< San Juan 11 >
1 ESTABA entonses malango un taotao, naanña si Lasaro, taotao Betania, un songsong iyon Maria yan si Marta cheluña.
En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta
2 Si Maria uje y pumalae inggüente y Señot, ya jasaosao y adengña ni y gaponiluña, ya y cheluña, as Lasaro, estaba malango.
Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.
3 Manmanago y mañeluña famalaoan guiya güiya ilegñija: Señot, estagüe, ayo y unguaeya esta malango.
De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
4 Ya jajungog si Jesus, ilegña: Este na chetnot ti güiya y para matae, lao para minalag gui as Yuus, para y Lajin Yuus umaonra pot güiya.
Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”
5 Ya jaguaeya si Jesus si Marta yan y cheluña yan si Lasaro.
Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,
6 Anae jajungog, na estaba malango, ayo na tiempo sumagagüe dos dias güije na lugat anae gaegue.
drøyde han ytterligere to dager der han var.
7 Ya despues di este ilegña ni y disipuluña: Nije tafanmalag Judea talo.
Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”
8 Ylegñija nu güiya y disipulo sija: Rabi, pago didide nae maquequechague jao ni Judio sija na unmafagas ni y acho: Ada untalo guato güije?
Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
9 Manope si Jesus: Taya y un jaane dose ora? y jumajanao gui jaane, ti siña matompo, sa manlilie y candet este na tano.
Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
10 Ya y jumajanao an puenge, matompo, sa taya candet guiya güiya.
De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
11 Jasangan estesija, ya despues di este ilegña nu sija: Lasaro, amigonmame maego: ya bae janao para uyayajo gui maegoña.
Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12 Entonses ilegñija nu güiya y disipulosija: Señot, yaguin maego, mauleg jumuyong.
Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
13 Ya jasangan este si Jesus gui tinataeña: sija jajaso na umadingan na dumescansañaeñaejon gui maegoña.
14 Ayo nae si Jesus ilegña claro nu sija: Lasaro, güiya matae.
Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.
15 Magof yo sa taegüe yo güije, pot causa y jamyo, para injenggue; nitafanmalag y ya güiya.
Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
16 Si Tomas, ayo y naanña si Didimo, ilegña nu y otro disipulo sija: ufanmalagjit locue, nije tafanmatae yan güiya.
Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17 Mato si Jesus ya jasoda na estaba cuatro na jaane gui naftan.
Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 Y Betania jijot guiya Jerusalem, buente quince na estadio.
Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
19 Ya megae na Judio sija manmato gui as Marta ya si Maria para uconsuela pot y cheluñija.
Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
20 Entonses si Marta, anae jajungog na si Jesus mamamaela, jajanao güe para urisibe: ya estaba si Maria matatachong gui guima.
Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21 Pot enao si Marta ilegña as Jesus: Señot yaguin mojon gaeguejao güine y chelujo ti umatae.
Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
22 Lao jutungo pago, todo y ungagao si Yuus, ninaejao as Yuus.
Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23 Ylegña si Jesus nu güiya: Ucajulo talo y chelumo.
Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”
24 Si Marta ilegña nu güiya: Guajo jutungo na ucajulo gui quinajulon manmatae gui uttimo na jaane.
Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25 Ylegña nu güiya si Jesus: Guajo y quinajulon manmatae yan y linâlâ; ayo y jumonggue yo, achogja esta matae, ulâlâ talo;
Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
26 Ya todo ayo y lâlâ ya jumonggue yo, ti umatae para todo y tiempo. Unjonggue este? (aiōn )
Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” (aiōn )
27 Ylegña nu güiya: Si Señot, guinin jujonggue na jago ayo na Cristo, Lajin Yuus, güiya na para umamaela gui tano.
”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
28 Anae munjayan jasangan este, mapos ya jaagang gui secreto si Maria cheluña, ilegña: Si Maestro estagüe ya inagagangejao.
Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”
29 Anae jajungog, cajulo gusisija ya jumanao asta guiya güiya.
Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30 (Ya asta pago ti mafato si Jesus gui sengsong, lao gaegue güije na lugat anae si Marta jagas sineda güe.)
Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
31 Entonces y Judiosija na manestaba gui guima yan güiya, y maconsuela güe, anae jalie si Maria cajulo gusisija ya mapos, madalalag güe, pineloñija na ufalag y naftan para utanges güije.
Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
32 Ya si Maria anae mato gui lugat anae estaba si Jesus ya jalie, japodong gui adengña, ya ilegña: Señot yaguin gaeguejao güine ti umatae y chelujo.
Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
33 Anae si Jesus jalie na tumatanges, yan y Judio sija ni manamamamaela yan güiya manatanges, umugong gui espiritu, ya inestotba,
Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
34 Ya ilegña: Mano nae unpolo güe? Ilegñija nu güiya: Señot, maela ya unlie.
”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”
36 Ylegñija entonses y Judio sija: Estagüe, taegüenao jaguflie güe!
De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”
37 Lao palo guiya sija ilegñija: Ti siña este na ubaba y atadog y bachet, fatinas ni este ti umatae?
Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
38 Ya si Jesus jaumugong talo guiya güiya, ya mato gui naftan. Güiya un liyang ya mapoluye un acho gui sanjiloña.
Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39 Ylegña si Jesus: Najanao y acho. Si Marta, chelun y matae, ilegña nu güiya: Señot, mutong esta, sa finatae cuatro na jaane.
Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40 Si Jesus ilegña nu güiya: Ti guinin jusangane jao na guin manjonggue jao, unlie y minalag Yuus.
Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
41 Ayo nae sija janajanao y acho, Ya si Jesus tumalag julo ya ilegña: Tata, grasias junaejao sa guinin unjungog yo.
De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
42 Ya guajo jutungo na siempre unjungungog yo; lao pot y linajyan taotao ni gaegue gui oriyajo, jusangan este, para ujajonggue na jagoyo tumago.
Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”
43 Anae munjayan jasangan este, umaagang ni dangculo na inagang: Lasaro maela juyong.
Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”
44 Entonses ayo y guine matae, jumuyong, magogode dos canaeña yan y adeng nu y bendas; ya y mataña mafalulutan nu y sudario. Ylegña nu sija si Jesus: Pula ya inpilo ya ujanao.
Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
45 Pot este megae na Judio sija na manmato gui as Maria ya jalie y finatinas Jesus, majonggue güe.
Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.
46 Lao guajo guiya sija na manmapos para Fariseo sija, ya jasangane sija y finatinas Jesus.
Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47 Ayo nae y manmagas y mamale yan y Fariseo sija, mandaña ya janaetnon y sinedrio ya ilegñija: Jafa tafatinas? Sa este na taotao mamatitinas megae na señat sija?
Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.
48 Yaguin tapolo taegüenao, todo y taotao manmanjonggue guiya güiya: ya ufanmamaela y Romano sija ya u janajanao y sagata yan y tanota.
Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
49 Lao si Caefas uno guiya sija, güiya magas na pale güije na sacan, mansinangane: Jamyo ti intingo jafa!
En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!
50 Ni injaso na mauleg para jita sa un taotao matae pot y taotao sija, para munga na todo y nasion ufanmalingo.
Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
51 Lao este ti jasangan guine güiyaja; lao güiya y magas na pale güije na sacan ya japrofetisa na si Jesus umatae pot y nasion.
Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,
52 Ya ti pot ayoja na nasion; lao locue para ufandaña gui unoja y famaguon Yuus ni y jagas manmachalapon.
Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.
53 Ya desde ayo na jaane manafaesen entre para sija umapuno.
Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54 Ya si Jesus ti jumajanao gui publico gui entalo Judio sija; lao mapos güije para y tano na jijot gui jalomtano, guiya un siuda na mafananaan Efraim; ya sumaga güe güije yan y disipuluña.
Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
55 Ya y pascuan Judio sija estaba jijot; ya megae gui tano mangajulo guiya Jerusalem antes di pascua para ujanagasgas sija.
Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.
56 Ya manmanaligao as Jesus, ya manadingan entre sija gui templo, ya ilegñija: Jafa jinasonmiyo, nu güiya, ti umamaela gui guipot.
De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”
57 Ya y prinsipin y mamale sija yan y Fariseo manmanae tinago na yaguin jaye tumungo mano nae gaegue, umasangan para inquene güe.
Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.