1 Dungkrhoekhaih 28
1 David mah Israel angraengnawk boih, acaeng zaehoikung, siangpahrang toksah misatuh angraengnawk, sangto hoi cumvaito ukkung misatuh angraengnawk, hmuenmaenawk boih khenzawnkung, siangpahrang hoi a capanawk ih hmuenmae khenzawnkung, siangpahrang imthung ah toksah angraengnawk, thacak kaminawk hoi misahoih misatuh kaminawk boih Jerusalem ah nawnto amkhuengsak.
Og David kalla i hop alle Israels hovdingar til Jerusalem, ættarhovdingarne, hovdingarne yver herskifti som tente kongen, og hovudsmennerne yver tusund og yver hundrad, og tilsynsmennerne yver all eiga og buskapen åt kongen og sønerne hans, og dertil hirdmennerne og kjemporne og alle djerve hermenner.
2 David siangpahrang loe angdoet moe, Kam nawkamya hoi kaimah ih kaminawk, ka lok hae tahngai oh; aicae Sithaw khok koenghaih hoi Angraeng lokkamhaih thingkhong suekhaih im sak hanah poekhaih ka tawnh pongah, im sak hanah kam sak coek boeh;
Og kong David reis upp og sagde: «Høyr på meg, brørne mine, og folket mitt! Eg hadde tenkt meg til å byggja eit hus til kvilestad for Herrens sambandskista og for fotskammelen åt vår Gud, og eg hadde rådt meg byggjevyrke.
3 toe Sithaw mah kai khaeah, Nang loe misatuh kami hoi athii palongh kami ah na oh pongah, Ka hmin hanah nang mah im na sah mak ai, tiah ang naa.
Men Gud sagde til meg: «Du skal ikkje byggja eit hus for namnet mitt; for du er ein hermann og hev rent ut blod.»
4 Toe Israel Angraeng Sithaw mah, Israel siangpahrang ah oh poe hanah, kam pa ih imthung takoh boih thung hoiah kai hae ang qoih boeh; zaehoikung ah oh hanah anih mah Judah to qoih boeh; Judah imthung takoh thung hoiah kam pa imthung takoh to a qoih; kam pa ih capanawk thung hoiah kai hae Israelnawk boih ukkung siangpahrang ah ang paek.
Men Herren, Israels Gud, valde like vel meg ut or heile farsætti mi til å vera konge yver Israel i all æva; for Juda valde han ut til å vera fyrste, og or Judas hus min fars hus, og millom sønerne åt far min hadde han hugnad i meg, og gjorde meg til konge yver Israel.
5 Ka capanawk boih thungah, (Angraeng mah kai hanah pop parai capa ang paek), Angraeng ukhaih prae ih angraeng tangkhang nuiah anghnut moe, Israel to uk hanah ka capa Solomon to a qoih boeh;
Og av alle sønerne mine - for Herren hev gjeve meg mange søner - valde han ut Salomo, son min, til å sitja i Herrens kongsstol yver Israel.
6 Anih mah kai khaeah, Na capa Solomon mah ni kai ih im hoi longhma to sah tih; anih to ka capa ah ka qoih boeh pongah, kai loe anih ih ampa ah ka om tih.
Og han sagde til meg: «Salomo, son din, er den som skal byggja huset mitt og fyregardarne mine; for honom hev eg kåra ut til son min, og eg skal vera far hans.
7 Vaihniah sak ih baktih toengah, ka paek ih loknawk hoi ka lokcaekhaihnawk to amkhraeng taak ai nahaeloe, a prae to dungzan khoek to ka caksak han, tiah ang naa.
Og eg skal grunnfesta kongedømet hans for all tid, i fall han er stød til å halda bodi og loverne mine liksom no.»
8 To pongah vaihi Israel kaminawk boih mikhnukah, Angraeng hmaa hoi Sithaw hmaa ah amkhueng kaminawk hmaa ah lok kang paek o; na Angraeng Sithaw mah paek ih loknawk to pakrong oh loe pazui oh; to tiah nahaeloe hae prae kahoih hae na toep o ueloe, na caanawk hanah dungzan khoek to qawk ah na paek o thai tih.
Og no segjer eg framfor heile Israel, Herrens lyd, og for vår Gud, som høyrer det: «Haldt alle bodi frå Herren, dykkar Gud, og spør etter deim, so de kann få hava dette gode landet og lata det ganga i arv åt borni dykkar til æveleg tid!»
9 Nang ka capa, Solomon, nam pa ih Sithaw to panoek ah loe, poekhaih boih hoi palungthin tang hoiah anih ih tok to sah ah; Angraeng loe kaminawk boih ih palungthin to pakrong, kami palung thung ih poekhaihnawk to panoek boih; anih to na pakrong nahaeloe, na hnu tih; toe anih to na caeh taak nahaeloe, anih mah nang to dungzan khoek to na pahnawt sut tih.
Og du Salomo, son min, lær å kjenna far din’s Gud, og å tena honom med heilt hjarta og viljug sjæl! For Herren ransakar alle hjarto og skynar alt det som rører seg i tankarne. Um du søkjer Herren, so let han deg finna honom; men vender du deg frå honom, so støyter han deg frå seg for æveleg.
