun kruek, khongkha toep kaminawk mah to aphaw to sinh o; to pacoengah misatoep kaminawk ohhaih ahmuen ah suek o let.
og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, bar drabantene dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen.
29 Rehoboam siangpahrang ah oh nathung kaom hmuennawk hoi a sak ih hmuennawk boih loe, Judah siangpahrangnawk ahmin pakuemhaih cabu thungah tarik o na ai maw?
Hvad som ellers er å fortelle om Rehabeam og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.
30 Rehoboam hoi Jeroboam loe hing thung misa angtuk hoi.
Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.
31 To pacoengah Rehoboam loe ampanawk khaeah anghak moe, David vangpui ah aphum o. Amno ih ahmin loe Naamah, Ammon kami ah oh. To pacoengah anih zuengah a capa Abijam to siangpahrang ah oh.
Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon. Hans sønn Abiam blev konge i hans sted.