Йоан 18
1 Като изговори това, Исус излезе с учениците Си отвъд потока Кедрон, гдето имаше градина, в която влезе Той и учениците Му.
Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i.
2 А и Юда, който Го предаваше, знаеше това място; защото Исус често се събираше там с учениците Си.
Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.
3 И тъй, Юда като взе една чета войници и служители от главните свещеници и фарисеите, дойде там с фенери, факли и оръжия.
Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.
4 А Исус като знаеше всичко, което щеше да Го сполети, излезе и им рече: Кого търсите?
Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte:”Hvem leter dere etter?” De svarte:”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus:”Det er jeg.” Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre.
5 Отговориха Му: Исуса Назарянина. Исус им каза: Аз съм. С тях стоеше и Юда, който Го предаваше.
6 И когато им каза: Аз съм, те се дръпнаха назад и паднаха на земята.
Da Jesus sa:”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.
7 Пак ги попита: Кого търсите? А те рекоха: Исуса Назарянина.
Han spurte på nytt:”Hvem leter dere etter?” De svarte:”Jesus fra Nasaret.”
8 Исус отговори: Рекох ви, че съм Аз; прочее, ако Мене търсите, оставете тия да си отидат;
Da sa Jesus:”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.”
9 (за да се изпълни думата казана от Него: От тия, които си Ми дал, ни един не изгубих).
Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt:”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”
10 А Симон Петър, като имаше нож, измъкна го, удари слугата на първосвещеника, и му отсече дясното ухо; а името на слугата беше Малх.
Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos.
11 Тогава Исус рече на Петра: Тури ножа в ножницата. Чашата, която ми даде Отец, да я не пия ли?
Da sa Jesus til Peter:”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”
12 И тъй, четата, хилядникът и юдейските служители хванаха Исуса и Го вързаха.
Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham.
13 И заведоха Го първо при Анна; защото той беше тъст на Каиафа, който беше първосвещеник през тая година.
Først tok de ham med til Annas, han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året.
14 А Каиафа, беше онзи, който беше съветвал юдеите, че е по-добре един човек да загине за людете.
Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.
15 И подир Исуса вървяха Симон Петър и един друг ученик; и този ученик, като беше познат на първосвещеника, влезе с Исуса в двора на първосвещеника.
Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit.
16 А Петър стоеше вън до вратата; и тъй другият ученик, който беше познат на първосвещеника, излезе та каза на вратарката и въведе Петра.
Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn.
17 И слугинята вратарка казва на Петра: И ти ли си от учениците на Този човек? Той казва: Не съм.
Jenta i porten spurte da Peter:”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte:”Nei, det er jeg ikke.”
18 А слугите и служителите бяха наклали огън, защото беше студено, и стояха та се грееха; а и Петър стоеше с тях и се грееше.
Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.
19 А първосвещеникът попита Исуса за учениците Му и за учението Му.
Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte.
20 Исус му отговори: Аз говорих явно на света, винаги поучавах в синагогите и в храма, гдето всички юдеи се събират, и нищо не съм говорил скришно.
Jesus svarte:”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig.
21 Защо питаш Мене? питай ония, които са ме слушали, какво съм им говорил; ето, те знаят що съм казвал.
Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”
22 Когато рече това, един от служителите, който стоеше наблизо, удари плесница на Исуса и рече: Така ли отговаряш на първосвещеника?
En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa:”Svarer du øverstepresten på denne måten?”
23 Исус му отговори: Ако съм продумал нещо зло, покажи злото; но ако добро, защо ме биеш?
Men Jesus sa:”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”
24 Анна, прочее, Го прати вързан при първосвещеника Каиафа.
Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.
25 А Симон Петър стоеше и се грееше; и рекоха му: Не си ли и ти от Неговите ученици? Той отрече казвайки: Не съм.
Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham:”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa:”Nei, det er jeg ikke.”
26 Един от слугите на първос эяяя?
Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av:”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”
27 И Петър пак се отрече; и на часа изпя петел.
Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.
28 Тогава поведоха Исуса от Каиафа в преторията; а беше рано. Но сами те не влязоха в преторията, за да се не осквернят, та да могат да ядат пасхата.
Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet.
29 Затова Пилат излезе при тях и каза: В какво обвинявате Тоя човек?
Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte:”Hva er det dere anklager denne mannen for?”
30 В отговор му рекоха: Ако не беше Той злодеец, не щяхме да Го предадем на тебе.
De svarte:”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”
31 А Пилат им рече: Вземете Го вие и Го съдете според вашия закон. Юдеите му рекоха: Нам не е позволено да умъртвим никого,
Da sa Pilatus:”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov.” Men de religiøse lederne sa:”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.”
32 (за да се изпълни думата, която рече Исус, като означаваше с каква смърт щеше да умре).
Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.
33 И тъй, Пилат пак влезе в преторията, повика Исуса и му каза: Ти юдейски Цар ли си?
Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte:”Er du jødenes konge?”
34 Исус отговори: От себе си ли казваш това, или други са ти говорили за Мене?
Jesus svarte:”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”
35 Пилат отговори: Че аз юдеин ли съм? Твоят народ и главните свещеници Те предадоха на мене. Какво си сторил?
Pilatus sa:”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”
36 Исус отговори: Моето царство не е от този свят; ако беше царството Ми от този свят, служителите Ми щяха да се борят да не бъда предаден на юдеите. А сега царството Ми не е оттук.
Da svarte Jesus:”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”
37 Затова Пилат Му каза: Тогава, Ти цар ли си? Исус отговори: Ти право казваш, защото Аз съм цар. Аз за това се родих, и за това дойдох на света, да свидетелствувам за истината. Всеки, който е от истината, слуша Моя глас.
Pilatus spurte igjen:”Så du er altså en konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”
38 Пилат Му каза: Що е истина? И като рече това, пак излезе при юдеите и каза им: Аз не намирам никаква вина в него.
Da sa Pilatus:”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa:”Jeg finner ham ikke skyldig i noe.
39 А у вас има обичай да ви пущам по един на пасхата; желаете ли, прочее, да ви пусна юдейския цар?
Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”
40 Тогава те пак закрещяха, казвайки: Не Тоя, но Варава. А Варава беше разбойник.
Men de ropte tilbake:”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.
