Roma 4

1 Unya unsa man ang atong isulti nga nakaplagan ni Abraham, nga atong katigulangan, sumala sa unod?

Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro?

2 Kay kung si Abraham gipakamatarong pa pinaagi sa mga buhat, siya mahimong adunay rason sa pagpanghambog, apan dili sa atubangan sa Dios.

Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud.

3 Tungod kay unsa man ang gisulti sa kasulatan? “Si Abraham mituo sa Dios, ug kini giisip kaniya nga pagkamatarong.”

Hva står det i Skriften? Jo, at”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.

4 Karon alang kaniya nga nagbuhat, ang balos wala giisip nga grasya, apan alang sa kung unsa ang nautang.

Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet.

5 Apan alang kaniya nga wala magbuhat apan hinuon mituo sa usa nga nagmatarong sa dili diosnon, ang iyang pagtuo giisip ingon nga pagkamatarong.

Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet.

6 Si David nagsulti usab ug panalangin ngadto sa tawo nga giisip sa Dios nga matarong bisan walay binuhatan.

Derfor beskriver også kong David hvor lykkelig det mennesket er som uten å fortjene det blir regnet som skyldfri innfor Gud. Han skriver:

7 Siya miingon, “Bulahan kadtong kang kinsang kasal-anan gipasaylo na, ug kansang mga sala gitabonan.

”Lykkelig er den som har fått tilgivelse for sin ulydighet og fått synden sin strøket bort!

8 Bulahan ang tawo nga ang Ginoo wala na mag-isip sa sala.”

Ja, lykkelig er den som Herren ikke lenger anklager for synd.”

9 Unya kining panalangin gipahayag lamang ba niadtong mga tinuli, o usab niadtong dili tinuli? Kay kami moingon, “Ang pagtuo giisip alang kang Abraham nga pagkamatarong.”

Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud.

10 Busa giunsa man kini pag-isip? Sa dihang si Abraham nga natuli na, o sa wala pa natuli? Dili kini sa natuli na, apan sa wala pa natuli.

Når ble han da skyldfri? Var det etter at han hadde blitt omskåret, eller var det før? Svaret er at Gud aksepterte ham før han ble omskåret.

11 Si Abraham nakadawat sa ilhanan sa pagtuli. Kini mao ang usa ka silyo sa pagkamatarong sa pagtuo nga gipanag-iyahan na niya sa dihang siya anaa sa pagkadili tinuli. Ang sangpotan niini nga timailhan mao nga siya nahimong amahan sa tanang mga nagtuo, bisan pa nga sila dili tinuli. Kini nagpasabot nga ang pagkamatarong gilakip alang kanila.

Seremonien med å omskjære alle menn var et tegn på at Abraham ved troen hadde blitt skyldfri innfor Gud allerede før han ble omskåret. Gjennom dette ble han en åndelig far for alle som tror, også om de ikke omskjærer sine sønner.

12 Kini usab nagpasabot nga si Abraham nahimong amahan sa pagkatinuli alang niadtong niabot nga dili lang gikan sa pagkatinuli, apan usab alang niadtong misunod sa lakang sa atong amahan nga si Abraham. Ug kini mao ang pagtuo nga iyang naangkon sa wala pa siya natuli.

Abraham ble også en åndelig far for sitt eget folk som omskjærer sønnene, men han er bare deres åndelige far dersom de har samme slags tro som han hadde før han ble omskåret.

13 Kay dili kini pinaagi sa balaod nga ang saad gihatag ngadto kang Abraham ug sa iyang mga kaliwatan, kini nga saad nga sila mahimong manununod sa kalibotan. Hinuon, kini pinaagi sa pagkamatarong sa pagtuo.

Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham.

14 Kay kung kadtong iya sa balaod mao pa ang mga manununod, ang pagtuo nahimo nga walay sulod, ug ang saad walay pulos.

De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde.

15 Kay ang balaod nagdala sa kapungot, apan kung diin walay balaod, ni walay pagkamasinupakon.

Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den.

16 Tungod niini nga hinungdan kini mahitabo pinaagi sa pagtuo, aron nga kini mahimo pinaagi sa grasya. Isip sangpotan, ang saad sigurado alang sa mga kaliwatan. Ug kining mga kaliwatan naglakip dili lang niadtong nasayod sa balaod, apan usab niadtong gikan sa pagtuo ni Abraham. Kay siya mao ang amahan kanatong tanan,

Derfor er troen det viktigste! Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror.

17 kay sama sa nahisulat, “Gihimo ko ikaw nga amahan sa daghang mga nasod.” Si Abraham anaa sa atubangan sa iyang gisaligan, nga mao, ang Dios, nga naghatag ug kinabuhi sa patay ug gitawag ang mga butang nga wala ngadto sa pagkaanaa.

Gud sier i Skriften:”Jeg har gjort deg til far for mange folk.” I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

18 Bisan pa sa tanang mga kakulian, si Abraham hugot misalig sa Dios alang sa umaabot. Busa nahimo siyang amahan sa daghang mga nasod, sumala kung unsa ang gipangsulti,”... Sa ingon ang mahimo nimong mga kaliwatan.”

Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt:”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”

19 Siya dili huyang sa pagtuo. Si Abraham miila nga ang iyang kaugalingong lawas daw patay na—siya hapit na mag 100 ang panuigon. Iya usab giila ang pagkapatay sa tagoangkan ni Sara.

Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.

20 Apan tungod sa saad sa Dios, si Abraham wala nagduhaduha sa pagkawalay pagtuo. Hinuon, siya nagmalig-on sa pagtuo ug naghatag ug pagdayeg sa Dios.

Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud.

21 Siya bug-os nga kumbinsido nga kung unsa ang gisaad sa Dios, siya gayod makahimo sa pagtuman.

Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det.

22 Busa kini usab naglakip kaniya sa pagkamatarong.

Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.

23 Karon wala kini gisulat alang lamang sa iyang kaayohan, nga kini naglakip lang kaniya.

Sannheten om at han”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham.

24 Nahisulat usab kini alang kanato, niadtong mahimong ihapon, kanato nga nagtuo kaniya nga nagbanhaw kang Jesus nga atong Ginoo gikan sa patay.

Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde.

25 Mao kini ang usa nga gitugyan alang sa atong mga kalapasan ug gibanhaw alang sa atong pagkamatarong.

Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.