Yobu 29
1 Yobu anapitiriza kuyankhula kwake:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 “Aa! Ndikanakhala momwe ndinalili miyezi yapitayi, masiku amene Mulungu ankandiyangʼanira,
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 pamene nyale yake inkandiwunikira ndipo ndi kuwunika kwakeko ine ndinkatha kuyenda mu mdima!
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Ndithu, masiku amene ndinali pabwino kwambiri, pamene ubwenzi wa Mulungu unkabweretsa madalitso pa nyumba yanga,
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 nthawi imene Wamphamvuzonse anali nane, ndipo ana anga anali atandizungulira mʼmbalimu,
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 pamene popondapo ine panali patakhathamira mafuta a mkaka, ndipo pa thanthwe pamatuluka mitsinje ya mafuta a olivi.
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 “Pamene ndinkapita pa chipata cha mzinda ndi kukhala pa mpando wanga pabwalo,
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 anyamata amati akandiona ankapatuka ndipo anthu akuluakulu ankayimirira;
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 atsogoleri ankakhala chete ndipo ankagwira pakamwa pawo;
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 anthu otchuka ankangoti duu, ndipo malilime awo anali atamatirira ku nkhama zawo.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Aliyense amene anamva za ine anayankhula zabwino zanga, ndipo iwo amene anandiona ankandiyamikira,
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 chifukwa ndinkapulumutsa mʼmphawi wofuna chithandizo, ndiponso mwana wamasiye amene analibe aliyense womuthandiza.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Munthu amene anali pafupi kufa ankandidalitsa; ndinkasangalatsanso mkazi wamasiye.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Chilungamo chinali ngati chovala changa; chiweruzo cholungama ndiye chinali mkanjo ndi nduwira yanga.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Ndinali ngati maso kwa anthu osapenya; ndinali ngati mapazi kwa anthu olumala.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 Ndinali ngati abambo kwa anthu aumphawi; ndinkayimira mlendo pa mlandu wake.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Ndinkawononga mphamvu za anthu oyipa ndi kulanditsa amene anali atagwidwa.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 “Ndinkaganiza kuti, ‘Ndidzafera mʼnyumba yanga, masiku a moyo wanga ali ochuluka ngati mchenga.
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Mizu yanga idzatambalalira ku madzi, ndipo mame adzakhala pa nthambi zanga usiku wonse.
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Ulemerero wanga udzakhala wosaguga mwa ine, ndipo uta wanga udzakhala watsopano nthawi zonse mʼdzanja langa.’
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 “Anthu ankamvetsera zimene ndinkanena mwachidwi, ankadikira atakhala chete kuti amve malangizo anga.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Ndikayankhula, iwo sankayankhulanso; mawu anga ankawagwira mtima.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Ankayembekezera ine monga momwe amayembekezera mvula ndipo ankalandira mawu anga ngati mvula ya mʼmalimwe.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Ndikawasekerera, iwo sankatha kukhulupirira; kuwala kwa nkhope yanga chinali chinthu chamtengowapatali kwa iwowo.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Ndinkawasankhira njira yawo ndipo ndinkawatsogolera ngati mfumu; ndinkakhala ngati mfumu pakati pa gulu lake lankhondo; ndinali ngati msangalatsi pakati pa anthu olira.”
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
