Roma 7

1 Wala ba kamo mahibalo, mga igsoon kay ang ginasultihan ko karon mao man ang mga nahibalog unsay kasugoan nga ang kasugoan makabuot sa tawo sa panahon lamang nga buhi pa kini siya?

Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.

2 Tungod niini, ang babayeng minyo gipasakop sa kasugoan ngadto sa iyang bana samtang magapabiling buhi ang bana. Apan kon mamatay ang iyang bana, siya mahigawas na gikan sa kasugoan mahitungod sa bana.

La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet.

3 Sumala niini, siya pagaisipon nga mananapaw kon makigpuyo siyag laing lalaki samtang buhi pa ang iyang bana. Apan kon mamatay ang iyang bana, mahigawas na siya sa maong kasugoan, ug kon mamana siyag lain dili siya mananapaw.

Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.

4 Sa ingon usab niana, mga igsoon, kamo nangamatay na ngadto sa kasugoan pinaagi sa lawas ni Cristo, aron maiya kamo sa lain, maiya sa nabanhaw gikan sa mga patay aron managpamunga kita alang sa Dios.

På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt.

5 Kay sa dihang mga lawasnon pa kita, ang atong masal-anon nga mga pangibog, nga gipukaw sa kasugoan, nanaglihok sulod sa mga bahin sa atong mga lawas aron managpamunga kini alang sa kamatayon.

Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden.

6 Apan gipahigawas na kita karon gikan sa kasugoan, mga patay na kita ngadto sa nag-ulipon kanato, aron magaalagad kita diha sa bag-ong kinabuhi sa Espiritu, ug dili sa ilalum sa karaang sinulat nga kalagdaan.

Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.

7 Nan, unsa may atong ikasulti? Nga ang kasugoan mao ang sala? Palayo kana! Ngani, kon dili pa ang kasugoan, dili unta ako makailag sala. Dili unta ako makailag unsay pangibog kon ang kasugoan wala pa mag-ingon, "Dili ka /x magkaibog."

Hva betyr dette? Er Moseloven ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt:”Du skal ikke begjære.”

8 Apan ang sala, sa pagkakitag higayon diha sa sugo, nagbuhat sa tanang matang sa pangibog dinhi sa sulod nako. Kay ang sala mamatay kon mahimulag kini sa kasugoan.

Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.

9 Buhi ako kaniadto sa bulag pa ang kasugoan, apan sa pag-abut na sa sugo ang sala nabuhi ug ako namatay;

Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg.

10 ang maong sugo nga nagsaad ug kinabuhi nasuta nga nagdalag kamatayon alang kanako.

Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død.

11 Kay ang sala, sa pagkakitag higayon diha sa sugo, milimbong kanako ug pinaagi niini mipatay kanako.

Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden.

12 Busa ang kasugoan balaan, ug ang sugo balaan, matarung, ug maayo.

Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.

13 Nan, gidad-an ba diay akog kamatayon niadtong maayo? Palayo kana! Ang sala mao ang naghimog kamatayon dinhi sa sulod nako pinaagi sa maayo, aron ang sala ikapadayag ingon nga sala, ug pinaagi sa sugo mahimo kini nga hilabihan pa gayud sa kamasal-anon nga dili masukod.

Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.

14 Nahibalo kita nga espirituhanon ang kasugoan, apan ako lawasnon ug gikabaligya aron maulipon sa sala.

Vi vet altså at Moseloven kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.

15 Dili ako makasabut sa akong kaugalingong panglihok. Kay dili ako mobuhat sa buot ko untang pagabuhaton; mao hinooy pagabuhaton ko ang butang nga ginadumtan ko.

Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen.

16 Ug kon maoy ginabuhat ko ang butang nga dili ko buot pagabuhaton, uyon ako nga ang kasugoan maayo.

Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt.

17 Sa ingon niana, dili na ako mao ang nagabuhat sa maong butang kondili ang sala nga nagalublob sa sulod nako.

Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!

18 Kay nahibalo ako nga walay maayo nga nagapuyo sa sulod nako, nga sa ato pa, sa sulod sa akong lawas. Ania kanako ang pagtinguha sa maayo, apan dili ako makabuhat niini.

Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke.

19 Kay dili ako mobuhat sa maayo nga gitinguha ko; mao hinooy ginabuhat ko ang dautan nga wala ko tinguhaa.

Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel.

20 Karon, kon maoy ginabuhat ko ang butang nga wala ko tinguhaa, dili na ako mao ang nagabuhat niini kondili ang sala nga nagalublob sa sulod nako.

Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.

21 Tungod niini nakita ko kini ingon nga usa ka balaod, nga sa dihang buot ko nang buhaton ang maayo, ang dautan duol kanako.

Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett.

22 Kay sa kinasuloran sa akong pagkatawo ginakalipay ko ang kasugoan sa Dios,

Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov.

23 apan dinhi sa mga bahin sa akong lawas nakita ko ang laing balaod nga nagapakig-away batok sa balaod sa akong salabutan ug nagahimo kanakong binihag ngadto sa balaod sa sala nga nagalublob sa sulod sa mga bahin sa akong lawas.

Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange.

24 Alaut ako nga tawo! Kinsay mopagawas kanako gikan niining lawasa nga iya sa kamatayon?

Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden?

25 Salamat sa Dios pinaagi kang Jesu-Cristo nga atong Ginoo! Busa, pinaagi sa akong salabutan ang ginaalagaran ko mao ang kasugoan sa Dios, apan pinaagi sa akong lawas ang ginaalagaran ko mao ang kasugoan sa sala.

Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.