10 Vaihi acoe ah; hmuenciim im sak hanah Angraeng mah nang ang qoih boeh; na thacakhaih hoiah tok to sah ah, tiah a naa.
So sjå deg no fyre; for Herren hev kåra deg ut til å byggja eit hus åt heilagdomen. Ver sterk og tak fat på verket!»
11 To pacoengah im sak han ih krang, impui, hmuenmae suekhaih ahmuennawk, tasa bang ih imkhaannawk, athung bang ih imkhaannawk hoi palungnathaih ahmuen sakhaih dan to a paek;
Og David gav Salomo, son sin, eit bilæte av forhalli og tempelbygnaderne og buderne, yversalarne og innromi og romet åt nådestolen,
12 Angraeng im longhmanawk; ataeng ih imkhaannawk, Sithaw im ih hmuenmae pakuemhaih ahmuennawk, tathlang ih hmuennawk pakuemhaih ahmuennawk sakhaih dan to Muithla mah anih hanah paek boeh.
og eit bilæte av alt det som leika i hugen hans, av tuni åt Herrens hus, og alle kovarne rundt ikring for skattarne som høyrde Guds hus til, og for dei ting som var vigde åt Herren,
13 Qaimanawk hoi Levi acaengnawk tapraekhaih, Angraeng im thungah toksakhaih, Angraeng im thungah patoh han ih laom sabae sakhaihnawk boih doeh a thuih pae.
og fyreskrifter um presteskifti og levitskifti og um all tenesta i Herrens hus, og um alle kjeraldi som skulde brukast ved gudstenesta i Herrens hus,
14 Toksakhaih lah boih baktih toengah, to tiah toksak naah patoh han ih hmuen sak han kangaih sui hoi phoisa to tah moe, a paek;
og um gullet med uppgåva på den gullvegti som kvart kjerald til gudstenesta heldt, og um all sylvkjerald med uppgåva på vegti som kvart kjerald til tenesta heldt.
15 hmaithawk paanghaih sui tungnawk hoi hmai-imnawk sak hanah, kangai zetto sui to tah moe, a paek, to tiah hmaithawk tung hoi hmai-im maeto sak han angaih zetto phoisa to tah moe, a paek.
Og han gav upp vegti på gull-ljosestakarne med gull-lamporne som til høyrde, serskilt for kvar stake og lampa, og vegti på kvar sylvljosestake med lamporne som til høyrde, etter det kvar stake skulde brukast til,
16 Takaw suekhaih sui caboi maeto sak han angaih zetto sui to tah moe, a paek baktih toengah, phoisa caboi maeto sak han angaih zetto sumkanglung to tah moe, a paek;
like eins vegti på gullet til skodebrødsbordi, kvart bord for seg, og sylvet til sylvbordi.
17 moi banghhaih cakoihnawk, kathuk boengloengnawk hoi tui boengloengnawk sak hanah kaciim sui to a paek moe, sui sabae maeto sak han angaih zetto sui to tah moe, a paek baktih toengah, sumkanglung sabae maeto sak han angaih zetto sumkanglung to tah moe, a paek;
Og han gav honom fyreskrifter um gaflarne og skålerne og kannorne av skirt gull, og um gullstaupi og sylvstaupi, og gav upp vegti på kvart gullstaup og sylv staup,
18 hmuihoih thlaekhaih hmaicam sak hanah kaciim sui to tah moe, a paek baktih toengah, pakhraeh atoeng tahang, Angraeng lokkamhaih thingkhong kakhuk, cherubim krang kaom hrangleeng sak hanah, sui to tah moe, a paek.
og um røykjelsealtaret av reinsa gull etter vegt, og eit bilæte av vogni, gullkerubarne som breidde ut vengjerne og hylde Herrens sambandskista.
19 David mah, Angraeng ih ban ka nuiah oh pongah, hae hmuen sak han kamtueng krang, panoek thaihaih to ang paek, tiah thuih.
«Um alt dette, » sagde David, «som skal gjerast etter bilæte, hev Herren rettleidt meg i ei skrift frå si hand.»
20 David mah a capa Solomon khaeah, Thacaksak ah loe, misahoihaih hoiah tok to sah ah; zii hmah loe, palung doeh boengsak hmah; na Angraeng Sithaw, ka Sithaw loe nang khaeah oh; Angraeng ih im sak hanah tok pacoeng ai karoek to anih mah na caeh taak mak ai ueloe, toksak pacoeng ai ah omsak mak ai, tiah a naa.
Og David sagde til Salomo, son sin: «Ver sterk og stød og tak fat på verket; du skal ikkje ræddast og ikkje fæla. For Gud Herren, min Gud, skal vera med deg. Han vil ikkje sleppa deg og slå handi av deg, fyrr det er fullført, alt arbeidet som skal gjerast for tenesta i Herrens hus.
21 Khenah, qaimanawk hoi Levi acaengnawk loe Sithaw im toksak hanah, nang hoi nawnto om o tih; bantok sah kop kaminawk boih mah doeh, hmuen boih sakhaih bangah na bomh o tih; angraengnawk hoi rangpuinawk boih doeh na thuih ih lok baktih toengah om o tih, tiah a naa.
Og sjå, her er alle skifti av prestar og levitar, som skal gjera allskyns tenesta i Guds hus. Og til alt som skal gjerast, hev du hjå deg alle slag folk som er viljuge og hev fenge visdom til alle slag arbeid; dessutan er hovdingarne og alt folket reiduge til alt det du segjer deim fyre.»
